Hvem får hunden ved skilsmisse – og kan retten avgjøre det?

Deniz og ektefellen kranglet mer om hunden enn om boligen

Deniz og ektefellen hadde vært sammen i ni år uten barn, men med en labrador de begge elsket høyt. Under skifteforhandlingene brukte de mer tid på å diskutere hvem som skulle få hunden enn på å bli enige om boligen. Begge hadde gått turer med den, begge hadde betalt veterinærregninger, og ingen av dem ville gi seg. Deniz trodde først at en dommer måtte avgjøre dette ut fra hvem hunden «hørte til hos», omtrent som med barn. Slik fungerer det ikke. Ektefellen foreslo delt uke om uke, Deniz ville helst beholde hunden fast med besøk i helgene, og etter tre forsøk på å bli enige satt de begge fast i en konflikt som handlet om mye mer enn en labrador.

Hunden er løsøre, ikke en part med egne rettigheter

I norsk rett regnes kjæledyr som løsøre, altså en formuesgjenstand, uansett hvor sterk følelsesmessig tilknytning familien har til dyret. Det finnes ingen bestemmelser om samvær eller bosted for dyr slik det finnes for barn i barnelova. Er hunden kjøpt sammen mens dere var gift, og ingen av dere har særeie som dekker den, er den i utgangspunktet felleseie som skal med i den vanlige oversikten over eiendeler. Den ene av dere kan da kreve å overta selve hunden gjennom naturalutlegg, mot at verdien kompenseres i resten av oppgjøret, omtrent slik man gjør med et møbel eller en bil begge har brukt. Er hunden derimot kjøpt eller registrert av bare én av dere før forholdet startet, følger den vanlige eiendomsregler helt uavhengig av skiftet, og hører fortsatt til den opprinnelige eieren alene. Har hunden derimot vært registrert med begge som eiere hos veterinæren eller i chip-registeret helt fra starten, må dere regne den som felles selv om bare én av dere sto for det formelle kjøpet den gangen.

Hvem får hunden skilsmisse: slik avgjøres saken når begge vil ha den

Retten legger i praksis mest vekt på formelle eierforhold: hvem som sto som kjøper i kontrakten fra oppdretter eller dyrebutikk, hvem som er registrert som eier i chip-registeret, og hvem som opprinnelig betalte for hunden. Praktiske forhold som hvem som har mest tid til å gå tur, eller hvem hunden reagerer varmest på, teller lite eller ingenting rent juridisk, selv om det ofte oppleves som det viktigste for partene selv. Deniz endte opp med å beholde hunden fordi kvitteringen fra oppdretteren sto i eget navn, mens ektefellen fikk en tilsvarende verdi i annet innbo som kompensasjon.

Kan dere avtale delt «samvær» med hunden?

Ingenting hindrer dere i å skrive en privat avtale om at hunden bor hos den ene, men besøker eller er hos den andre i perioder, omtrent som en praktisk turnusordning. En slik avtale er bindende som en vanlig kontrakt mellom voksne mennesker, og den som bryter den kan i teorien saksøkes for kontraktsbrudd. Det dere derimot ikke kan, er å be retten håndheve en slik ordning på samme måte som samvær med barn, siden loven ikke gir hunden noen selvstendige rettigheter å bygge et slikt krav på. Skal en delt ordning fungere i praksis, er dere avhengige av at begge faktisk vil overholde den, ikke av at loven tvinger dere til det.

Når er hundekonflikten verdt en advokat

For de aller fleste er verdien av en hund liten sammenlignet med boligen, og da er det sjelden verdt å bruke advokat bare på dette spørsmålet. Det endrer seg hvis hunden har betydelig økonomisk verdi, for eksempel en avlshund eller konkurransehund, eller hvis konflikten om hunden i praksis stanser resten av skifteoppgjøret. En kort avklaring hos advokat om eierskap og naturalutlegg koster typisk 1 500 til 3 000 kroner. Er beløpet dere krangler om lavere enn dette, er det verdt å spørre seg om konflikten egentlig handler om noe annet enn hunden. Ofte er det nettopp det: hunden blir symbolet på alt det andre dere ikke har klart å bli enige om, og da løser en advokattime om resten av skiftet mer enn en advokattime om selve dyret noensinne vil gjøre.

Kort oppsummert

• Hvem får hunden skilsmisse avgjøres ut fra eierskap og kjøpsdokumentasjon, ikke ut fra hvem hunden er mest knyttet til.
• En hund kjøpt under ekteskapet regnes som felleseie, og en av dere kan overta den mot å kompensere den andre for verdien.
• Retten legger mest vekt på kjøpskontrakt og registrering i chip-registeret, ikke på hvem som har gått mest tur.
• Dere kan avtale en privat turnusordning for hunden, men den kan ikke håndheves som et samværskrav på samme måte som for barn.
• En advokatvurdering av eierskap til en hund koster typisk 1 500 til 3 000 kroner.