Hvem eier pumpekummen vi deler i hyttefeltet?
Loven har ingen egen regel om hvem som eier en felles pumpekum, så eierskapet avgjøres av avtalen, tillatelsene og det som er bygget og betalt. Er pumpekummen bygget og bekostet av flere eiendommer sammen, eier de den normalt i fellesskap, og da gjelder sameigelova i forholdet mellom dem. Uten annet grunnlag regnes eierne for å ha like stor part (sameigelova § 2). Drift og vedlikehold deles etter partene, mens kostnader som ikke alle har like stor nytte av, fordeles etter nytte (§ 9).
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Loven sier lite om hvem som eier
Det finnes ingen paragraf som svarer på hvem som eier en felles pumpekum. Spørsmålet om felles pumpekum og eierskap må derfor løses ved å se på hva som er avtalt og hva som faktisk er gjort. Utgangspunktet er enkelt: den som har bygget og betalt for noe, eier det normalt, med mindre noe annet er avtalt eller fremgår av dokumentene.
Hvem som eier, har praktisk betydning. Eieren har rett til å bruke kummen, plikt til å vedlikeholde den, og risikoen når den svikter.
Dette avgjør hvem som eier
Start med dokumentene. En tinglyst erklæring eller en avtale fra da hyttefeltet ble bygget, kan si hvem som eier felles anlegg. Utbyggeren kan ha beholdt eierskapet, overført det til en velforening eller et grunneierlag, eller delt det mellom tomteeierne. Byggetillatelsen eller utslippstillatelsen fra kommunen viser ofte hvem som søkte og dermed var ansvarlig.
Finnes ingen slike dokumenter, ser man på hvem som faktisk betalte for kummen og pumpa. Har tre naboer delt regningen for å bygge den, eier de den sammen. Har én eiendom bekostet den alene og de andre senere koblet seg på, er utgangspunktet at den ene eier, men at de andre kan ha forpliktet seg til å bidra. Har de senere betalt en andel av byggekostnaden, kan de ha blitt medeiere.
Hvem som eier, avgjøres ikke av hvor kummen står. Ligger den på en bestemt tomt, men tjener flere, kan den likevel være felles. Retten til å ha den liggende der, bør være sikret ved tinglyst avtale.
Når dere eier i sameie
Eier dere pumpekummen sammen, slik at andelene er regnet i deler, gjelder sameigelova så langt ikke noe annet er avtalt. Når det ikke er grunnlag for noe annet, regnes sameierne for å ha like stor part (§ 2). Hver sameier kan bruke tingen til det den er ment for (§ 3).
Et flertall kan vedta styring og utnytting (§ 4), men ikke noe som gir urimelig kostnad eller gjør tingen om til noe annet. Hver sameier har krav på at kummen holdes forsvarlig ved like (§ 8). Den som må handle raskt for å berge anlegget, kan gjøre det på egen hånd etter å ha rådført seg med de andre, og han kan kreve nødvendige utlegg dekket.
Andelen i en felles pumpekum ligger til eiendommen din. Etter sameigelova § 10 kan en part som ligger til fast eiendom, ikke selges uten eiendommen. Selger du hytta, følger andelen med.
Drift, strøm og utskifting
Faste og nødvendige utgifter bæres av sameierne etter andelene, og det samme gjelder andre vanlige utgifter så langt alle kan få etter måten like stor nytte av dem (§ 9). Kostnader utenom dette fordeles etter nytte. Hvis den ene hytta ligger lavest og sender mest avløp gjennom pumpa, kan det være rimelig å fordele etter bruk, men loven gir ikke noen fast fordelingsnøkkel utover § 9.
Utskifting av en gammel pumpe er et typisk spørsmål der flertallet kan vedta anskaffelsen, så lenge kostnaden ikke er urimelig. Dere bør avtale en vedlikeholdsplan, hvem som betaler strøm, og hvem som bestiller service. Skriv det ned og la hver eier signere.
Vedtekter og en driftsavtale gjør hverdagen enklere. Eierne kan fastsette skrevne vedtekter om styre og møter (§ 6). Les også artikkelen om felles septik i hyttefelt, som ligner på denne situasjonen.
Ansvaret overfor kommunen
I forholdet til forurensningsmyndigheten gjelder en egen regel. Etter forurensningsloven § 24 er eieren av eiendommen som et privat avløpsanlegg først ble anlagt for, ansvarlig for drift og vedlikehold. Forurensningsmyndigheten kan bestemme at andre skal ha ansvaret. Dette er et ansvar overfor myndighetene og styrer ikke hvordan eierne fordeler kostnadene seg imellom.
pumpekummen ved Granlia
I hyttefeltet Granlia bygget utbyggeren i 2004 en pumpekum for avløpet fra seks hytter. Hver hytteeier ble pålagt å betale 25 000 kroner til byggingen. Utbyggeren er borte, og pumpa går i stykker i 2025. Reparasjonen koster 18 000 kroner.
Det finnes ingen tinglyst erklæring om eierskapet. Seks eiendommer har betalt hver sin like del, og de har alle brukt kummen siden. Da er det naturlig å se dem som sameiere med like stor part (§ 2). Reparasjonen deles med 3 000 kroner på hver. Hytteeieren Lars Eide, som oppdaget feilen og bestilte rørleggeren, kan kreve at de fem andre dekker sin del.
Kort oppsummert
- Loven har ingen egen regel om hvem som eier en felles pumpekum, så avtale, dokumenter og hvem som har bekostet den avgjør eierskapet.
- Har flere eiendommer bygget og betalt den sammen, eier de den normalt i sameie, og sameigelova gjelder.
- Uten annet grunnlag regnes eierne for å ha like stor part (§ 2), og faste og vanlige utgifter deles etter partene (§ 9).
- En andel i anlegget følger eiendommen og kan ikke selges alene (§ 10).
- Overfor kommunen er eieren av eiendommen anlegget først ble anlagt for, ansvarlig for drift og vedlikehold (forurensningsloven § 24).
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.