Hvem eier kode og maler jeg hadde laget før oppdraget startet?
Du eier kode og maler du hadde laget før oppdraget startet, og de går ikke over til kunden bare fordi du bruker dem i leveransen. Utenfor arbeidsforhold flytter opphavsretten seg bare hvis dere avtaler det, og en overdragelse gjelder ikke mer enn avtalen klart sier; for datamaskinprogram en arbeidstaker lager i jobben, går retten til arbeidsgiveren (åndsverkloven §§ 67 og 71). Loven har ingen egen regel om materiale du hadde fra før, så avtalen bør skille mellom det og det du lager for kunden. Kode du skrev som ansatt, kan derimot tilhøre arbeidsgiveren din.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva loven sier om det du hadde laget fra før
Vår forklaring — les paragrafene ordrett via lenkeneÅndsverkloven gir opphavsrett til den som skaper et åndsverk (§ 2). Datamaskinprogrammer står uttrykkelig på listen over verk som kan vernes. Det samme gjelder tekster, tegninger, grafiske avbildninger og andre arbeider som er et uttrykk for original og individuell skapende åndsinnsats. Det er altså selve uttrykket som er vernet, ikke ideen eller arbeidsmetoden bak det.
Opphavsretten oppstår hos deg i det du skaper verket. Du trenger ikke registrere noe. Når du senere tar et oppdrag, endrer ikke det på hvem som eier det du allerede har.
Du kan overdra rettighetene helt eller delvis (§ 67 første ledd). Men loven sier også at du ikke skal anses for å ha overdratt mer enn avtalen klart gir uttrykk for (§ 67 annet ledd). Og når du leverer et eksemplar til kunden, for eksempel en kodepakke eller en ferdig mal, overdrar du ikke opphavsretten av den grunn (§ 67 tredje ledd). Du kan lese lovteksten i åndsverkloven § 67.
Slik avgjør du hvem som eier kode før oppdrag
Gå gjennom materialet og sorter det i tre bunker.
Den første bunken er det du har skrevet selv, uten arbeidsgiver, før oppdraget. Det eier du. Her hører biblioteker du har bygget på egen tid, egne regneark og prosjektmaler.
Den andre bunken er det du skrev mens du var ansatt. Åndsverkloven § 71 sier at opphavsretten til datamaskinprogram som en arbeidstaker lager under oppgaver som hører til arbeidsforholdet, eller etter arbeidsgiverens anvisninger, går over til arbeidsgiveren. Det gjelder med mindre noe annet er avtalt. Hadde du en klausul i arbeidsavtalen som sier noe annet, er det den som gjelder. Regelen i § 71 gjelder bare datamaskinprogram, og den gjelder ikke deg som frilanser i oppdraget. Du kan lese den i åndsverkloven § 71.
Den tredje bunken er det andre har laget, for eksempel biblioteker med åpen kildekode, kjøpte skriftsett eller bildebanker. Du eier ikke dette, og bruksretten styres av lisensen som fulgte med. Sjekk at lisensen tillater at du legger det inn i en leveranse til en kunde.
Mal eller åndsverk?
Ikke alt du kaller en mal er et åndsverk. En enkel tabell, et tomt dokument eller et standard kontraktsoppsett er ofte for ordinært til å nå opp til kravet om original og individuell skapende innsats. Da har ingen opphavsrett til det, og kunden kan i utgangspunktet bruke tilsvarende løsninger selv. Er malen derimot et gjennomarbeidet grafisk system, en omfattende kodebase eller en samling tekster med eget uttrykk, er den langt mer sannsynlig vernet.
Loven gir ikke en fast grense for hvor «original» noe må være. Er du i tvil, bør du behandle malen som om den er vernet og regulere den i avtalen.
Hva avtalen bør si om eksisterende materiale
Fordi loven ikke har en regel om materiale du hadde fra før, er det avtalen som må gjøre jobben. Vanlige punkter er:
- en definisjon av «eksisterende materiale» som alt du eide eller utviklet utenfor oppdraget, gjerne med en vedlagt liste
- at du beholder alle rettigheter til det eksisterende materialet
- hvilken bruksrett kunden får til det som er bygget inn i leveransen, for eksempel en ikke-eksklusiv rett til å bruke det i den leverte løsningen
- om kunden har rett til å la andre endre eller videreutvikle koden, ettersom en overdragelse ikke gir endringsrett uten at det er avtalt (§ 68)
- om kunden får kildekode eller bare ferdig kjørbar versjon
Er avtalen taus, må tolkningen avgjøre hva kunden kan bruke leveransen til. Kunden betaler for en løsning som skal virke, og det taler for at han kan bruke den til formålet. Men loven gir ikke et sikkert svar på hvor langt det rekker, og det er nettopp derfor et eget punkt i avtalen er verdt å ha. Hva kunden kan kreve av kildekode, er behandlet i kunden krever kildekode og filer.
Henriks fakturabibliotek
Henrik er frilanser og har i to år utviklet et bibliotek han kaller Fakturamotor. Han har laget det på egen tid, uten arbeidsgiver. Så tar han et oppdrag for Bjørnstad Logistikk AS: 420 timer à 1 150 kroner, til sammen 483 000 kroner uten mva. Han bygger et nytt økonomisystem og bruker Fakturamotor som kjerne.
I avtalen står det at alt som lages spesielt for kunden, overdras til Bjørnstad Logistikk når det er betalt. Under «eksisterende materiale» har Henrik listet opp Fakturamotor og skrevet at han beholder rettighetene, mens kunden får en varig, ikke-eksklusiv rett til å bruke biblioteket som del av systemet.
Et halvt år senere vil Bjørnstad la et annet firma videreutvikle systemet. Det firmaet må endre kode som bygger på Fakturamotor. Siden avtalen ikke sier at kunden kan endre biblioteket, har ikke Bjørnstad rett til det uten Henriks samtykke (§ 68). Henrik kan si ja mot et vederlag, eller han kan bidra selv. Hadde de skrevet inn en endringsrett fra starten, hadde saken vært løst. Det samme gjelder om Henrik hadde skrevet koden til Fakturamotor mens han var ansatt i et firma: da kunne firmaet ha eid den etter § 71, og Henrik hadde ikke hatt noe å tilby.
Kort oppsummert
- Du eier kode og maler du hadde laget før oppdraget, så lenge du ikke har overdratt dem.
- Å levere et eksemplar overdrar ikke opphavsretten, og en overdragelse går ikke lenger enn avtalen klart sier (§ 67).
- Kode skrevet som ansatt kan tilhøre arbeidsgiveren etter § 71, med mindre noe annet er avtalt.
- Loven har ingen egen regel om eksisterende materiale, så avtalen bør definere det og si hva kunden får bruke og endre.
- Hvem som eier kode før oppdraget starter, bør du avklare skriftlig før du leverer noe.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.