På denne siden
På denne siden
Selskap og næring

Hvem eier domenenavnet når byrået har registrert det?

4 min lesetid|varemerkeloven
Kort svar

Det avgjøres av hvem som står som innehaver av domenet hos registeret og av avtalen med byrået. Står byrået som innehaver, er det byrået som formelt rår over domenet, selv om bedriften har betalt for det. Bedriften kan kreve domenet overført hvis avtalen gir den rett til det, og bør alltid kreve å stå som innehaver selv. Avtal i tillegg tilgang til kontoen hos registraren.

Bygger på§ 4varemerkeloven
Gratis vurdering

Står du i en lignende sak?

Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.

Gratis og uforpliktende. Ingenting sendes til en advokat uten at du samtykker.

Hva det vil si å eie et domenenavn

Et domenenavn er ikke en ting du eier som en bil. Domenenavn under .no tildeles av en registerenhet etter privatrettslige regler, og søknader og endringer går gjennom registrarer, altså selskaper som har avtale med registeret (domeneforskriften §§ 3 og 5). Den som står som innehaver, er den som har rettighetene til domenenavnet overfor registeret. Innehaveren bekrefter ved registreringen at navnet ikke krenker andres rettigheter (domeneforskriften § 4).

Når byrået har registrert domenet i eget navn, er det altså byrået som står som innehaver. Det er byrået registeret og registraren forholder seg til når domenet skal fornyes, flyttes eller pekes til en annen nettside. Hvem som eier domenet i praksis, bestemmes derfor av to ting: hvem som står som innehaver, og hva avtalen mellom bedriften og byrået sier.

Hva avtalen med byrået sier

Hvis avtalen sier at byrået registrerer domenet på vegne av bedriften, eller at domenet leveres sammen med nettsiden, har bedriften krav på å bli innehaver. Da har byrået bare stått som en slags mellommann, og det må overføre domenet når bedriften ber om det. Sier avtalen ingenting, må innholdet tolkes ut fra det som var meningen med avtalen. Har bedriften betalt for domenet og bruker navnet sitt som adresse, taler det for at bedriften skal kunne kreve det overført.

Står det i avtalen at byrået beholder domenet, eller at bedriften bare leier det mens den har en driftsavtale, er situasjonen en annen. Da er domenet knyttet til tjenesten, og bedriften kan bli stående uten hvis den sier opp.

Det som ikke står tydelig i avtalen, er vanskelig å kreve senere. Bedriften bør derfor ikke regne med å få mer enn det som står, og skal alltid be om skriftlig bekreftelse på hvem som er innehaver.

Slik får bedriften domenet over i eget navn

Be først skriftlig om å bli innehaver og om et dokument som viser at registreringen er gjort på vegne av bedriften, hvis det er tilfellet. Registraren har en prosedyre for bytte av innehaver, og byrået må normalt være med på den. Oppgi bedriftens navn og organisasjonsnummer, og sett en rimelig frist.

Be også om tilgang til kontoen hos registraren, eller om at domenet flyttes til en registrar bedriften selv har konto hos. Det gjør at bedriften slipper å be om hjelp hver gang noe skal endres.

Har byrået krav på betaling for registreringsavgifter eller utlegg, kan det kreve det dekket. Det gir likevel ikke rett til å holde tilbake domenet utover det avtalen tillater.

Hvis byrået nekter

Nekter byrået å overføre domenet, er det i utgangspunktet en avtaletvist. Bedriften kan sende et skriftlig krav om oppfyllelse og, om nødvendig, bringe saken inn for forliksrådet. Domeneklagenemnda behandler klager om at et navn er registrert i strid med egenerklæringen og tredjepersoners rettigheter (domeneforskriften § 7). Har bedriften egne rettigheter til navnet, for eksempel som foretaksnavn eller varemerke (varemerkeloven § 4), kan en slik klage være et alternativ. Men en vanlig uenighet om hvem som skal stå som innehaver etter en avtale, er ikke det samme som at navnet krenker rettigheter, så utfallet er uvisst. Frister gjelder, så vent ikke lenge. Hvordan nemnda arbeider, er omtalt i artikkelen om domenetvist og Domeneklagenemnda.

Eksempel

Hilde og fysioterapipraksisen

Hilde driver en fysioterapipraksis og lot byrået Nettvev lage nettside i 2021. Byrået registrerte hildefysio.no og fakturerte 400 kroner i året i domeneavgift sammen med hostingen. I 2026 vil Hilde bytte byrå fordi siden er gammel.

Nettvev svarer at domenet står i byråets navn og at de må ta 4 500 kroner for å «frigi» det. Hilde finner avtalen. Der står at byrået leverer «nettside med domene i kundens navn». Hun skriver til Nettvev og viser til avtalen, krever bytte av innehaver innen to uker og tilbyr å betale skyldige domeneavgifter.

Nettvev bytter innehaver til Hildes praksis, og Hilde overfører domenet til registraren hun bruker selv. Byrået får betalt det som står på fakturaene, men ikke de 4 500 kronene. Uten det avtaleordet hadde Hilde stått svakere, og hun hadde måttet forhandle.

Slik unngår bedriften problemet

Sørg for at domenet registreres i bedriftens navn og med organisasjonsnummeret fra første dag. Be om kopi av registreringsbekreftelsen. Legg inn i avtalen med byrået at domenet alltid skal stå i bedriftens navn, og at byrået må hjelpe til med overføring uten ekstra kostnad hvis samarbeidet slutter. Hold selv oversikt over når domenet skal fornyes, og sørg for at fakturaen og e-postvarslene går til en adresse bedriften kontrollerer. Da mister du ikke domenet fordi en e-post havnet hos en tidligere kontaktperson.

Kort oppsummert

  • Hvem som eier domenenavnet når byrået har registrert det, avgjøres av hvem som er innehaver hos registeret og av avtalen.
  • Står byrået som innehaver, har byrået formelt kontrollen, selv om bedriften har betalt.
  • Hvis avtalen sier at domenet skal leveres i bedriftens navn, kan bedriften kreve bytte av innehaver.
  • Be om overføring skriftlig, sett en frist og krev tilgang til kontoen hos registraren.
  • Registrer fremtidige domener i bedriftens eget navn fra første dag.
Gratis vurdering

Er saken din litt annerledes?

Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.

Gratis og uforpliktende. Ingenting sendes til en advokat uten at du samtykker.

Usikker på hvordan dette slår ut for deg? Saken din kan være mer spesiell enn et standardsvar. Få saken vurdert gratis →
Relaterte artikler
Gratis vurdering av din sak