Hvem må bevise hva som ble avtalt muntlig?

Retten veier alle bevisene samlet

Tvisteloven § 21-2 sier at retten fastsetter ved en fri bevisvurdering det saksforholdet avgjørelsen skal bygge på. Det finnes altså ikke en liste over hvilke bevis som teller mest. Et vitne, en melding, en bankoverføring og de to partenes egne forklaringer veies sammen.

Loven gir også partene rett til å føre de bevisene de ønsker, med noen unntak. Det står i tvisteloven § 21-3. Du kan med andre ord legge fram nesten alt som kaster lys over saken, og du trenger ikke å spørre om lov først.

I en muntlig avtale er det sjelden ett eneste bevis som avgjør alt. Poenget er at ulike spor peker i samme retning.

Hvem må vise hva

Hovedregelen er enkel: den som gjør et krav gjeldende, må godtgjøre grunnlaget for kravet. Krever du 30 000 kroner tilbake fordi du lånte dem ut, må du kunne vise at lånet ble gitt og at det skulle betales tilbake. Er det omtvistet om dere ble enige om en pris, må den som påstår en bestemt pris, kunne gjøre det sannsynlig.

Motparten kan på sin side ha noe å bevise. Hvis han sier at pengene var en gave, er det han som påstår at gaven ble gitt. Hvis han sier at gjelden er betalt, er det han som må vise betalingen. Bevisbyrden flytter seg altså med hvem som påstår hva.

Beviskravet er vanligvis at påstanden må fremstå som mer sannsynlig enn motpartens. Retten trenger ikke være helt sikker. Er sakene helt jevnt, taper den som hadde bevisbyrden.

Hva som kan telle som bevis for en muntlig avtale

Bevis kommer i mange former, og det som virker uviktig i dag, kan bli viktig senere.

• bankoverføringer og kontoutskrifter, særlig med tekst som forklarer hva beløpet gjelder
• meldinger, e-poster og chat der motparten refererer til avtalen
• vitner som var til stede, eller som motparten fortalte om avtalen til
• annonser, bilder og annet som viser hva som ble lovet
• tidligere handlinger som passer med avtalen, for eksempel at motparten allerede har betalt en delbetaling

Partens egen forklaring er også bevis. Retten legger vekt på om forklaringen er detaljert, konsistent og passer med resten. Ligger det i saken at en av partene har endret historien sin underveis, svekker det troverdigheten.

Hvordan en e-post fra selgeren vurderes i forliksrådet, er gjennomgått i er en e-post fra selgeren gyldig bevis i forliksrådet.

Slik bygger du saken når ingenting er skrevet

Start med å samle alt som finnes, før du sender noe til motparten. Skriv ned for egen del hva som ble sagt, når og hvor, mens du husker det. Notatet er ikke et bevis i seg selv, men det hjelper deg å forklare deg presist senere.

Skriv så til motparten og beskriv avtalen slik du forstår den. Et svar som ikke protesterer, eller som bekrefter deler av det, gir deg ny støtte. En melding som bare sier «Det var ikke det vi ble enige om», uten å si hva som i så fall ble avtalt, kan også brukes i en sak.

Når du fører saken i forliksrådet eller tingretten, må du selv si fra hvilke bevis du vil bruke, og legge dem fram. Retten ser ikke etter bevis på egen hånd i vanlige pengekrav mellom privatpersoner. Hvordan bevisbyrden fungerer i et annet område, kan du se i bevisbyrde i en mangelsak. Der er prinsippet det samme: den som krever noe, må vise grunnlaget.

En siste ting: ikke vent for lenge. Vitner glemmer, meldinger slettes og telefoner byttes. Er kravet først gammelt, kan det også være foreldet, og da hjelper heller ikke gode bevis.

Kort oppsummert

• Den som krever noe på grunnlag av en muntlig avtale, må vise at avtalen finnes og hva den gikk ut på.
• Retten gjør en fri bevisvurdering etter tvisteloven § 21-2 og legger til grunn det som virker mest sannsynlig.
• Meldinger, bankoverføringer, vitner og partsforklaringer kan alle brukes som bevis for en muntlig avtale.
• Bevisbyrden flytter seg med hvem som påstår hva: den som sier at pengene var en gave, må kunne forklare det.
• Samle bevis tidlig og be motparten bekrefte avtalen skriftlig.