Hvem betaler når felles vannledning fryser i stykker?
Når en felles vannledning går i stykker av frost, avgjør avtalen mellom eierne først hvem som betaler. Finnes det ingen avtale og ledningen eies i sameie, deles faste og nødvendige utgifter etter eierandelene (sameigelova § 9). Hvis en av eierne har skylden, for eksempel ved å stenge ned huset uten å sikre ledningen mot frost, kan han bli pålagt å dekke kostnaden selv etter vanlige erstatningsregler. Frostskade på ledningen kan også være dekket av en forsikring.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Frostskade på felles vannledning: avtalen går foran loven
Frostskade på en felles vannledning har ingen egen lovregel. Start med å finne ut om eierne har en avtale, vedtekter eller en tinglyst erklæring som sier hvem som skal vedlikeholde ledningen og betale når den svikter. Slike dokumenter finnes ofte i boligfelt og hyttefelt der en utbygger har lagt ledningen.
Står det ingenting om frostskade, må du først finne ut hvem som eier ledningen. Det er ikke alltid én ledning med én eier. Noen ganger eier hver av dere strekningen på egen tomt, og andre ganger eier dere hele ledningen i fellesskap.
Når ledningen eies i fellesskap
Eier dere ledningen i sameie, regnet i andeler, gjelder sameigelova så langt ikke noe annet er avtalt. Faste og nødvendige utgifter bæres av sameierne etter andelene, og det samme gjelder andre vanlige utgifter så langt alle kan få etter måten like stor nytte av dem (§ 9). Andre kostnader fordeles etter nytten. Andelen er lik for alle når ingenting annet er avklart (§ 2).
Hver sameier har krav på at tingen holdes forsvarlig ved like (§ 8). Han kan også på egen hånd gjøre det som trengs for å berge den fra skade eller ødeleggelse, men skal først rådføre seg med de andre hvis det kan gjøres uten opphold og uten særlig kostnad. Han kan regne seg en rimelig lønn for arbeidet, og nødvendige utlegg har han krav på å få igjen. En sameier som en kald natt reparerer et sprukket rør for å stanse vannlekkasjen, kan altså kreve at de andre betaler sin del.
Flertallet kan vedta hvordan sameiet skal styres og utnyttes, for eksempel at ledningen skal graves dypere eller isoleres, men ikke noe som gir urimelig kostnad (§ 4).
Når hver eier sin strekning
Eier hver av dere sin del av ledningen på egen tomt, har loven ingen egen regel om hvem som betaler for frostskade. Det naturlige utgangspunktet er at eieren av den delen som sprakk, bærer kostnaden for den, med mindre avtalen sier noe annet.
Er det uklart hvor skaden sitter, eller hvem som eier den delen av ledningen, kan en rørlegger påvise stedet og skrive ned funnet før noen betaler.
Når en av eierne har skyld
Har en av eierne forårsaket frostskaden, kan han bli ansvarlig overfor de andre. Typiske situasjoner er at noen har slått av varmen i en hytte og latt vannet stå på rørene, eller at en ledning er lagt grunnere enn avtalt. Reglene bygger på at den som uaktsomt forårsaker skade, må erstatte den.
Dokumenter hvem som hadde ansvar for stengning, varme og tilsyn. Det er ofte tvil om dette. Dere kan lese mer om skyldvurderingen i artikkelen om vannskade.
Forsikring og regress
Har en av eierne forsikring som dekker frostskade, kan skaden bli dekket der. Om frostskade på rør i grunnen er dekket, avhenger av vilkårene, så les dem. Betaler et forsikringsselskap, kan selskapet kreve regress hos den ansvarlige skadevolderen så langt skadelidte kunne krevd erstatning (skadeserstatningsloven § 4-3). Etter § 4-2 kan skadelidte, så langt skaden kan kreves dekket av forsikring, bare kreve erstatning fra skadevolderen ved forsett eller grov uaktsomhet, eller når skaden er voldt i hans yrke eller næringsvirksomhet. Det betyr at forsikring ofte tar støyten, og at kravet mellom private eiere bare overlever ved grov skyld. Den delen forsikringen ikke dekker, for eksempel egenandelen, kan du fortsatt kreve fra den ansvarlige.
Tove, Reza og rørbruddet i hyttefeltet
Tove Hansen og Reza Karimi eier hver sin hytte som er koblet til en felles vannledning på 60 meter fra en borebrønn. De har ingen skriftlig avtale. En kald januarnatt sprekker røret ved overgangen til Rezas tomt, og vannet renner i flere timer før Tove oppdager det. Reparasjonen kommer på 14 000 kroner.
Eier de ledningen i sameie, regnet i like andeler, deler de kostnaden med 7 000 kroner på hver. Tove, som oppdaget lekkasjen og stengte vannet, har rett på å få nødvendige utlegg dekket. Viser det seg at Reza hadde slått av strømmen i hytta og aldri tømt ledningen den høsten, og at Tove hadde bedt ham gjøre det, kan Tove kreve at han bærer mer av kostnaden. Hadde skaden i stedet vært dekket av forsikringen til en av dem, hadde selskapet utbetalt, og regress mot den andre hadde krevd grov uaktsomhet eller forsett.
Kort oppsummert
- Avtalen mellom eierne avgjør først hvem som betaler når en felles vannledning frost skader.
- Frost på en felles vannledning løses først etter avtalen. Eies ledningen i sameie, deles faste og nødvendige utgifter etter andelene (sameigelova § 9).
- En sameier kan på egen hånd gjøre det som trengs for å berge ledningen og kreve nødvendige utlegg dekket (§ 8).
- Har en av eierne skyld i skaden, kan han måtte dekke kostnaden selv.
- Forsikring kan dekke skaden, og regress mot en privat skadevolder krever normalt grov uaktsomhet.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.