Hovedregelen er at den som er ansvarlig for skaden, dekker egenandelen på forsikringen som brukes for å utbedre den. Er det du som andelseier som har forårsaket skaden gjennom manglende vedlikehold eller uaktsomhet, er det normalt du som må dekke egenandelen — selv om det er borettslagets bygningsforsikring som benyttes til selve utbedringen. Skyldes skaden derimot forhold borettslaget har ansvar for, eller er årsaken uklar og felles, dekker borettslaget egenandelen selv.
Egenandel følger ansvaret, ikke hvem som melder skaden
Det er lett å tro at den som melder en skade til forsikringsselskapet, automatisk også blir sittende med egenandelen. Slik fungerer det ikke. Egenandelen følger normalt ansvarsforholdet: den som har forårsaket skaden, eller hvis bygningsdel som er årsaken, er også den som til syvende og sist bør dekke egenandelen — uavhengig av hvem som praktisk meldte saken inn.
Typiske eksempler på fordelingen
Skade forårsaket av andelseier: Sprekker en vaskemaskinslange fordi den var gammel og aldri ble byttet, og vannet skader gulv og vegger i boligen, kan borettslagets bygningsforsikring brukes til å utbedre de bygningsmessige delene. Fordi årsaken ligger hos andelseieren selv — manglende vedlikehold av eget utstyr — vil andelseieren normalt måtte dekke egenandelen på forsikringen som brukes.
Skade forårsaket av felles bygningsdel: Sprekker derimot en felles stigeledning i sjakten og forårsaker tilsvarende vannskade, er det borettslaget som er ansvarlig, og borettslaget dekker da egenandelen selv, som en del av felleskostnadene.
Skade fra naboen: Er skaden forårsaket av et forhold i naboens bolig, som beskrevet i artikkelen om vannlekkasje fra naboen, er det naboen — eller naboens forsikring — som normalt dekker egenandelen på den forsikringen som benyttes for å utbedre skaden hos deg.
Hva med tvil om hvem som er ansvarlig?
I mange saker er ikke ansvarsforholdet opplagt før årsaken er undersøkt av en fagperson. I slike tilfeller er det vanlig at forsikringsselskapet betaler ut skaden først, for deretter å avklare internt — eller med andelseierens eget forsikringsselskap — hvem som til slutt skal bære egenandelen og eventuelle andre kostnader. Er årsaken umulig å fastslå med sikkerhet, eller skyldes den en kombinasjon av flere forhold, kan borettslaget og andelseieren i noen tilfeller ende opp med å dele kostnaden, avhengig av hva som fremstår rimelig etter en konkret vurdering.
Regressoppgjør mellom forsikringsselskaper
Når to ulike forsikringer er involvert — for eksempel borettslagets bygningsforsikring og en andelseiers innboforsikring — er det vanlig at selskapene gjør opp seg imellom gjennom et regressoppgjør, uavhengig av hvem som opprinnelig meldte skaden. Dette innebærer at det selskapet som først dekket skaden overfor den skadelidte, kan kreve hele eller deler av beløpet tilbake fra det selskapet som til syvende og sist anses ansvarlig, basert på hvem sin forsikringstaker som forårsaket skaden. Som andelseier trenger du normalt ikke å følge opp denne prosessen selv — den skjer mellom selskapene — men det kan ta noe tid før den endelige fordelingen, inkludert hvem som dekker egenandelen, er klar.
Et eksempel
Tenk deg at en andelseier glemmer et badekar som fylles med vann, slik at det renner over og skader gulvet i egen bolig og taket hos naboen under. Her er årsaken klart andelseierens eget forhold. Selv om borettslagets bygningsforsikring benyttes for å dekke skaden på selve bygningsdelene, vil andelseieren normalt bli holdt ansvarlig for å dekke egenandelen på forsikringen, i tillegg til eventuelle kostnader som ikke dekkes av forsikringen i det hele tatt.
Hvor stor er egenandelen normalt?
Størrelsen på egenandelen varierer mellom forsikringsselskaper og avtaler, men egenandelen på en borettslags bygningsforsikring er ofte høyere enn på en vanlig privat innboforsikring, nettopp fordi den dekker et helt bygg med mange boenheter og potensielt store skadeutbetalinger. Nøyaktig sats bør du finne i borettslagets forsikringsbevis, som forretningsføreren normalt kan gi deg innsyn i dersom du er usikker på hva som gjelder for ditt borettslag.
Slik håndteres egenandelen i praksis før ansvaret er avklart
I mange tilfeller betaler borettslaget egenandelen først, som en del av driftsbudsjettet, for at utbedringen ikke skal stoppe opp mens ansvarsforholdet undersøkes nærmere. Viser det seg i etterkant at en bestemt andelseier er ansvarlig for skaden, sender styret eller forretningsføreren normalt en egen faktura for egenandelen til vedkommende når saken er avklart. Dette gjør at reparasjonsarbeidet kan komme raskt i gang, samtidig som kostnaden til slutt havner hos den som faktisk er ansvarlig.
Hva om du er uenig i fakturaen for egenandelen?
Får du krav om å dekke en egenandel du mener ikke er din, bør du be om dokumentasjon på hvordan konklusjonen om ansvar ble trukket, gjerne den fagkyndige vurderingen eller rørleggerens rapport som ligger til grunn. Reager skriftlig og innen rimelig tid dersom du er uenig, og unngå å la kravet bli stående ubestridt lenge — blir det ikke tatt opp før lang tid har gått, kan det bli vanskeligere å få saken revurdert i etterkant.
Gjentatte skader kan påvirke mer enn bare egenandelen
Melder samme bolig gjentatte skader over kort tid, kan dette i noen tilfeller påvirke borettslagets samlede forsikringsvilkår eller premie, ettersom forsikringsselskapet ser på skadehistorikken for hele bygget. Har styret grunn til å tro at gjentatte skader fra én bolig skyldes manglende oppfølging av vedlikeholdsansvaret, kan det være naturlig at styret følger opp dette noe tettere enn ellers, uavhengig av at hver enkelt skade isolert sett kan virke liten.
Hvorfor det lønner seg å avklare årsaken før du betaler
Får du beskjed om at du skal dekke en egenandel etter en skade, er det verdt å be om en tydelig begrunnelse for hvorfor akkurat du er ansett ansvarlig, særlig dersom du er i tvil om årsaken faktisk ligger innenfor ditt eget ansvarsområde. Har en fagperson konkludert med at årsaken var en bygningsmessig svakhet borettslaget har ansvar for, bør du ikke uten videre akseptere å dekke egenandelen selv. Be gjerne om å få se den fagkyndige vurderingen som ligger til grunn for konklusjonen, slik at du selv kan vurdere om den virker rimelig.