Hvem betaler advokaten når jeg forhandler sluttpakke?

Preben lurte på om han måtte betale advokaten selv

Preben er IT-konsulent og fikk tilbud om en sluttpakke da avdelingen hans ble lagt ned. Han vurderte å la en advokat se gjennom avtalen før han signerte, men nølte fordi han trodde han måtte dekke hele regningen selv, og var usikker på om det i det hele tatt var verdt kostnaden for en avtale han i utgangspunktet syntes så grei ut.

Hvorfor arbeidsgiver ofte dekker en advokatpost

Når en arbeidsgiver forhandler fram en sluttavtale, ønsker de som regel at avtalen skal stå seg, at Preben ikke kommer tilbake senere og hevder han ikke forsto hva han signerte, eller at avtalen var urimelig. En etablert måte å sikre nettopp dette på er å tilby å dekke et beløp til at arbeidstakeren får juridisk bistand før signering. Det gjør avtalen tryggere for begge parter: Preben får sett gjennom tilbudet av noen som kjenner faget, og arbeidsgiver får en avtale som er vanskeligere å angripe i etterkant fordi den ble inngått med rådgivning til stede.

Sett fra arbeidsgivers side er dette dessuten en billig forsikring. Kostnaden ved å dekke noen timer juridisk bistand er liten sammenlignet med kostnaden ved en senere tvist om avtalens gyldighet, og en arbeidstaker som har fått avtalen gjennomgått av en advokat, har vanskeligere for å hevde i etterkant at han ikke forsto konsekvensene av det han signerte. Det er derfor ikke veldedighet fra arbeidsgivers side, det er risikostyring, og Preben bør tenke på det som nettopp det når han ber om det.

Slik ber du om det

Dette står sjelden i det første utkastet til avtale, og Preben bør derfor be om det eksplisitt, gjerne samtidig som han ber om betenkningstid. En vanlig formulering er å be om at arbeidsgiver dekker et bestemt beløp eller et bestemt antall timer til juridisk bistand i forbindelse med gjennomgang av sluttavtalen. De fleste arbeidsgivere som allerede har satt av ressurser til en sluttavtale, sier ja til dette uten videre diskusjon, fordi beløpet er lite sammenlignet med resten av forhandlingen.

Preben bør be om dette skriftlig, gjerne i samme e-post der han takker for tilbudet og ber om betenkningstid. En kort setning om at han «ønsker å la en rådgiver se gjennom avtalen, og ber om at kostnaden til dette dekkes som en del av oppgjøret» er som regel nok til å sette prosessen i gang, uten at det oppfattes som mistillit til bedriften eller som at han forbereder en konflikt.

Skattemessig behandling av en slik dekning

Dekker arbeidsgiver kostnaden til advokatbistand i forbindelse med at arbeidsforholdet avsluttes, kan dette i mange tilfeller ordnes slik at det ikke blir en skattepliktig fordel for Preben, avhengig av hvordan posten er utformet i avtalen og hvordan arbeidsgiver håndterer den i lønnssystemet. Dette er et spørsmål om utforming, ikke noe Preben bør prøve å regne ut selv. Be arbeidsgiver eller den advokaten han velger om å sørge for at posten er riktig satt opp fra starten.

Alternativer hvis arbeidsgiver sier nei, i denne rekkefølgen

Sier arbeidsgiver nei til å dekke noe som helst, finnes det som regel andre veier. Mange innboforsikringer har en rettshjelpsdekning som kan tre inn ved tvister knyttet til arbeidsforhold, riktignok ofte med en egenandel og et tak på beløpet. Sjekk om forsikringen din dekker advokat i en arbeidstvist før du legger denne muligheten til side. Er Preben medlem av en fagforening, har de fleste forbund en egen advokatordning for medlemmer i akkurat denne typen saker, ofte uten noen kostnad utover medlemskapet. Har han lav inntekt og formue, kan også fri rettshjelp i en arbeidssak være aktuelt, men det er behovsprøvd og forutsetter at han faktisk kommer under grensen for hva som regnes som betalingsevne.

Start med å lese vilkårene i innboforsikringen, siden dette er raskest å avklare og ofte allerede betalt gjennom en forsikring han uansett har. Sjekk deretter om fagforeningen har en advokatordning som dekker akkurat denne typen sak, ikke bare generelle spørsmål om lønn og arbeidstid. Spør så arbeidsgiveren direkte om de kan dekke noe av kostnaden, gjerne med henvisning til at dette er vanlig praksis ved sluttavtaler. Er ingen av delene aktuelle, og økonomien er stram, er fri rettshjelp siste stopp, men det er verdt å sjekke tidlig hvor grensen for betalingsevne faktisk ligger, i stedet for å anta at han uansett faller utenfor.

Kort oppsummert

• Det er vanlig praksis at arbeidsgiver dekker et beløp til juridisk bistand som en del av forhandlingen om en sluttavtale, selv om det ikke er en plikt.
• Du må som regel be om denne dekningen selv, den står sjelden i det første utkastet til avtale.
• Innboforsikringens rettshjelpsdekning eller en fagforenings advokatordning kan tre inn dersom arbeidsgiver ikke dekker noe.
• Fri rettshjelp i arbeidssaker er behovsprøvd og forutsetter at din betalingsevne ligger under grensen som gjelder.