Hvem bestilte varer i mitt navn, og må jeg betale?

Må jeg betale når noen har bestilt varer i mitt navn?

En avtale binder bare dem som har sluttet seg til den, eller som har gitt en annen fullmakt (rett til å handle på sine vegne). Har du ikke bestilt noe selv, og heller ikke gitt noen tillatelse til å gjøre det, er du ikke part i kjøpet.

Avtaleloven § 25 regulerer den som handler uten fullmakt. Den som opptrer som fullmektig for en annen, står selv inne for at han har fullmakt. Kan han ikke vise det, skal han erstatte tapet som tredjemann lider. Det er altså den som bestilte i ditt navn, som må svare overfor selgeren, ikke deg.

Dette gjelder også når bestillingen har skjedd med dine opplysninger: navn, adresse, e-post eller fødselsnummer. Opplysningene viser at noen kjenner til deg, ikke at du har sagt ja til noe.

Når bildet er mindre enkelt

Noen situasjoner kan se ut som identitetsmisbruk, men er det ikke.

Har du selv latt en person i husstanden bruke kontoen eller kortet ditt, har du kanskje gitt en form for fullmakt. Har du glemt at du la inn en bestilling, eller har et abonnement fortsatt å løpe, er det en annen sak enn at noen har bestilt uten din viten. Er en vare levert til din adresse og tatt imot av deg, vil selgeren spørre hvorfor du ikke sa fra.

Brukte den som bestilte, kortet ditt eller BankID, er det et annet regelverk som avgjør hvem som bærer tapet, og det går først og fremst mellom deg og banken. Det er et eget spørsmål som behandles for seg. Denne artikkelen handler om bestillinger som er lagt inn uten at du har brukt noe av dette selv.

Slik bestrider du kravet

Bestrid skriftlig, helst på e-post eller i kundeportalen, slik at du har dokumentasjon. Skriv at du ikke har bestilt varen, ikke har gitt noen fullmakt, og at du bestrider kravet i sin helhet. Oppgi saksnummeret hvis du har anmeldt.

Be om kopi av bestillingen: tidspunkt, brukt e-postadresse, telefonnummer, betalingsmåte og leveringsadresse. Selgeren har disse opplysningene, og de kan hjelpe politiet. Du kan også be om at kravet settes på vent mens saken undersøkes.

Kommer det en betalingsoppfordring fra et inkassoselskap, skal den gi minst 14 dagers frist til å betale eller komme med innsigelser, ifølge inkassoloven § 10. Send innsigelsen før fristen går ut. Hvis et krav bestrides, kan det bringes inn for retten uten at inkassovarslene først er fulgt, jf. inkassoloven § 12 tredje ledd. Den videre gangen i slike saker er forklart i inkassokrav for varer du aldri bestilte og i ID-tyveri og inkassokrav.

Hvordan finner du ut hvem som bestilte

Det er sjelden du selv kan finne ut av det, og du bør ikke prøve å konfrontere noen du mistenker. Selgeren, betalingsleverandøren og transportøren sitter på opplysninger som kan avsløre hvem det var: e-postadresse, IP-adresse, telefonnummer og leveringsadresse. Politiet kan innhente dem.

Anmeld derfor forholdet som identitetskrenkelse etter straffeloven § 202 og eventuelt bedrageri etter § 371 hvis det er brukt falsk identitet for å få varer uten å betale. Anmeldelsen gir deg dokumentasjon og et saksnummer. Fremgangsmåten er beskrevet i anmeldelse av identitetstyveri.

Sjekk også hvor opplysningene dine kan ha kommet fra. Har du mistet legitimasjon, hatt en konto som er hacket, eller fått et datalekkasjevarsel, bør du bytte passord og følge med på e-post og kontoer.

Kort oppsummert

• Som hovedregel er du ikke bundet av at noen har bestilt varer i ditt navn uten fullmakt.
• Den som bestilte, må svare overfor selgeren, jf. avtaleloven § 25.
• Bestrid kravet skriftlig, be om kopi av bestillingen og oppgi at du har anmeldt.
• Svar innen fristen i et inkassovarsel, minst 14 dager etter inkassoloven § 10.
• Anmeld misbruket, siden politiet kan finne ut hvem som bestilte varer i ditt navn.