Hvem bestemmer om jeg skal få tolk, jeg eller saksbehandleren?
Det er det offentlige organet som skal vurdere om tolk er nødvendig og bestille den, ikke du. Tolkeloven § 6 legger plikten på organet og peker på hva som skal vektlegges. Du kan likevel si fra at du trenger tolk, og saksbehandleren skal ta det med i vurderingen. Hvis organet nekter tolk uten god grunn, kan tilsynsmyndigheten gi pålegg.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Organet har ansvaret for vurderingen
Etter tolkeloven § 6 er det de offentlige organene som skal bruke tolk, og som skal vurdere om det er nødvendig. Loven sier at organer skal bruke tolk når det følger av lov, og ellers når det er nødvendig for å ivareta rettssikkerhet eller for å yte forsvarlig hjelp og tjeneste. Hele loven finner du under tolkeloven.
Det er altså ikke en rett du må utløse ved å kreve den, og heller ikke en ren valgfrihet for saksbehandleren. Plikten gjelder organet, og vurderingen skal være saklig.
Hva saksbehandleren skal vurdere
I vurderingen skal det blant annet legges vekt på om samtalepartene kan kommunisere forsvarlig uten tolk, og på sakens alvorlighet og karakter (§ 6 første ledd). Du er den som best vet hvor mye du forstår, men saksbehandleren skal også ta en egen vurdering av om samtalen går forsvarlig.
Saksbehandleren kan altså ikke bare se på om du klarer å bestille en kaffe på norsk. Spørsmålet er om dere kan snakke om akkurat denne saken på en måte som dekker rettssikkerhet og forsvarlig tjeneste. Er det ikke slik, skal det bestilles tolk.
For kontakt som ikke er alvorlig, sier § 6 andre ledd at organet bør vurdere å bruke tolk. Der har organet mer skjønn.
Din rolle: si fra
Selv om vurderingen ligger hos organet, er din beskjed viktig. Organet skal ta stilling til om dere kan kommunisere forsvarlig, og din egen opplevelse er en sentral opplysning. Si tydelig fra at du ikke forstår godt nok, helst før møtet og skriftlig.
Forvaltningsorganer har dessuten en alminnelig veiledningsplikt. Etter forvaltningsloven § 11 skal de av eget tiltak vurdere partenes behov for veiledning, og gi veiledning om rettigheter og saksbehandling. Det er rimelig å tolke det slik at organet skal merke seg at du ikke forstår norsk godt.
Tobias og innkallingen
Tobias er innkalt til et møte i kommunen om en økonomisk sak. Innkallingen er på norsk, og han leser den med hjelp av en venn. Han sender en kort e-post: «Jeg forstår ikke norsk godt nok til å føre en samtale om saken. Kan dere bestille tolk?»
Saksbehandleren vurderer om saken er så alvorlig og komplisert at samtalen ikke kan føres forsvarlig uten tolk. Saken har store økonomiske følger for Tobias, og han har selv sagt at han ikke forstår. Saksbehandleren bestiller kvalifisert tolk til møtet, og kommunen noterer i saken at tolk ble brukt. Hadde saksbehandleren funnet at e-posten viste solid norsk, og at saken gjaldt en enkel opplysning, kunne han vurdert annerledes. Han måtte likevel ha grunnet avgjørelsen i § 6.
Hvis organet sier nei
Får du nei, kan du be om en begrunnelse for hvorfor organet mener dere kan kommunisere forsvarlig. Si hva du ikke forsto, gjerne med eksempler fra tidligere kontakt.
Statlige og kommunale myndigheter som fører tilsyn med organene, skal også føre tilsyn med at de oppfyller pliktene i § 6 (§ 12). Tilsynsmyndigheten kan gi pålegg om å rette forhold som er i strid med kravene og skal sette en frist (§ 13). Hvem som er tilsynsmyndighet i din sak, avhenger av hvilket organ det gjelder.
Organer som jevnlig bruker tolk, skal ha retningslinjer for bestilling og bruk av tolk (§ 9). Du kan spørre om å få se organets retningslinjer.
Hva med kvalifikasjonene til tolken
Valg av tolk er også organets ansvar. Når tolk er nødvendig etter § 6, skal tolken være kvalifisert (§ 7), men det er dispensasjon fra kravet fram til 31. desember 2026. Du kan be om en kvalifisert tolk og spørre om tolken står i Nasjonalt tolkeregister. Organet kan også bruke fjerntolking (§ 8), altså tolk på telefon eller video, så lenge løsningen er tilfredsstillende.
Når du ikke er enig i vurderingen
Det kan hende saksbehandleren og du er uenige. Saksbehandleren mener samtalen går fint på norsk, mens du merker at du ikke følger med. Da hjelper det å beskrive konkrete eksempler: begreper du ikke forsto, spørsmål du svarte på uten å vite hva det gjaldt, og dokumenter du har signert uten å skjønne innholdet.
Loven sier at det blant annet skal legges vekt på om partene kan kommunisere forsvarlig. «Forsvarlig» er et krav til samtalen, ikke til hvor høflig den er. Hvis du ikke forstår hva som blir spurt om, er ikke kravet oppfylt.
Kort oppsummert
- Det er det offentlige organet som skal vurdere om tolk er nødvendig og bestille den (tolkeloven § 6).
- Vurderingen skal bygge på om dere kan kommunisere forsvarlig, og på sakens alvorlighet og karakter.
- Du kan og bør si fra at du trenger tolk, helst skriftlig før møtet.
- Får du nei, kan du be om begrunnelse, og tilsynsmyndigheten kan gi pålegg.
- Organet velger tolken, og hovedregelen er kvalifisert tolk.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.