Hvem bestemmer over fosterbarnet i hverdagen?
Det er fosterforeldrene som bestemmer over fosterbarnet i hverdagen. Etter en omsorgsovertakelse utøver de omsorgen på vegne av barnevernstjenesten og kan ta de avgjørelsene barnevernstjenesten har myndighet til. Vesentlige avgjørelser skal avklares med barnevernstjenesten, og ved uenighet gjelder barnevernstjenestens beslutning. Foreldrene bestemmer fortsatt over noen grunnleggende spørsmål, som valg av type skole og endring av navn.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hvem bestemmer over fosterbarnet i hverdagen etter loven
Svaret står i barnevernsloven § 5-4. Når nemnda har vedtatt omsorgsovertakelse, får barnevernstjenesten omsorgsansvaret. Barnevernstjenesten skal ta avgjørelser på vegne av barnet, med noen unntak for foreldrene og vergen.
Men det er ikke barnevernstjenesten som er der når barnet skal legge seg, gå på trening eller trenger ny jakke. Derfor sier § 5-4 andre ledd at fosterforeldrene utøver omsorgen på vegne av barnevernstjenesten. De kan ta alle avgjørelser for barnet som ligger under barnevernstjenestens myndighet.
Fosterforeldrene trenger altså ikke spørre om lov til hverdagsvalg. Det gjelder blant annet:
- leggetid, mat, klær og lommepenger
- skjermtid og bruk av mobil
- fritidsaktiviteter og venner
- vanlige legebesøk, tannlege og helsestasjon
- kontakt med barnehagen og skolen om det daglige
Vesentlige avgjørelser skal avklares
Fosterforeldrene skal utøve omsorgen i samarbeid med barnevernstjenesten. Vesentlige avgjørelser skal avklares med den.
Loven definerer ikke hva som er vesentlig. Typisk gjelder det valg som har varige følger for barnet, som får betydning for samvær eller som går utover det vanlige. Eksempler kan være å bytte skole, å starte en større medisinsk behandling eller å la barnet bli med på en lengre reise.
Fosterhjemsforskriften gir noen holdepunkter. Fosterforeldrene kan for kortere perioder la barnet være hos personer de har tillit til, og barnet kan være med disse på kortere turer. Feriereiser, barnepass og lignende utover dette må avklares med barnevernstjenesten. Er fosterforeldrene i tvil om hvem som skal ta en avgjørelse, skal spørsmålet tas opp med barnevernstjenesten.
Barnevernstjenesten har siste ord ved uenighet
Er fosterforeldrene og barnevernstjenesten uenige, gjelder barnevernstjenestens beslutning. Det står uttrykkelig i § 5-4: mener barnevernstjenesten at fosterforeldrenes vurderinger ikke er til barnets beste, skal fosterforeldrene rette seg etter barnevernstjenesten.
Det betyr ikke at barnevernstjenesten skal detaljstyre. Systemet bygger på at fosterforeldrene har frihet i det daglige. Men når barnevernstjenesten først har tatt stilling, er det den som bestemmer.
Barnevernsloven gir ingen egen klageordning for fosterforeldre som er uenige i slike beslutninger. Uenighet bør tas opp i oppfølgingsmøtene eller ved den årlige gjennomgangen av fosterhjemsavtalen. Fosterhjemsforskriften gir fosterforeldrene rett til råd og veiledning, og det gjelder også når samarbeidet skurrer.
Det foreldrene fortsatt bestemmer
Omsorgsovertakelse er ikke det samme som at foreldrene mister foreldreansvaret. Foreldrene beholder en liten del av det. Etter § 5-4 tredje ledd gjelder det avgjørelser om barnets grunnleggende personlige forhold, som:
- valg av type skole
- endring av navn
- samtykke til adopsjon
- inn- og utmelding i tros- og livssynssamfunn
Valg av type skole betyr for eksempel om barnet skal gå på en offentlig skole eller en privatskole med et bestemt livssyn. Hvilken offentlig skole barnet går på, følger normalt av hvor det bor.
Har nemnda også fratatt foreldrene foreldreansvaret etter § 5-8, gjelder ikke dette lenger.
Barnets egen rett til å bestemme
Barnet er ikke bare den det blir bestemt over. Etter § 9-2 skal barnet selv kunne bestemme i personlige spørsmål så langt det er mulig ut fra formålet med oppholdet og fosterforeldrenes ansvar for forsvarlig omsorg. Alder og modenhet skal tillegges vekt.
I tillegg har barnet rett til å medvirke i alle forhold som gjelder det, etter § 1-4. Fosterhjemsforskriften sier at fosterforeldrene skal høre hva barnet har å si, og legge vekt på synspunktene i samsvar med alder og modenhet. En 15-åring skal ha mer å si om frisyre, venner og fritid enn en sjuåring.
Når plasseringen er frivillig
Reglene over gjelder etter en omsorgsovertakelse. Bor barnet i fosterhjem etter en frivillig plassering, er det annerledes. Da har foreldrene fortsatt omsorgen, og fosterforeldrene utøver den på vegne av foreldrene, i samarbeid med dem. Foreldrene har da mer å si også om hverdagen. Les mer om frivillig plassering.
Aksel og fotballturen
Aksel (11) har bodd hos fosterforeldrene Hilde og Jostein i to år etter en omsorgsovertakelse. Faren, Rami, har samvær én helg i måneden.
Hilde og Jostein melder Aksel på fotball, gir ham mobil med begrensninger og bestemmer at han skal legge seg klokken ni på hverdager. De spør ikke barnevernstjenesten om noe av dette.
Laget skal på cup i Sverige i fem dager. Det er en reise utenfor det vanlige, og den kolliderer med en samværshelg. Hilde ringer kontaktpersonen, som godkjenner turen og flytter samværet en uke.
Senere vil Rami melde Aksel inn i et trossamfunn. Det er et spørsmål om grunnleggende personlige forhold, og det er Rami som har myndigheten der, så lenge han har foreldreansvaret. Hilde og Jostein kan ikke stoppe det, men Aksel skal få si hva han mener.
Etter et år vil Hilde og Jostein bytte tannlege for Aksel, fordi den gamle ligger langt unna. Det er et hverdagsvalg de tar selv. Da en lege foreslår å starte medisinering for konsentrasjonsvansker, tar de det opp med barnevernstjenesten først, siden det er en større beslutning om Aksels helse.
Kort oppsummert
- Fosterforeldrene bestemmer over fosterbarnet i hverdagen, på vegne av barnevernstjenesten.
- Vesentlige avgjørelser, som lengre reiser eller skolebytte, skal avklares med barnevernstjenesten.
- Ved uenighet gjelder barnevernstjenestens beslutning.
- Foreldrene beholder myndigheten over blant annet type skole, navn og tros- og livssynssamfunn.
- Barnet skal få bestemme selv i personlige spørsmål så langt alder og modenhet tilsier.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.