Hva skjer med boretten hvis barnet som eier huset dør?

Boretten består selv om eieren dør

En borett er en rett i selve eiendommen. Den hører til huset og forsvinner ikke fordi eieren dør. Arvingene står i den avdødes sted og overtar huset med det som hviler på det. En arving kan ikke få mer rett i eiendommen enn den som døde hadde, og den avdøde var bundet av boretten.

Det betyr at foreldrene kan bli boende på de vilkårene avtalen gir. Strøm, vedlikehold og alt annet som avtalen fordelte, fortsetter å gjelde, og nå er det arvingene som har eierens plikter. Dødsfallet endrer ikke på hvor lenge retten varer. Retten varer til den utløper etter avtalen, for eksempel når foreldrene selv dør.

Hvem som blir motpart for foreldrene

Etterlater eieren seg ektefelle og barn, er det ofte ektefellen foreldrene må forholde seg til. Ektefellen kan overta boet uskiftet, og da er det ektefellen som sitter med huset og boretten (arveloven § 14). Sitter hun ikke i uskifte, deles boet, og eiendommen havner hos en arving, eller den selges.

Flere arvinger kan eie huset i fellesskap. Da er alle bundet av boretten på samme måte. Vil en av dem overta huset, avgjør oppgjøret hva han betaler de andre, og boretten kommer inn som en belastning som påvirker verdien. Du finner mer om dette i spørsmålet om å overta bolig fra et dødsbo.

Når arvingene vil selge

Arvingene kan selge huset, men en tinglyst borett følger med. Registrerte dokumenter går foran rettserverv som er registrert senere (tinglysingsloven § 20), og boretten ble registrert før kjøperens skjøte. Kjøperen overtar huset med foreldrene boende og kan ikke kreve at de flytter.

Det gjør huset vanskeligere å selge. Vil arvingene selge uten borett, trenger de foreldrenes samtykke til at retten oppheves, og foreldrene bør få noe i stedet, for eksempel en annen bolig eller en del av salgssummen. Det er foreldrene som avgjør. Uenighet mellom arvingene om salg er behandlet i spørsmålet om arvinger som er uenige om boligsalg.

Hvis boretten ikke er tinglyst

Er boretten bare en skriftlig avtale mellom foreldrene og barnet, er arvingene likevel bundet av den, for de overtar barnets stilling. Men en kjøper eller en bank som får rett i huset etter dødsfallet, er ikke nødvendigvis bundet. En eldre rett går foran en yngre bare hvis den som fikk den yngre retten, kjente eller burde kjenne den eldre da hans rett ble registrert (tinglysingsloven § 21 første ledd).

Foreldre som bor i huset er et tydelig tegn, og en kjøper har sjelden gode argumenter for å ha vært uvitende. Likevel er en uregistrert borett en usikker beskyttelse. Hvis dere ikke har tinglyst, er dødsfallet en god anledning til å gjøre det, mens alle parter er kjent.

Hva dere kan avtale på forhånd

Det er foreldrenes død som normalt avslutter en livsvarig borett, ikke eierens. Dør bare ett av to foreldre, bør avtalen si om det andre fortsetter å bo der. Avtalen kan også si hva som skjer med kostnadene når eieren faller fra: om arvingene tar over alle plikter, eller om foreldrene betaler mer av driften.

Dere kan også skrive at arvingene skal få beskjed om boretten, og at den skal nevnes i testamentet eller i et brev som følger boet. Mange arvinger har ikke lest skjøtet, og da kommer kravet om å flytte som en overraskelse. En kort oppsummering som ligger sammen med skiftepapirene, forhindrer en del misforståelser.

Kort oppsummert

• Boretten består når barnet som eier huset dør. Arvingene overtar huset med boretten på.
• Foreldrene kan bli boende på avtalens vilkår, og arvingene har eierens plikter.
• En tinglyst borett følger med ved salg. Kjøperen kan ikke kreve at foreldrene flytter.
• Er boretten ikke tinglyst, kan den være svak overfor kjøpere og banker. Tinglys den.