Hva sier loven?

Angrerettloven § 8 første ledd bokstav e krever at den næringsdrivende før avtalen inngås gir opplysninger om samlet pris, avgifter og eventuelle tilleggskostnader til frakt, levering, porto eller annet. Hvis slike kostnader ikke med rimelighet kan forhåndsberegnes, skal selgeren opplyse at slike tilleggskostnader kan forekomme.

§ 8 første ledd bokstav i krever at selgeren opplyser om at forbrukeren må bære kostnadene ved å returnere varene dersom angreretten brukes. Hvis varen etter sin natur normalt ikke kan returneres med post, skal kostnadene ved retur opplyses.

Angrerettloven § 9 sier at hvis den næringsdrivende ikke har opplyst om slike kostnader, skal forbrukeren ikke bære dem.

Hvilke tilleggskostnader gjelder dette?

Bestemmelsen dekker særlig kostnader knyttet til pris og betaling etter § 8 første ledd bokstav e, og returkostnader etter bokstav i.

Det kan for eksempel gjelde frakt, levering, porto, gebyrer eller andre tillegg som selgeren skulle opplyst om før kjøpet.

Poenget er at du skal kunne forstå den økonomiske siden av avtalen før du binder deg. Skjulte kostnader skal ikke dyttes over på forbrukeren etterpå.

Hva med returkostnader ved angrerett?

Etter § 8 første ledd bokstav i skal selgeren opplyse at forbrukeren må betale returkostnadene dersom angreretten brukes.

Angrerettloven § 25 sier også at forbrukeren bare skal betale de direkte kostnadene ved å returnere varene. Men selgeren skal dekke disse kostnadene hvis selgeren har påtatt seg å betale dem, eller ikke har opplyst forbrukeren om at forbrukeren skal betale returkostnadene.

Hvis du ikke fikk informasjon om at du måtte betale retur, kan selgeren derfor ikke uten videre kreve at du dekker returfrakten.

Hva hvis selgeren bare skrev «kostnader kan komme»?

For noen kostnader sier § 8 bokstav e at hvis kostnadene ikke med rimelighet kan forhåndsberegnes, skal selgeren opplyse at slike tilleggskostnader kan forekomme.

Det betyr at loven ikke alltid krever et eksakt kronebeløp. Men selgeren må gi en klar og forståelig opplysning som gjør deg i stand til å forstå at kostnaden kan komme.

Hvis kostnaden faktisk kunne vært oppgitt, men først dukker opp etter kjøpet, kan § 9 bli viktig.

Praktisk eksempel

Eirik kjøper en lampe på nett 6. november for 1 200 kroner. I kassen står det ingenting om ekstra håndteringsgebyr. Etter bestillingen legger nettbutikken på 149 kroner i «administrasjonskostnad».

Hvis dette er en tilleggskostnad selgeren skulle opplyst om etter § 8 første ledd bokstav e, skal Eirik ikke bære kostnaden etter § 9.

Hvis Eirik senere angrer, og nettbutikken aldri opplyste at han måtte betale returkostnaden, kan § 25 også bety at nettbutikken må dekke returen.

Hva kan du gjøre nå?

Finn frem ordrebekreftelsen, skjermbilder fra kassen og vilkårene som gjaldt da du bestilte. Se om kostnaden var opplyst før du bandt deg.

Skriv til nettbutikken at du bestrider kostnaden fordi den ikke ble opplyst før avtalen ble inngått. Vis til angrerettloven § 8 og § 9.

Hvis saken gjelder retur, vis også til § 25 og spør hvor de opplyste at du måtte betale returkostnaden.

Vanlige misforståelser

Noen tror at selgeren kan legge på små gebyrer etterpå så lenge beløpet ikke er stort. Det stemmer ikke. Opplysningsplikten gjelder også tilleggskostnader.

Andre tror at forbrukeren alltid må betale returfrakt ved angrerett. Hovedregelen kan være at forbrukeren betaler direkte returkostnader, men ikke hvis selgeren ikke har opplyst om det eller har påtatt seg å dekke dem.