Hovedregelen: for mye utbetalt skal tilbakebetales

Utgangspunktet i folketrygdloven er at NAV kan kreve tilbake beløp som er utbetalt uriktig, altså penger du ikke skulle hatt etter regelverket. Dette kan skyldes flere ting: en saksbehandlingsfeil hos NAV, at du har oppgitt uriktige eller mangelfulle opplysninger i søknaden, eller rett og slett at forholdene dine har endret seg uten at du har meldt fra — for eksempel at du har begynt i ny jobb mens du fortsatt mottok dagpenger beregnet ut fra at du var helt arbeidsledig.

Et typisk eksempel

Se for deg Roger, som mottar dagpenger mens han søker jobb. Han får plutselig et deltidsengasjement, men glemmer å melde fra til NAV om de nye arbeidstimene i meldekortet. Resultatet er at han i noen uker mottar fulle dagpenger samtidig som han også har lønnsinntekt fra deltidsjobben — en kombinasjon han egentlig ikke skulle hatt. Når NAV senere oppdager avviket, for eksempel gjennom sammenligning med innrapportert lønn, vil dette normalt regnes som en feilutbetaling, og Roger vil kunne motta et krav om å betale tilbake det for mye utbetalte beløpet.

Ikke alltid et absolutt krav — noen skjønnsmomenter finnes

Selv om hovedregelen er tilbakebetaling, er det ikke slik at ethvert feilutbetalt beløp automatisk må betales tilbake i sin helhet uansett omstendigheter. Regelverket åpner for at enkelte skjønnsmomenter kan spille inn, blant annet om mottakeren var i aktsom god tro — det vil si at man verken visste eller burde ha forstått at utbetalingen var feil — og om feilen i hovedsak skyldes en klar feil fra NAVs side, uten at mottakeren har bidratt til den. Er man for eksempel blitt utbetalt feil fordi NAV har gjort en åpenbar systemfeil, uten at man selv har gjort noe galt eller burde ha forstått at noe var feil, kan det tenkes at kravet om tilbakebetaling reduseres eller i noen tilfeller frafalles helt. Nøyaktig hvor grensene går, og hvordan disse skjønnsmomentene vurderes i praksis, er et eget og til dels komplekst tema, som vi kommer grundigere tilbake til i en senere artikkel i denne serien.

Hva bør du gjøre hvis du mistenker en feilutbetaling?

Oppdager du selv at du kan ha fått utbetalt mer enn du skulle fra NAV, er det som regel lurt å ta kontakt med NAV så snart som mulig, fremfor å vente og håpe at det ikke blir oppdaget. Å selv melde fra om en mulig feil kan ha betydning for hvordan saken din vurderes videre, og gjør det uansett enklere å få avklart hva som har skjedd og hvordan et eventuelt tilbakebetalingskrav skal håndteres — for eksempel om det kan avtales en nedbetalingsplan i stedet for at hele beløpet kreves på én gang.

Får du et krav om tilbakebetaling du er uenig i?

Mottar du et brev fra NAV med krav om tilbakebetaling som du mener er feil — enten fordi du mener det ikke foreligger noen feilutbetaling i det hele tatt, eller fordi du mener du var i aktsom god tro og at feilen skyldes NAV alene — har du som ved andre NAV-vedtak rett til å klage innen den fristen som fremgår av brevet. Det er verdt å lese vedtaksbrevet nøye, siden det skal forklare hvorfor NAV mener det foreligger en feilutbetaling, og hva som eventuelt er grunnlaget for beløpets størrelse.

Denne artikkelen gir generell informasjon om hovedreglene ved feilutbetaling fra NAV, og er ikke individuell rådgivning for din konkrete sak — står du i en slik situasjon, bør du vurdere den opp mot ditt eget faktiske grunnlag, gjerne i dialog med NAV eller annen bistand.

Renter og nedbetalingsplan

Ved siden av selve hovedstolen kan et tilbakebetalingskrav i noen tilfeller også omfatte renter, avhengig av blant annet hvor lenge kravet har stått ubetalt og omstendighetene rundt feilutbetalingen. Har du ikke mulighet til å betale hele beløpet med én gang, er det som regel mulig å avtale en nedbetalingsplan med NAV, slik at kravet betales ned gradvis over tid i stedet for i en enkelt sum. Det er normalt bedre å ta initiativ til en slik dialog selv enn å la et krav bli stående ubetalt uten oppfølging, siden det sistnevnte kan føre til ytterligere pågang og eventuelt innkreving via andre kanaler.

Et eksempel med god tro

Sammenlign Rogers situasjon med Elin, som mottar uføretrygd og opplever at NAV ved en systemfeil begynner å utbetale et høyere beløp enn det som fremgår av vedtaksbrevet hennes, uten at hun har gjort noe galt eller fått beskjed om noen endring. Har Elin ingen foranledning til å tro at det høyere beløpet er feil — for eksempel fordi hun ikke har mottatt noe nytt vedtak som skulle tilsi en økning — kan dette være et eksempel på en situasjon der spørsmålet om aktsom god tro og NAVs eget ansvar for feilen kommer på spissen, og der utfallet kan bli annerledes enn i en sak der mottakeren selv har unnlatt å melde fra om endrede forhold.

Kort oppsummert

  • Hovedregelen er at NAV kan kreve tilbake beløp som er utbetalt uriktig etter folketrygdloven.
  • Feilutbetalinger kan skyldes feil fra NAV, uriktige opplysninger fra mottaker, eller endrede forhold som ikke er meldt fra om.
  • Skjønnsmomenter, som aktsom god tro hos mottakeren og klar feil hos NAV, kan i noen tilfeller redusere eller frafalle kravet.
  • Oppdager du en mulig feilutbetaling selv, er det lurt å melde fra til NAV så raskt som mulig.
  • Er du uenig i et tilbakebetalingskrav, har du klageadgang på samme måte som ved andre NAV-vedtak.