Hva koster det å tinglyse et skjøte?
Å tinglyse et skjøte koster to ting: et tinglysingsgebyr per tinglysing, og dokumentavgift når eiendomsretten overføres. Gebyret fastsettes av staten i forskrift og betales av den som ber om tinglysingen. Dokumentavgiften beregnes av eiendommens salgsverdi og betales av kjøperen. Avgiften var 2,5 prosent da denne siden ble skrevet, men Stortinget fastsetter satsen hvert år. Visse overføringer er fritatt.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Tinglysingsgebyret
For tinglysing, registrering eller anmerkning i grunnboken skal det betales et gebyr. Departementet gir forskrift om størrelsen (tinglysingsloven § 12 b). Gebyret skal betales av den som har bedt om forretningen. Den som har bedt om en bestemt forretning, må også betale for andre gebyrpliktige forretninger som nødvendigvis følger med.
Ber noen om tinglysingen på vegne av en annen, blir begge ansvarlige for gebyret. Ved tinglysing av skjøte og andre dokumenter i sammenheng med salg av fast eiendom er også en megler eller annen oppdragstaker som bistår partene med oppgjør, ansvarlig for gebyret, uavhengig av om vedkommende selv har bedt om tinglysingen.
Gebyrets størrelse endres og står i forskriften og i Kartverkets prisliste. Du betaler det samme for et skjøte uansett hva eiendommen koster, siden gebyret er knyttet til dokumentet og ikke til verdien. Et pantedokument i samme handel koster et eget gebyr.
Betaler du ikke, er kravet tvangsgrunnlag for utlegg (§ 12 b). Mener du at gebyret er feil, kan gebyravgjørelsen ankes etter de samme reglene som gjelder for tinglysingsavgjørelser. Anke har ikke oppsettende virkning.
Dokumentavgift
Når eiendomsretten overføres, kommer dokumentavgift i tillegg. Dokumentavgiftsloven § 1 sier at hvis Stortinget vedtar at det skal betales dokumentavgift, gjelder lovens bestemmelser. Satsen fastsettes altså av Stortinget, og den har i en årrekke vært 2,5 prosent.
Avgiften beregnes av salgsverdien av den faste eiendommen, herunder bygninger og faste anlegg, som du erverver eiendomsrett til (§ 7). Det grunnlaget som er oppgitt i dokumentet, legges til grunn med mindre registerføreren finner at det åpenbart er for lavt. Da fastsetter han verdien selv, og fastsettelsen kan påklages til departementet.
Avgiftsplikten oppstår ved tinglysingen (§ 6). Erververen av grunnbokshjemmelen er ansvarlig overfor avgiftsmyndigheten, og det er også de som begjærer dokumentet tinglyst på hans vegne, og meglerforetak som bistår med visse oppgaver. Gir du forsettlig eller grovt uaktsomt uriktige opplysninger, kan departementet gi tilleggsavgift på inntil det dobbelte (§ 4). Se dokumentavgift ved boligkjøp, og bruk dokumentavgiftskalkulatoren for å regne ut beløpet.
Kommer eiendomsretten til gjennom en overtakelse etter lov til en pris som er fastsatt i lov, for eksempel ved tomtefeste, ekspropriasjon eller pristiltak, beregnes avgiften etter den prisen (§ 7). Har du betalt for mye, har erververen av hjemmelen krav på avgiftsrefusjon (§ 6).
Retting av et dokument som overfører hjemmel, kan også medføre gebyr. Departementet kan gi forskrift om betaling av gebyr for slik retting (§ 18).
Hva som er fritatt
Dokumentavgiften har et fritak for overføring av hjemmel til ektefelle ved den andres død, eller ved skifte av felleseie i forbindelse med separasjon eller skilsmisse, og for overføring fra en ektefelles konkursbo til den andre ektefellen. Det samme gjelder overføring av felles bolig mellom samboere ved samlivsbrudd, når de har bodd sammen i et ekteskapslignende forhold med felles folkeregistrert adresse i minst to år, eller har eller har hatt felles barn (§ 8).
Ved oppløsning av sameie beregnes avgiften bare av verdien den enkelte sameier får ut over verdien av sin ideelle andel (§ 7). Departementet kan i enkelttilfeller frita for eller sette ned avgift når særlige forhold taler for det (§ 3).
Arv og gave er behandlet på egne sider: dokumentavgift ved arv eller gave.
Amund kjøper rekkehus
Amund Lie kjøper et rekkehus for 3 600 000 kroner. Skjøtet sendes til tinglysing, og kjøpet finansieres med et lån som sikres med pant. Han må betale to tinglysingsgebyrer, ett for skjøtet og ett for pantedokumentet, i tillegg til dokumentavgift.
Dokumentavgiften med en sats på 2,5 prosent blir 3 600 000 kroner multiplisert med 0,025, altså 90 000 kroner. Beløpet er fastsatt ved tinglysingen, og Amund er ansvarlig for at det blir betalt. Megleren som gjør opp handelen, krever som regel at avgiften og gebyrene blir betalt som en del av oppgjøret.
Hadde Amund i stedet overtatt en bolig fra samboeren etter samlivsbrudd, og vilkårene i § 8 var oppfylt, hadde han sluppet dokumentavgift. Tinglysingsgebyret hadde han fortsatt betalt.
Gebyrplikten gjelder tinglysing, registrering og anmerkning (§ 12 b), så også andre forretninger rundt samme eiendom kan koste. Det gjelder blant annet sletting av gammelt pant, siden en heftelse slettes ved at bevis for at den er falt bort, eller samtykke fra den berettigede, tinglyses (§ 32). Departementet kan i forskriften fastsette fritak.
Kort oppsummert
- Tinglysing av et skjøte koster et gebyr per dokument, fastsatt av staten, og betales av den som ber om tinglysingen.
- Dokumentavgift kommer i tillegg ved overføring av eiendomsrett, og beregnes av salgsverdien.
- Kjøperen er ansvarlig for dokumentavgiften, som kommer til betaling ved tinglysingen.
- Ektefeller og samboere kan være fritatt ved dødsfall, skilsmisse eller samlivsbrudd.
- Gir du uriktige opplysninger om verdien, kan du få tilleggsavgift.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.