Hvis kravet er feil skal du verken betale ukritisk eller ignorere brevet. Ta kontakt skriftlig med kreditor eller inkassobyrået så raskt som mulig, forklar konkret hvorfor du mener kravet er feil, og be om at videre inndriving stanses til saken er avklart. Det er dette som juridisk kalles å bestride kravet, og det er den eneste måten å stanse klokka på en feilaktig gjeld.

Ikke ignorer kravet — men ikke betal ukritisk heller

Mange som mottar et inkassokrav de mener er feil, havner i en av to feller. Den ene er å ignorere brevet i håp om at det forsvinner. Det gjør det aldri — tvert imot vokser saken med nye purregebyr, renter og til slutt en betalingsanmerkning som kan bli stående i årevis. Den andre fellen er å betale for å bli ferdig med det, selv om man er usikker på om kravet er riktig. Det kan gjøre det vanskeligere å få pengene tilbake i etterkant, fordi en betaling lett tolkes som en erkjennelse av at kravet var gyldig.

Den riktige responsen ligger mellom disse to ytterpunktene: reager raskt, skriftlig, og med en saklig begrunnelse.

Fem steg når du oppdager en feil i kravet

1. Les kravet nøye. Se hva slags krav det gjelder, hvilket beløp som kreves, hvilken opprinnelig avtale eller faktura det viser til, og hvem den opprinnelige kreditoren er. Mange feil oppdages allerede her — feil beløp, feil person, eller en referanse til noe du aldri har hatt noe forhold til.

2. Sjekk din egen dokumentasjon. Let etter kvitteringer, kontoutskrifter, e-postkorrespondanse eller avtaler som kan bekrefte din versjon. Har du betalt allerede? Har du aldri bestilt varen? Har fakturaen aldri kommet frem til deg? Dette danner grunnlaget for begrunnelsen din.

3. Ta kontakt skriftlig, så tidlig som mulig. Send en e-post, bruk kontaktskjemaet til inkassobyrået, eller send brev. Oppgi kravets referansenummer, forklar kort og konkret hvorfor du mener kravet er feil, og legg ved eventuell dokumentasjon. Skriftlighet er ikke alltid et strengt lovkrav, men det er avgjørende for at du i ettertid kan bevise at du faktisk protesterte, og når.

4. Be uttrykkelig om at videre inndriving stanses. Når du har en reell innsigelse som ikke er åpenbart grunnløs, skal inkassobyrået normalt stanse purring og salærpåslag inntil kreditor har tatt stilling til om saken skal bringes videre rettslig, for eksempel til forliksrådet.

5. Følg opp, og få bekreftelse skriftlig. Be om en skriftlig bekreftelse på at bestridelsen er mottatt og at inndrivingen er satt på vent. Noter deg dato for når du sendte innsigelsen, og ta vare på alt.

Typiske eksempler på feil krav

De vanligste årsakene til at folk mottar krav de mener er feil, er:

  • Kravet er allerede betalt, men betalingen har ikke blitt registrert hos kreditor i tide.
  • Varen eller tjenesten ble aldri bestilt av deg.
  • Fakturaen kom aldri frem, for eksempel fordi den ble sendt til en gammel adresse.
  • Noen andre har bestilt noe i ditt navn, enten en du kjenner eller en fremmed.
  • Du er utsatt for identitetstyveri.
  • Beløpet er feil regnet ut, for eksempel med feilaktige gebyrer eller renter.
  • Kravet gjelder en gammel gjeld som allerede er foreldet.

Disse situasjonene har litt ulik håndtering i detalj, men fellesnevneren er den samme: du har en reell innsigelse, og den skal tas på alvor.

Må jeg betale noe mens saken er uavklart?

Nei, du skal som hovedregel ikke betale et krav du har en saklig innsigelse mot, mens saken venter på avklaring. Betaler du «for sikkerhets skyld», risikerer du at det tolkes som en erkjennelse av at kravet var riktig, noe som gjør det vesentlig vanskeligere å få pengene tilbake senere. Har du derimot bare innsigelse mot en del av beløpet, kan det være fornuftig å tydeliggjøre i bestridelsen at du er villig til å gjøre opp den delen du er enig i, samtidig som du bestrider resten.

Hvor raskt bør jeg reagere?

Det finnes ikke én absolutt frist for når en bestridelse må være fremsatt for å telle, men jo raskere du reagerer, desto sterkere står du. Venter du lenge med å si ifra etter at du har oppdaget feilen, kan det svekke troverdigheten til innsigelsen, og du risikerer i mellomtiden at det påløper flere purregebyr og renter du senere må kreve tilbake. En tommelfingerregel er å bestride innen den fristen som eventuelt er oppgitt i selve inkassovarselet, og aldri senere enn nødvendig.

Eksempel

Silje mottar et inkassovarsel på 2 400 kroner fra et strømselskap hun aldri har hatt noe kundeforhold til. Hun sjekker med en gang: ingen avtale, ingen tidligere fakturaer, ikke hennes adresse på gamle regninger. Hun sender samme dag en kort e-post til inkassobyrået der hun skriver at hun bestrider kravet i sin helhet, fordi hun aldri har vært kunde hos selskapet, og ber om at inndrivingen stanses inntil forholdet er avklart. Hun får en bekreftelse to dager senere om at saken er satt på vent mens kreditor undersøker forholdet. Det viser seg at strømselskapet har forvekslet henne med en tidligere beboer på samme adresse.

Hva om inkassobyrået ikke hører på deg?

Dersom du har sendt en saklig, begrunnet bestridelse, men inkassobyrået likevel fortsetter å purre, true med rettslige skritt eller registrere betalingsanmerkning, kan du klage til Inkassoklagenemnda, som behandler klager på om inkassoselskaper følger god inkassoskikk. Du kan også kontakte Forbrukerrådet for veiledning. Poeng er: du har rett til å få en reell innsigelse vurdert før pengene kreves inn, og det er ikke du som skal bevise din uskyld — det er kreditor som må sannsynliggjøre at kravet er riktig.

Å oppdage at et krav er feil er ubehagelig, men det er en løsbar situasjon så lenge du reagerer tidlig og skriftlig. De aller fleste feilaktige krav løser seg når saken faktisk blir sett på av noen med myndighet til å rette det.

Denne artikkelen bygger på dagens inkassolov (1988) med inkassoforskriften, som er gjeldende rett. En ny inkassolov er vedtatt (2026), men ikke trådt i kraft ennå; ikrafttredelse er signalisert til 1. januar 2027. Kontroller mot lovdata.no ved tvil.