Kort fortalt: styret er selskapets øverste ledelse mellom generalforsamlingene. Styret har to hovedoppgaver etter aksjeloven: det forvalter selskapet (§ 6-12) og det fører tilsyn med den daglige ledelsen og virksomheten ellers (§ 6-13). Sagt enkelt: styret setter kursen og passer på at noen følger den.

Tenk på styret som kapteinen på skipa

Et bilde kan hjelpe: Daglig leder er styrmannen som holder roret hver dag, mens styret er kapteinen som bestemmer hvor skipet skal, og som passer på at styrmannen ikke kjører på et skjær. Styret blander seg ikke i hver eneste lille avgjørelse, men har det overordnede ansvaret for at reisen går trygt og i riktig retning.

Oppgave 1: Forvaltning (§ 6-12)

Å "forvalte" selskapet betyr å lede det og ta de store avgjørelsene. Etter § 6-12 hører forvaltningen av selskapet under styret. Konkret innebærer dette blant annet at styret skal:

  • Sørge for forsvarlig organisering av virksomheten. Er bedriften riktig satt opp? Har den de folkene og systemene den trenger?
  • Fastsette planer og budsjetter der det trengs, og stake ut strategien.
  • Holde seg orientert om økonomien og påse at regnskap og formuesforvaltning er gjenstand for betryggende kontroll. Med andre ord: passe på pengene.
  • Iverksette undersøkelser når det er nødvendig for å gjøre jobben sin.

Eksempel: I "Kystfiske AS" bestemmer styret at selskapet skal investere i en ny båt til fem millioner. Det er en typisk forvaltningsbeslutning – den er for stor og viktig til at daglig leder kan ta den alene.

Oppgave 2: Tilsyn (§ 6-13)

Den andre hovedoppgaven er tilsyn. Etter § 6-13 skal styret føre tilsyn med den daglige ledelsen og selskapets virksomhet for øvrig. "Tilsyn" betyr kontroll – styret skal passe på at daglig leder gjør jobben sin forsvarlig og innenfor de rammene styret har satt.

For at dette skal fungere, har loven en innebygd rapporteringsplikt: daglig leder skal minst hver tredje måned, i møte eller skriftlig, gi styret underretning om selskapets virksomhet, stilling og resultatutvikling. I tillegg kan styret når som helst kreve at daglig leder gir en nærmere redegjørelse om bestemte saker, og det kan også hvert enkelt styremedlem kreve.

Eksempel: I "Kystfiske AS" merker styret at omsetningen faller. De ber daglig leder Lise om en skriftlig redegjørelse, og kaller inn til ekstra styremøte for å forstå hva som skjer. Det er tilsyn i praksis.

Styret og selskapets ansikt utad

I tillegg til forvaltning og tilsyn er det styret som representerer selskapet utad og kan tegne firmaet – altså skrive under på avtaler på selskapets vegne. I små AS gir man ofte styrelederen eller daglig leder fullmakt (kalt signaturrett eller prokura) til å signere alene, slik at hverdagen flyter. Det er likevel verdt å huske at det grunnleggende ligger hos styret: det er styret som binder selskapet, og som kan delegere denne myndigheten videre. Dette skiller styret fra eierne – en aksjonær kan ikke uten videre forplikte selskapet bare fordi vedkommende eier aksjer; det er styret og dets utpekte personer som har den myndigheten.

Hva betyr dette i et lite AS?

I et lite grunderselskap er det ofte de samme personene som både sitter i styret og driver til daglig. Da kan det føles kunstig å "føre tilsyn med seg selv". Men plikten gjelder likevel, og den blir særlig viktig hvis det går dårlig. Da skal styret reagere:

  1. Følge med på egenkapitalen. Blir den for lav, har styret plikt til å handle – innkalle generalforsamling og foreslå tiltak.
  2. Stoppe ulovlig drift. Styret må ikke la selskapet drive videre på kreditorenes regning hvis det egentlig er konkurs.
  3. Sørge for at skatt og avgifter betales og at lovpålagte plikter overholdes.

Hvordan jobber styret rent praktisk?

Styret treffer sine beslutninger i møte (eller i visse tilfeller skriftlig), og vedtakene skrives ned i en styreprotokoll. Et vedtak krever normalt at mer enn halvparten av de som stemmer er enige. Mellom møtene handler styret gjennom daglig leder. I et ettpersonsstyre er "møtet" ganske enkelt at den ene personen noterer sin egen beslutning i protokollen.

Hva gjør styret IKKE?

Det er like nyttig å vite hva som ligger utenfor styrets oppgaver. Styret skal ikke detaljstyre den daglige driften – det er daglig leders bord. Styret skal ikke ta over kundebehandling, varekjøp eller den løpende personalledelsen. Og styret er ikke det samme som eierne: store eierbeslutninger, som å endre vedtektene, øke aksjekapitalen eller utdele utbytte, hører under generalforsamlingen. Styret forbereder og innstiller, men det er eierne som vedtar slike ting. En vanlig fallgruve i små selskaper er at styret og daglig leder flyter sammen til en eneste rolle uten klare skiller – det går ofte greit i hverdagen, men kan skape forvirring om ansvar når noe går galt.

Styret i medgang og motgang

Et viktig poeng er at styrets jobb forandrer karakter med selskapets helse. Når det går godt, er styrearbeidet ofte lett: man godkjenner regnskap, fordeler eventuelt utbytte og legger planer. Det er når det butter imot at styret virkelig settes på prøve. Da må styret være årvåkent: følge tett med på likviditet og egenkapital, stille kritiske spørsmål til daglig leder, og om nødvendig gripe inn med tiltak. Et godt styre kjennetegnes nettopp av at det skjerper oppmerksomheten når faresignalene kommer, i stedet for å håpe at problemene løser seg av seg selv. Tilsynsoppgaven (§ 6-13) er med andre ord viktigst akkurat når den er vanskeligst.

Et helhetlig eksempel gjennom et år

La oss følge styret i "Trygg Transport AS" over et år. I januar legger styret en plan og et budsjett for året (forvaltning). Hvert kvartal får de en rapport fra daglig leder om hvordan det går (tilsyn). I mars behandler og signerer de årsregnskapet og forbereder generalforsamlingen. Når en stor kunde sier opp avtalen og inntektene faller, kaller styret inn til ekstra møte, ber om en redegjørelse og vedtar kostnadskutt (tilsyn og forvaltning i kombinasjon). Mot slutten av året vurderer de en investering i to nye lastebiler, og fatter vedtak om dette (forvaltning). Slik veksler styret hele tiden mellom å sette kursen og å passe på at den holdes.

Kort oppsummert

Et styre gjør to ting: det forvalter selskapet (§ 6-12) – altså leder det og tar de store avgjørelsene om organisering, strategi og økonomi – og det fører tilsyn (§ 6-13) med daglig ledelse og driften. Tenk kaptein, ikke styrmann: styret setter kursen og passer på at noen holder den. Plikten gjelder også i de minste selskapene, og blir aller viktigst når det butter imot.