Tingsinnskudd betyr at du betaler aksjekapitalen din med noe annet enn penger – for eksempel en bil, verktøy, en maskin, et varelager eller en hel virksomhet du allerede driver. Loven sier rett ut at aksjeinnskudd kan skje «i andre eiendeler enn penger» (aksjeloven § 2-4). Det er fullt lov, men det stiller noen ekstra krav, fordi tingene må verdsettes ærlig og bekreftes av en revisor.

Et fagord forklart: «innskudd i annet enn penger»

Når du stifter et aksjeselskap (AS), må aksjonærene skyte inn aksjekapital. Minstekravet er 30 000 kroner (2026). De fleste betaler dette kontant, altså med penger over på selskapets konto. Men noen har ikke 30 000 kroner liggende – derimot har de en god bærbar PC, en varebil eller et kamera de allerede bruker i jobben. Da kan eiendelen brukes som betaling. Det kalles tingsinnskudd, eller på lovspråk «innskudd i andre eiendeler enn penger».

Tanken er enkel: selskapet trenger ikke nødvendigvis kontanter for å komme i gang – det trenger verdier å drive med. Og en varebil eller en maskin er en verdi like fullt som penger på konto.

Hva kan brukes som tingsinnskudd?

Tommelfingerregelen: tingen må kunne settes en pengeverdi på, og selskapet må faktisk kunne bruke eller selge den. Eksempler:

  • Utstyr og verktøy: En snekker kan skyte inn drill, sag og stillas.
  • Kjøretøy: En transportør kan skyte inn en varebil verdt 90 000 kroner.
  • Datautstyr og programvarelisenser: En designer kan skyte inn PC, skjerm og kamera.
  • Varelager: En nettbutikkgründer kan skyte inn et lager med varer klare for salg.
  • Maskiner og produksjonsutstyr: En bakeri-gründer kan skyte inn ovn, eltemaskin og kjøl.
  • En eksisterende virksomhet: Driver du allerede et enkeltpersonforetak (ENK), kan hele virksomheten – med utstyr, kundeavtaler og varelager – legges inn i det nye aksjeselskapet.

Det loven derimot ikke godtar, er en plikt til å utføre arbeid eller tjenester for selskapet (aksjeloven § 2-4). Du kan altså ikke «betale» aksjekapitalen med et løfte om at du skal jobbe gratis 200 timer fremover. Tingen må være en reell, eksisterende eiendel – ikke et løfte om framtidig innsats.

Eksempel: Marit stifter «Marit Foto AS»

Marit har drevet som frilansfotograf i et enkeltpersonforetak. Hun har kameraer, objektiver, to skjermer og en kraftig PC – til sammen verdt rundt 70 000 kroner i dagens marked. Hun har ikke lyst til å tømme bankkontoen for å betale 30 000 kroner kontant. I stedet skyter hun inn fotoutstyret som tingsinnskudd.

Utstyret verdsettes til 70 000 kroner. Av dette settes 30 000 kroner som aksjekapital, og de resterende 40 000 kronene føres som overkurs (annen/fri egenkapital). Selskapet eier nå utstyret, og Marit har AS-et sitt – uten å ha brukt en eneste krone kontant. Hun har «omgjort» utstyret sitt til eierandeler i et selskap.

Eksempel: Petter legger inn hele ENK-et sitt

Petter har i tre år drevet «Petter Hagestell» som enkeltpersonforetak. Han har en gressklipper, en hengertilhenger, en kantklipper og noen faste kundeavtaler. Nå vil han over i AS for å få begrenset ansvar. I stedet for å kjøpe nytt, skyter han inn hele virksomheten som tingsinnskudd: utstyret verdsettes til 55 000 kroner. Revisor bekrefter verdien, og «Petter Hagestell AS» starter med utstyret allerede på plass. Her er det viktig å huske at overføringen av en virksomhet kan utløse både skatt og merverdiavgift – så Petter snakker med regnskapsføreren først.

Hvorfor må man være forsiktig med verdien?

Her er kjernen: tingsinnskudd skal verdsettes til virkelig verdi – altså det tingen reelt er verdt i dag, ikke det du betalte for fem år siden. En bil du kjøpte for 250 000 kroner kan i dag være verdt 90 000 kroner. Det er de 90 000 som teller.

Grunnen til at loven er så streng, er at aksjekapitalen er en slags trygghet for dem selskapet skylder penger – leverandører, banken, det offentlige. Hvis noen «jukset» og skrev opp en gammel PC til 30 000 kroner for å slippe å betale kontant, ville aksjekapitalen være tom luft. Da ville kreditorene bli lurt. Derfor kreves en uavhengig kontroll – som vi kommer til nå.

Redegjørelse og revisorbekreftelse

Ved tingsinnskudd må stifterne lage en redegjørelse (aksjeloven § 2-6). Det er et dokument som beskriver:

  • hva som skytes inn (for eksempel «Nikon-kamera modell X, PC, to skjermer»),
  • hvilke prinsipper som er brukt for å fastsette verdien,
  • og at eiendelene minst har den verdien som tilsvarer det aksjonæren får tilbake i aksjer.

Denne redegjørelsen skal bekreftes av en revisor (aksjeloven § 2-6). Revisoren sjekker at verdsettelsen er forsvarlig og ikke pyntet på. Det betyr en ekstra kostnad og litt mer papirarbeid sammenlignet med vanlig kontantinnskudd, men det gir trygghet for alle parter – inkludert deg selv, som unngår problemer senere.

Sjekkliste for tingsinnskudd

  1. Identifiser nøyaktig hva som skal skytes inn, og at det er en eiendel – ikke arbeid eller tjenester.
  2. Finn virkelig verdi i dag. Vær ærlig, og dokumentér med kvitteringer, takst eller markedspriser fra bruktmarkedet.
  3. Sørg for at du faktisk eier eiendelen og kan overføre den til selskapet.
  4. Få utarbeidet redegjørelsen etter § 2-6.
  5. Få redegjørelsen bekreftet av revisor.
  6. Overfør eiendelen til selskapet (omregistrer for eksempel bilen til selskapet) og legg alt ved stiftelsesdokumentet.
  7. Husk at tingsinnskudd kan utløse skatt og merverdiavgift – snakk med regnskapsfører eller revisor før du gjennomfører.

Vanlige spørsmål

«Kan jeg blande penger og ting?» Ja. Du kan for eksempel skyte inn 15 000 kroner kontant og utstyr verdt 15 000 kroner. Da gjelder de strenge reglene (revisorbekreftelse) for tingsdelen.

«Hva om tingen er verdt mindre enn jeg trodde?» Da må du enten skyte inn mer, eller sette aksjekapitalen lavere. Revisor vil uansett ikke bekrefte en for høy verdi.

Kort oppsummert

Tingsinnskudd lar deg betale aksjekapitalen med ting i stedet for penger – utstyr, bil, varelager eller en hel virksomhet (aksjeloven § 2-4). Men fordi verdien må være reell, krever loven en skriftlig redegjørelse som bekreftes av revisor (§ 2-6). Du kan ikke betale med et løfte om framtidig arbeid. Vær ærlig på verdien, dokumentér den godt, og få revisor inn tidlig. Da blir tingsinnskuddet både lovlig og trygt – og du slipper å tømme sparekontoen for å starte AS.