Tenk på det som «runde to»

På den ordinære generalforsamlingen vedtok du kanskje et forsiktig utbytte fordi du var usikker på året som kom. Men når høsten nærmer seg og selskapet fortsatt har god økonomi, kan du ta ut mer av samme fjorårsoverskudd. Det er det tilleggsutbytte er: en ny utdeling fra den samme «potten» (det sist godkjente årsregnskapet), så lenge det fortsatt er fri egenkapital igjen å dele av (§ 8-2 a).

Generalforsamlingen kan gi styret fullmakt

Et nyttig poeng: Generalforsamlingen kan gi styret fullmakt til å beslutte tilleggsutbytte. Fullmakten kan gjelde frem til neste ordinære generalforsamling og må registreres i Foretaksregisteret. Dette gjør det smidig i praksis – styret kan dele ut tilleggsutbytte ved behov uten å kalle inn til ny generalforsamling hver gang, så lenge de holder seg innenfor rammene fullmakten og loven setter.

Eksempel: «Bakeri Solsikke AS»

Mona eier «Bakeri Solsikke AS». På den ordinære generalforsamlingen i mars 2026 ble årsregnskapet for 2025 godkjent. Det viste:

  • Fri egenkapital: 500 000 kr

Mona var forsiktig og vedtok bare 200 000 kr i utbytte i mars, fordi hun vurderte å pusse opp lokalet. Etter sommeren droppet hun oppussingen og ser at selskapet fortsatt går godt.

Nå kan Mona vedta tilleggsutbytte basert på det samme 2025-regnskapet:

  • Fri egenkapital ved årsregnskapet: 500 000 kr
  • Allerede utdelt: −200 000 kr
  • Igjen til tilleggsutbytte: 300 000 kr

Mona kan altså vedta inntil 300 000 kr i tilleggsutbytte – forutsatt at det fortsatt er forsvarlig på vedtakstidspunktet.

Forsvarligheten må vurderes på nytt

Selv om du bruker fjorårets tall, må styret vurdere forsvarligheten ut fra situasjonen nå (§ 3-4). Har det skjedd noe siden mars? Er det kommet et stort tap, en tapt kunde eller en uventet regning? I så fall kan styret måtte holde igjen, selv om årsregnskapet viser at det er penger igjen «på papiret».

Mona må derfor sjekke: Har bakeriet fortsatt penger på konto? Er det noen kommende store utgifter? Hvis alt ser bra ut, kan hun trygt dele ut tilleggsutbyttet. Ser hun derimot at omsetningen har stupt etter sommeren, bør hun være forsiktig.

Tilleggsutbytte vs. ekstraordinært utbytte – den viktige forskjellen

Tilleggsutbytte Ekstraordinært utbytte
Tallgrunnlag Sist godkjente årsregnskap Ny mellombalanse
Når Etter ordinær GF, i samme år Når som helst i året
Ekstra arbeid Ingen ny balanse trengs Krever revidert/registrert mellombalanse
Hjemmel § 8-2 a § 8-2 a

Velg tilleggsutbytte når fjorårets regnskap fortsatt har ledig fri egenkapital. Velg ekstraordinært utbytte når du vil ta ut overskudd som er tjent etter forrige årsslutt.

Steg for steg

  1. Sjekk hvor mye fri egenkapital som er igjen etter tidligere utdelinger fra samme årsregnskap.
  2. Vurder forsvarligheten på nytt ut fra dagens situasjon.
  3. Styret lager forslag (eller bruker fullmakt fra generalforsamlingen).
  4. Vedtak fattes av generalforsamlingen eller styret med fullmakt.
  5. Protokollføres og utbetales.
  6. Rapporteres til skattemyndighetene (skatteetaten.no).

Husk skatten

Tilleggsutbytte beskattes på samme måte som annet utbytte. Tar Mona ut 300 000 kr i 2026, blir effektiv skatt 37,84 prosent (1,72 × 22 prosent) etter skjermingsfradrag – cirka 113 520 kr uten skjermingsfradrag. Satsene endres årlig, så bruk skatteetaten.no.

Slik ser en styrefullmakt til tilleggsutbytte ut

Hvis Mona vil slippe å kalle inn til ny generalforsamling hver gang, kan den ordinære generalforsamlingen i mars gi styret en fullmakt. En slik fullmakt bør si:

  • At styret kan beslutte tilleggsutbytte på grunnlag av det godkjente årsregnskapet for 2025.
  • En øvre ramme for hvor mye styret kan dele ut (for eksempel «inntil 300 000 kr»).
  • At fullmakten gjelder frem til neste ordinære generalforsamling.

Fullmakten skal meldes til Foretaksregisteret. Når den er på plass, kan styret etter behov vedta tilleggsutbytte innenfor rammen – etter å ha vurdert forsvarligheten på det aktuelle tidspunktet. Dette gir fleksibilitet uten å gå på akkord med kontrollen.

Et lengre eksempel: to runder i samme år

La oss følge «Bakeri Solsikke AS» gjennom hele 2026:

  • Mars: Ordinær generalforsamling godkjenner 2025-regnskapet (fri egenkapital 500 000 kr) og vedtar 200 000 kr i utbytte. Igjen: 300 000 kr.
  • Mars: Samtidig gir generalforsamlingen styret fullmakt til tilleggsutbytte på inntil 300 000 kr.
  • September: Styret ser at driften går godt og likviditeten er sterk. De vurderer forsvarligheten på nytt og vedtar 150 000 kr i tilleggsutbytte. Igjen: 150 000 kr.
  • November: Det er fortsatt rom, men styret velger å holde igjen de siste 150 000 kronene som buffer inn i et usikkert nytt år.

Slik kan Mona ta ut overskuddet i flere porsjoner, tilpasset hvordan året utvikler seg – alt innenfor det samme fjorårsregnskapet.

Pass på at du ikke deler ut samme krone to ganger

En klassisk feil er å glemme hva som allerede er delt ut, og dermed «telle med» fri egenkapital som er brukt opp. Før hvert tilleggsutbytte må du trekke fra alt som tidligere er utdelt fra samme årsregnskap. I eksempelet over: 500 000 − 200 000 − 150 000 = 150 000 kr igjen. Hadde Mona vedtatt nye 300 000 kr i november uten å trekke fra, ville hun delt ut mer enn det fantes dekning for – og det blir ulovlig utbytte (se artikkel 118). En enkel måte å holde orden på er å føre en liten oversikt: «Fri egenkapital ved årsregnskap: 500 000 kr. Utdelt i mars: 200 000 kr. Utdelt i september: 150 000 kr. Gjenstående: 150 000 kr.» Da ser du alltid hvor mye du har igjen før neste runde.

Hvorfor velger mange tilleggsutbytte fremfor å ta alt på én gang?

Du lurer kanskje på hvorfor Mona ikke bare tok ut hele beløpet i mars. Det er flere gode grunner til å dele opp:

  • Usikkerhet om året som kommer. Ved å holde igjen beholder hun en buffer hvis salget svikter.
  • Likviditet. Pengene er kanskje ikke alle på konto i mars; de kommer inn gjennom året.
  • Jevnere privatøkonomi. Flere mindre utbytter gjennom året kan passe bedre enn ett stort.

Tilleggsutbytte gir altså fleksibilitet til å tilpasse uttakene etter hvordan selskapet og din egen økonomi utvikler seg, i stedet for å måtte ta hele beslutningen på én dag i mars.

Kort oppsummert

Tilleggsutbytte er ekstra utbytte vedtatt etter den ordinære generalforsamlingen, men fortsatt basert på sist godkjente årsregnskap (§ 8-2 a). Det lar deg dele ut resten av fjorårets frie egenkapital senere i året, og generalforsamlingen kan gi styret fullmakt til å beslutte det. Forskjellen fra ekstraordinært utbytte er at du her bruker gammelt regnskap, ikke en ny mellombalanse. Forsvarligheten må alltid vurderes på nytt på vedtakstidspunktet.