Lederen, ikke herskeren

En vanlig misforståelse er at styrelederen kan overstyre de andre. Det stemmer ikke. I styret har hvert medlem som hovedregel én stemme, og beslutninger tas med flertall. Styrelederens makt ligger i å organisere og lede arbeidet, ikke i å diktere utfallet. Tenk på styrelederen som en møteleder og lagkaptein, ikke som en diktator.

Ett unntak er verdt å nevne: hvis styret stemmer og det blir helt likt – like mange for og imot – har styrelederen som hovedregel dobbeltstemme, altså at lederens stemme avgjør. Det er en praktisk regel for å unngå at styret går i baklås.

Styreleders særoppgaver

Loven og praksis legger flere konkrete oppgaver til styrelederen:

  1. Sørge for at styret holder møter når det trengs. Styrelederen skal påse at styret behandler saker som hører under det, og kalle inn til møte. Også et enkelt styremedlem eller daglig leder kan kreve at styret samles – men det er lederen som har hovedansvaret for at det skjer.
  2. Lede styremøtene. Styrelederen setter opp saksliste, leder diskusjonen og sørger for at det fattes vedtak.
  3. Sørge for protokoll. Det skal føres protokoll fra styremøtene, og styrelederen har ansvar for at dette blir gjort.
  4. Være kontaktpunkt mot daglig leder og ofte mot eierne, revisor og omverdenen.

Et eksempel

I "Fjellsport AS" sitter Kari, Per og Hanne i styret, med Kari som styreleder. Når daglig leder Per (som også er styremedlem) trenger styrets godkjenning til å leie et nytt lokale, er det Kari som kaller inn til møte, setter saken på dagsorden, leder diskusjonen og sørger for at vedtaket føres inn i protokollen. Blir det stemmelikhet mellom de tre, avgjør Karis stemme. Men Kari kan ikke alene bestemme at lokalet skal leies – det må styret som helhet vedta.

Har styrelederen mer ansvar enn de andre?

Mange tror styrelederen automatisk er mer ansvarlig hvis noe går galt. Det stemmer ikke helt. Alle styremedlemmer har i utgangspunktet det samme grunnleggende ansvaret for selskapet, uavhengig av om de er leder eller menig medlem. Det styrelederen har, er et ekstra ansvar for at selve styrearbeidet fungerer – at møter holdes, at saker behandles og at protokoll føres. Hvis styret aldri kommer sammen og dermed svikter tilsynsplikten, vil et søkelys naturlig rettes mot lederen som skulle ha kalt inn. Men i selve sakene – for eksempel en uforsvarlig beslutning – deler alle som stemte for, ansvaret. Et menig styremedlem kan ikke gjemme seg bak "jeg var jo ikke leder".

Styreleder i et ett-person-AS

Har selskapet bare ett styremedlem, er den personen automatisk styreleder. I praksis betyr "styremøte" da at du selv noterer dine beslutninger i protokollen. Det høres formelt ut, men poenget er at også her finnes en ansvarlig leder – nemlig deg.

Kan styreleder også være daglig leder?

I de minste selskapene er det vanlig at samme person er både styreleder og daglig leder. Men her er en viktig begrensning: i selskaper med et styre på flere medlemmer kan ikke daglig leder samtidig være styrets leder hvis loven krever et uavhengig styre over en viss størrelse. For det typiske lille AS med ett medlem eller et lite styre er dette likevel sjelden et problem.

Hva med ansvar?

Styrelederen har det samme grunnleggende styreansvaret som de andre, men med et ekstra lag: fordi vedkommende leder arbeidet, forventes det at styrelederen er ekstra påpasselig med at styret faktisk gjør jobben sin. Hvis styret aldri møtes og aldri behandler regnskapet, vil et søkelys raskt rettes mot lederen.

Hvem velger styrelederen?

Det er verdt å vite hvordan man faktisk blir styreleder. Hvis styret har flere medlemmer, velges styrelederen normalt av styret selv, med mindre vedtektene eller generalforsamlingen har bestemt noe annet. I praksis avtaler eierne ofte hvem som skal være leder allerede når styret settes sammen. I et ett-person-styre oppstår spørsmålet ikke – det eneste medlemmet er automatisk leder.

Styreleder som "limet" i et konfliktstyre

I selskaper med en eierkonflikt får styrelederen ofte en ekstra delikat rolle. Tenk deg "Marin Service AS" der to like eiere, Ola og Vidar, krangler om alt, og en nøytral person, Grete, er valgt som styreleder nettopp for å holde balansen. Gretes oppgave blir da ikke å ta parti, men å sørge for at styret faktisk fungerer: at møter holdes, at saker behandles saklig, og at beslutninger fattes selv når stemningen er amper. Hennes dobbeltstemme ved stemmelikhet kan i ytterste fall avgjøre fastlåste saker. En god, nøytral styreleder kan dermed være forskjellen mellom et selskap som driver videre og ett som går i stå. Dette er en viktig grunn til at konfliktrammede selskaper noen ganger henter inn en ekstern styreleder.

Vanlige feil styreledere gjør

  1. Aldri kalle inn til møte. Et styre som ikke møtes, oppfyller ikke tilsynsplikten. Ansvaret faller tungt på lederen.
  2. Ikke føre protokoll. Uten skriftlig dokumentasjon blir det vanskelig å vise hva styret faktisk besluttet – noe som kan slå tilbake ved en konflikt eller konkurs.
  3. Overta den daglige driften. Styrelederen skal lede styret, ikke gjøre daglig leders jobb.
  4. Behandle styret som en formalitet. I små AS er fristelsen stor til å droppe alt det formelle, men nettopp formalitetene beskytter dere når det stormer.

Praktiske råd til en ny styreleder

  1. Lag en møteplan for året med faste datoer.
  2. Send ut saksliste i forkant så medlemmene kan forberede seg.
  3. Skriv ryddige protokoller og få dem godkjent.
  4. Hold tett dialog med daglig leder, men ikke overta den daglige driften.
  5. Pass på fristene for regnskap og generalforsamling.

Kort oppsummert

Styrelederen leder styrearbeidet: kaller inn til møter, setter dagsorden, leder diskusjonen og sørger for protokoll. Lederen bestemmer ikke mer enn de andre – beslutninger tas ved flertall – men har ved stemmelikhet ofte dobbeltstemme, og bærer hovedansvaret for at styret faktisk fungerer. I et ett-person-AS er du selv styreleder, og rollen handler da mest om å holde orden på protokoll og frister.