Kort forklart: hva skjermingsfradraget faktisk gjør

Når du som aksjonær i et AS tar ut utbytte, eller selger aksjer med gevinst, skal denne inntekten i utgangspunktet beskattes etter aksjonærmodellen — med en effektiv skattesats på 37,84 prosent (22 prosent alminnelig skattesats, multiplisert med en oppjusteringsfaktor på 1,72). Men før denne satsen slår inn, får du trekke fra et skjermingsfradrag: et beløp som tilsvarer omtrent det du kunne fått i risikofri avkastning dersom du i stedet hadde plassert de samme pengene trygt i banken eller i korte statspapirer. Bare den delen av utbyttet eller gevinsten som overstiger denne beregnede, risikofrie avkastningen, beskattes med den fulle 37,84-prosentsatsen. Resten av avkastningen — skjermingen — kommer deg til gode uten tilleggsskatt.

Tanken bak: risikofri avkastning skal ikke straffes ekstra

Hvorfor har lovgiver bygget inn et slikt fradrag i det hele tatt? Logikken er denne: penger har alltid en alternativkostnad. Sitter kapitalen din i et aksjeselskap, kunne den i stedet ha ligget trygt på en bankkonto eller i statsobligasjoner og gitt deg en beskjeden, men sikker avkastning helt uten risiko. Denne risikofrie avkastningen anses ikke som en «ekstra» belønning for å ha tatt aksjonærrisiko — den er bare det pengene dine uansett ville kastet av seg. Å beskatte denne delen fullt ut, oppå på det selskapet allerede har betalt 22 prosent skatt av overskuddet sitt, ville i praksis vært en form for dobbeltbeskatning av noe som ikke egentlig representerer noen ekstraordinær gevinst ved å investere i nettopp dette selskapet. Skjermingsfradraget er statens måte å si: den delen av avkastningen som tilsvarer det du uansett kunne fått risikofritt, skal ikke tilleggsbeskattes som om det var en eksepsjonell aksjegevinst.

Eksempel: Ingrid og de to alternativene

Se for deg at Ingrid har 500 000 kroner hun vurderer å investere. Hun kan enten sette pengene i en bankkonto med lav, men garantert rente, eller skyte dem inn som aksjekapital i sitt eget rådgivningsselskap, Nordlys Rådgivning AS. Velger hun banken, får hun en beskjeden rente som beskattes som alminnelig kapitalinntekt. Velger hun i stedet aksjeselskapet, tar hun på seg en helt annen risiko — selskapet kan gå konkurs, verdien kan falle til null, eller det kan vokse kraftig. Skjermingsfradraget sikrer at i alle fall den delen av en eventuell fremtidig avkastning som tilsvarer det hun ville fått i banken uansett, ikke blir straffet hardere bare fordi den kom i form av aksjeutbytte i stedet for banksparing. Alt som overstiger dette nivået — altså den reelle «bonusen» ved å ha tatt aksjonærrisiko — beskattes derimot med den fulle satsen.

Hvorfor kun DIN egen innskutte kapital?

Her kommer kjernen i spørsmålet: skjermingen beregnes utelukkende på det du selv har betalt for aksjene dine — kjøpesummen, stiftelseskapitalen, eller senere innskudd du har gjort — ikke på selskapets samlede verdi eller på verdier andre har skapt. Dette henger direkte sammen med logikken over. Skjermingen skal kompensere for AVKASTNINGEN AV DIN EGEN KAPITALINNSATS, altså det du faktisk har bundet opp av egne penger og dermed gått glipp av alternativ, risikofri avkastning på. Har en medgründer bygget opp store verdier i selskapet uten at du har skutt inn tilsvarende kapital selv, har du ingen «skjermingsrett» til den verdiveksten — fordi det ikke er din kapital som har vært bundet der. Skjermingsfradraget er med andre ord strengt personlig og strengt knyttet til den enkelte aksjepost og det beløpet som faktisk er betalt for akkurat den.

Eksempel: to gründere, ulik skjerming

Tenk deg at Sindre og Fredrik starter Havbris Design AS sammen. Sindre skyter inn 300 000 kroner i aksjekapital og arbeidsinnsats, mens Fredrik i hovedsak bidrar med arbeidsinnsats og bare skyter inn minimumsbeløpet på 30 000 kroner. Selv om begge etter hvert eier like store eierandeler og selskapet vokser kraftig i verdi takket være begges innsats, vil Sindre ha et mye høyere skjermingsgrunnlag enn Fredrik — rett og slett fordi han har bundet opp mer egen kapital. Fredriks arbeidsinnsats er verdifull og gir ham rett eierandel, men den gir ham ikke skjerming, fordi skjerming kun følger investert kapital, ikke arbeidstimer.

Skjerming er ikke en belønning for arbeidsinnsats eller risiko i seg selv

Det er en vanlig misforståelse at skjermingsfradraget skal «lønne» deg for å ha tatt risiko som gründer, eller for arbeidet du har lagt ned i selskapet. Det stemmer ikke. Skjermingen er et rent, teknisk uttrykk for alternativkostnaden ved å ha kapital bundet opp — den skiller ikke mellom om du har jobbet hardt eller lite, om selskapet har vært risikabelt eller trygt, eller om du har vært aktiv eller passiv eier. Den eneste variabelen som teller, er hvor mye penger du selv har skutt inn, og hvor lenge de har stått der.

Hvordan henger dette sammen med resten av regelverket?

Skjermingsfradraget er en sentral brikke i det som kalles aksjonærmodellen — systemet som skal sørge for at selskapsoverskudd som til slutt havner hos en personlig aksjonær, samlet sett beskattes noenlunde likt uansett om pengene tas ut som lønn eller som utbytte. I de neste artiklene i denne serien går vi grundig gjennom hvordan selve skjermingsgrunnlaget beregnes, hva som skjer med ubrukt skjerming, og hvordan skjermingen følger aksjen gjennom kjøp, salg og kapitalforhøyelser.

Kort oppsummert

  • Skjermingsfradrag reduserer hvor mye av utbytte eller aksjegevinst som beskattes med den effektive satsen på 37,84 prosent.
  • Fradraget skal kompensere for den risikofrie avkastningen kapitalen din uansett kunne gitt, for eksempel i banken.
  • Skjermingsgrunnlaget beregnes kun på DIN egen innskutte kapital — kjøpesum, stiftelseskapital og senere egne innskudd.
  • Verdier andre har skapt i selskapet, eller din egen arbeidsinnsats, gir ikke skjerming i seg selv.
  • Skjerming er strengt personlig og knyttet til den enkelte aksjepost, ikke til selskapet eller husstanden som helhet.