Hva er reisefradraget?
Reisefradraget er hjemlet i skatteloven § 6-44 og gir deg rett til fradrag for reiser mellom hjemmet og fast arbeidssted, uavhengig av om du kjører bil, tar tog, sitter på med en kollega eller reiser kollektivt. Fradraget beregnes ikke ut fra hva reisen faktisk har kostet deg, men ut fra avstanden. I 2026 er satsen 1,90 kroner per kilometer, og det er den samme satsen uansett hvor langt du bor unna og uansett hvilket transportmiddel du bruker.
Tanken bak ordningen er enkel: myndighetene anerkjenner at det koster noe å komme seg til og fra jobb, og at denne kostnaden bør kunne trekkes fra på linje med andre utgifter man har for å skaffe seg inntekt. Men — og dette er kjernen i det de fleste lurer på — fradraget er ikke krone for krone fra første meter.
Bunnfradraget: den usynlige egenandelen
La oss ta et konkret eksempel. Silje bor i Fredrikstad og jobber i Oslo sentrum. Hver vei er strekningen 90 kilometer, altså 180 kilometer tur-retur. Hun jobber i snitt 230 dager i året. Ganger vi dette ut, blir det: 180 km × 230 dager × 1,90 kroner = 78 660 kroner i beregnet reisekostnad for året.
Man skulle tro Silje får trekke fra hele dette beløpet. Men slik fungerer det ikke. Fra det beregnede beløpet trekkes det først en nedre grense — et bunnfradrag — på 12 000 kroner. Det er dette beløpet som representerer «de første kilometerne» folk ikke får fradrag for. Det er ikke slik at de første turene i januar er unntatt, eller at det er en fast avstand som ikke teller. I stedet fungerer det som en egenandel som trekkes fra det totale, beregnede beløpet for hele året, uansett hvor langt du reiser eller hvor mange dager du jobber.
For Silje betyr det at fradraget hennes blir 78 660 − 12 000 = 66 660 kroner. Det er fortsatt et solid fradrag, men det er ikke det samme som «hele reisen».
Hvorfor har man en nedre grense i det hele tatt?
Bunnfradraget er en forenkling som er ment å begrense den administrative byrden for både skattyter og Skatteetaten. De aller fleste som jobber, har en eller annen reisevei til jobben — noen kjører fem minutter, andre bruker halvannen time. Uten en nedre grense ville praktisk talt alle landets arbeidstakere hatt krav på et lite reisefradrag, noe som ville gjort skattesystemet svært tungrodd å administrere for marginale beløp. Ved å innføre en egenandel sørger man for at fradraget i praksis blir forbeholdt dem som har en reisevei som faktisk utgjør en betydelig kostnad — typisk pendlere med lengre arbeidsreiser.
Det er samtidig verdt å merke seg at denne nedre grensen har vært gjenstand for politisk debatt over flere år, ettersom den har økt ganske mye historisk sett — noe som i praksis har betydd at stadig færre korte reiser gir noe fradrag i det hele tatt. Har du kort vei til jobb, for eksempel under 10–15 minutters kjøring, vil du i mange tilfeller oppdage at det beregnede beløpet ikke engang overstiger bunnfradraget, og da får du ingenting å trekke fra.
Er det et tak på fradraget også?
Ja. I andre enden av skalaen er det også en øvre grense. For 2026 er denne satt til 120 000 kroner. Det betyr at uansett hvor lang reisevei du har — om du for eksempel pendler fra Kristiansand til Oslo hver uke, eller har en ekstremt lang daglig kjørevei — vil ikke selve reisefradraget overstige dette taket. Har du svært lange reiser i kombinasjon med mange arbeidsdager, kan du fort komme opp mot denne grensen, og da flater fradraget ut uansett hvor mye lenger du reiser.
Hvordan finner Skatteetaten ut avstanden?
I de aller fleste tilfeller fylles reisefradraget ut manuelt av deg selv i skattemeldingen, ved at du oppgir bosted og arbeidssted samt antall arbeidsdager. Skatteetaten har egne verktøy og kalkulatorer der du kan legge inn adressene dine, og systemet regner ut korteste eller mest hensiktsmessige reisevei automatisk. Det er viktig å oppgi riktig antall arbeidsdager — ferie, sykefravær, hjemmekontor og lignende dager du faktisk ikke reiste til arbeidsstedet, skal ikke telles med i grunnlaget. Har du hatt mye hjemmekontor gjennom året, bør du redusere antall reisedager tilsvarende, ellers risikerer du å oppgi et for høyt fradrag.
Hva om jeg bytter arbeidssted eller flytter i løpet av året?
Det er fullt mulig å ha flere reiseperioder med ulik avstand i samme skattemelding. Har du flyttet, eller byttet jobb med en annen reisevei halvveis i året, fyller du inn hver periode for seg med riktig avstand og riktig antall dager. Det beregnede beløpet for hver periode legges deretter sammen, før bunnfradraget på 12 000 kroner trekkes fra totalsummen én gang for hele året — ikke én gang per periode.
Kort oppsummert
- Reisefradraget gir 1,90 kroner per kilometer for reise mellom hjem og fast arbeidssted i 2026.
- Et bunnfradrag på 12 000 kroner trekkes fra det beregnede beløpet før du får noe fradrag — dette er grunnen til at «de første kilometerne» ikke gir uttelling.
- Det er også et tak på fradraget: maksimalt 120 000 kroner i året.
- Fradraget beregnes ut fra avstand og antall arbeidsdager, ikke ut fra faktiske reiseutgifter.
- Kort reisevei betyr ofte at hele det beregnede beløpet spises opp av bunnfradraget, og da blir det ikke noe fradrag å hente.