Hva loven faktisk sier

Reglene står i aksjeloven § 8-7. Forenklet: selskapet kan bare gi kreditt til (eller stille sikkerhet for) en aksjonær eller aksjonærens nærstående innenfor rammen av de midlene selskapet kan dele ut som utbytte – og bare når det stilles betryggende sikkerhet for kravet på tilbakebetaling.

La oss bryte ned de tre kravene.

Krav 1: Innenfor fri egenkapital

Selskapet kan ikke låne ut mer enn det kunne delt ut i utbytte. Har selskapet 200 000 i fri egenkapital, kan det maksimalt låne ut 200 000 til aksjonæren. Et lån utover dette er ulovlig. Et aksjonærlån reduserer dessuten den frie egenkapitalen som er igjen til eventuelt utbytte – du kan ikke både låne ut hele potten og dele ut utbytte av den samme potten.

Krav 2: Betryggende sikkerhet

«Betryggende sikkerhet» betyr en reell garanti for at selskapet får pengene tilbake – typisk pant i en eiendel som er verdt nok. Et muntlig løfte om å betale tilbake «når jeg får råd» holder ikke. Hvis aksjonæren ikke kan betale, må sikkerheten kunne dekke kravet fullt ut. Sikkerheten skal vurderes da lånet gis, og den skal være reell – ikke pant i noe som allerede er pantsatt til pipa.

Krav 3: Markedsmessige vilkår

Lånet skal være på samme vilkår som du ville fått i banken – altså markedsrente og en ekte avtale med forfall. Et rentefritt lån, eller et lån «på liksom», godtas ikke. Skattemessig kan en for lav rente dessuten gi en ekstra fordel (rentefordelen) som beskattes hos aksjonæren.

Et regneeksempel

«Nordlys Reiser AS» har 400 000 i fri egenkapital. Aksjonær Mette vil låne 350 000 til å kjøpe en bil.

  • Innenfor fri egenkapital? Ja, 350 000 < 400 000. OK.
  • Sikkerhet? Selskapet tar pant i bilen (eller noe annet av tilsvarende verdi). OK.
  • Vilkår? Avtalen settes med en rente på markedsnivå og en nedbetalingsplan over fem år. OK.

Da er lånet lovlig etter aksjeloven. Men – og dette er viktig – det er fortsatt skattepliktig som utbytte for Mette (se egen artikkel om det). Lovlig etter aksjeloven er ikke det samme som skattefritt. Etter at lånet er gitt, har selskapet dessuten bare 50 000 igjen i fri egenkapital til eventuelt utbytte.

Hva med lån til andre enn deg selv?

Reglene gjelder ikke bare aksjonæren personlig, men også aksjonærens nærstående – som ektefelle, samboer, barn, foreldre og selskaper aksjonæren kontrollerer. Du kan altså ikke omgå reglene ved å la selskapet låne til samboeren din i stedet for deg selv. Selskaper du selv kontrollerer regnes også som nærstående, slik at du heller ikke kan «sluse» lånet gjennom et annet av dine egne selskaper.

Når lånet blir ulovlig

Bryter du kravene – for stort lån, ingen sikkerhet, eller ikke-reelle vilkår – er lånet ulovlig (asl. § 8-11 viser til reglene om ulovlig utdeling). Da må aksjonæren betale tilbake, ofte med renter, og styret kan bli personlig ansvarlig. Det kan også gi skattemessige konsekvenser og merarbeid hvis selskapet revideres eller kontrolleres.

Unntak du bør kjenne til

Det finnes enkelte unntak i § 8-7, blant annet for kreditt med vanlig løpetid knyttet til selskapets virksomhet (for eksempel en ordinær kundekreditt), og for lån innenfor samme konsern. For en vanlig liten gründer er hovedregelen likevel den som gjelder, og det er tryggest å behandle ethvert lån til seg selv som om de strenge kravene gjelder.

Hva en god låneavtale bør inneholde

Hvis du først skal låne av selskapet, bør avtalen være like ordentlig som en bankavtale. Den bør minst inneholde:

  • Lånebeløp og dato for utbetaling.
  • Rente på markedsnivå, og hvordan renten beregnes.
  • Nedbetalingsplan med konkrete forfallsdatoer.
  • Sikkerhet – hva som pantsettes, og til hvilken verdi.
  • Mislighold – hva som skjer hvis du ikke betaler.

Avtalen bør signeres av både deg (som låntaker) og selskapet (ved styret, der du eventuelt er inhabil og ikke signerer på selskapets vegne hvis det er flere i styret). Renten du betaler er en inntekt for selskapet, og må bokføres som det.

Et eksempel der det går galt

Anders eier «Anders Data AS» og tar 250 000 «til låns» fra selskapet for å pusse opp. Han skriver ingen avtale, betaler ingen rente, og har ingen plan om å betale tilbake før «det blir bedre tider». To år senere får selskapet en bokettersyn. Skatteetaten ser et lån uten avtale, uten sikkerhet og uten renter, og uten realistisk tilbakebetaling. Resultatet: beløpet behandles som utbytte (og kan i tillegg gi tilleggsskatt), og selskapsrettslig anses lånet ulovlig. Anders ender opp med en skattesmell og må rydde opp i regnskapet. Hadde han laget en reell avtale med sikkerhet og rente – og forholdt seg til utbyttebeskatningen fra start – hadde han sluppet overraskelsen.

Hva med renter selskapet tjener på lånet?

Et reelt aksjonærlån skal ha markedsrente, og denne renten er en inntekt for selskapet som skal bokføres og skattlegges som vanlig kapitalinntekt. Det betyr at du som låntaker faktisk betaler renter til ditt eget selskap. Mange synes det føles rart å «betale seg selv», men det er nettopp det som gjør lånet reelt og lovlig. Setter du renten kunstig lavt, mister lånet preg av å være et ekte lån, og du risikerer både skattemessig rentefordel og at hele arrangementet blir sett på som en forkledd utdeling.

Steg for steg

  1. Beregn fri egenkapital – det er taket for hvor mye du kan låne.
  2. Skriv en skriftlig låneavtale med rente, forfall og nedbetalingsplan.
  3. Sørg for betryggende, reell sikkerhet (gjerne pant).
  4. Vedta i styret og dokumenter beslutningen.
  5. Husk skattebehandlingen – lånet beskattes normalt som utbytte.

Kort oppsummert

Aksjonærlån er lov, men bare innenfor fri egenkapital, med betryggende sikkerhet og på markedsvilkår (§ 8-7). Brudd gjør lånet ulovlig med tilbakebetalingsplikt og mulig styreansvar. Og lovlig etter aksjeloven betyr ikke skattefritt – sjekk alltid skattereglene på skatteetaten.no.