Hvorfor finnes denne faktoren i det hele tatt?

Norge har en flat skattesats på 22 prosent på det som kalles «alminnelig inntekt». Det er den samme satsen som gjelder for lønn (i bunnen), renteinntekter og de fleste andre inntekter. Politikerne har bestemt at aksjeinntekt skal beskattes hardere enn 22 prosent. I stedet for å lage en egen, høyere prosentsats, valgte de en litt indirekte løsning: De ganger opp aksjeinntekten med en faktor, og lar deg så betale vanlige 22 prosent av det oppjusterte beløpet.

Resultatet er det samme som om aksjeinntekt hadde en høyere skattesats, men teknikken gjør at de slipper å endre selve 22-prosenten. Bakgrunnen er et politisk ønske om at det å ta utbytte fra et selskap omtrent skal beskattes på linje med å ta ut lønn, slik at folk ikke uten videre velger den ene formen for å spare skatt.

«Alminnelig inntekt» er rett og slett et fagord for nettoinntekten din – inntekter minus fradrag – som beskattes med den flate satsen.

Slik regner du ut den effektive skatten

La oss ta et konkret eksempel. Si at Kari har solgt aksjer med 50 000 kroner i gevinst i 2026.

  • Først ganges gevinsten opp: 50 000 × 1,72 = 86 000 kroner
  • Deretter betaler hun 22 prosent skatt av dette: 86 000 × 0,22 = 18 920 kroner

Hun betaler altså 18 920 kroner i skatt av en gevinst på 50 000 kroner. Det tilsvarer 37,84 prosent (18 920 / 50 000 = 0,3784). Derfor sier man at den effektive skattesatsen på aksjeinntekt er 37,84 prosent for 2026.

Du kan også regne det enklere: 50 000 × 0,3784 = 18 920 kroner. Det gir samme svar. Grunnen til at 1,72 × 0,22 = 0,3784 er ren matematikk: oppjusteringen og skattesatsen multipliseres med hverandre.

Hva gjelder faktoren for?

Oppjusteringsfaktoren brukes på:

  • Gevinst ved salg av aksjer
  • Utbytte fra aksjer (etter at skjermingsfradraget er trukket fra – se egen artikkel)
  • Aksjefond og andre verdipapirfond med høy aksjeandel (over 80 prosent aksjer regnes fullt ut som aksjer)
  • Tap på aksjer – tapet ganges også opp med 1,72, slik at fradraget får tilsvarende verdi

Det siste punktet er viktig og rettferdig: Hvis gevinster ganges opp før skatt, må tap ganges opp på samme måte, ellers ville staten tjent på asymmetrien. Et tap på 10 000 kroner gir altså 10 000 × 1,72 × 0,22 = 3 784 kroner i redusert skatt.

Hva faktoren IKKE gjelder

Det er en vanlig misforståelse at all sparing beskattes likt. Det stemmer ikke. Følgende får IKKE oppjustering, men beskattes med vanlige 22 prosent:

  • Renteinntekter på bankkonto
  • Rentefond (verdipapirfond med lav eller ingen aksjeandel)
  • Gevinst på obligasjoner og andre rentepapirer
  • Valutagevinst som ikke stammer fra aksjer

Dette betyr at renteinntekter faktisk har lavere skattesats enn aksjeinntekter. Det kan virke overraskende, men forklaringen er at aksjer i tillegg har et skjermingsfradrag som rentesparing ikke har, og at eierinntekt bevisst beskattes hardere.

Et historisk perspektiv

Faktoren har endret seg over tid. Da systemet ble innført, var den lavere, men den er gradvis økt for å holde den effektive skatten på aksjeinntekt på et bestemt nivå. Poenget med å bruke en faktor i stedet for en fast prosentsats er nettopp at staten enkelt kan justere den effektive skatten ved å endre ett tall, uten å røre 22-prosentsatsen som gjelder all alminnelig inntekt. Det er en god grunn til å sjekke gjeldende tall hvert år.

Hvor finner du dette i skattemeldingen?

Den gode nyheten for vanlige privatpersoner: Du trenger ikke regne på dette selv. Banken og fondsforvalteren din rapporterer tallene til Skatteetaten, og oppjusteringen skjer automatisk i skattemeldingen. Det du ser ferdig utfylt, er som regel allerede korrekt. Din jobb er å kontrollere at beløpene stemmer med årsoppgaven fra banken eller meglerhuset. Beløpene står gjerne i posten for aksjeinntekt, og du vil se at det ferdig oppjusterte tallet er lagt til grunn.

Et raskt blikk på utbytte med faktoren

Si at Per eier aksjer og får 20 000 kroner i utbytte i 2026. Han har 3 000 kroner i skjermingsfradrag. Da:

  • Skattepliktig utbytte: 20 000 − 3 000 = 17 000 kroner
  • Oppjustert: 17 000 × 1,72 = 29 240 kroner
  • Skatt: 29 240 × 0,22 = 6 432,80 kroner

Skjermingsfradraget på 3 000 kroner blir altså helt skattefritt, og resten beskattes med 37,84 prosent. Legg merke til at uten skjerming måtte Per ha skattet av hele 20 000 kroner – skjermingen og oppjusteringen jobber sammen i utregningen.

Hvorfor effektiv sats kan virke forvirrende

Mange blir overrasket når de hører «37,84 prosent», fordi de er vant til å tenke at skatten på sparing er 22 prosent. Forklaringen er nettopp oppjusteringen. Det er lurt å huske skillet:

  • Renter og rentefond: 22 prosent, fordi det ikke er noen oppjustering.
  • Aksjer, aksjefond og utbytte: rundt 37,84 prosent, fordi inntekten først ganges opp med 1,72.

Hvis du selv vil sjekke et tall fra skattemeldingen, kan du regne baklengs: ta skatten du har betalt på en aksjegevinst, del på gevinsten, og du bør lande på cirka 0,3784 (når skjermingen er null). Stemmer det ikke, kan det skyldes at du har skjerming som trekker skatten ned, eller at noe er ført feil. Da er det verdt å se nærmere på årsoppgaven.

Et siste tips om planlegging

Fordi aksjeinntekt beskattes hardere enn renteinntekt, men aksjer historisk har gitt høyere avkastning, er ikke poenget å unngå aksjer for å spare skatt. Poenget er å forstå hva du faktisk sitter igjen med etter skatt, slik at du kan sammenligne spareformer på like vilkår. En aksjegevinst på 100 000 kroner gir deg rundt 62 160 kroner etter skatt i 2026, mens en renteinntekt på 100 000 kroner gir deg 78 000 kroner etter skatt. Men aksjene kan til gjengjeld ha vokst langt mer underveis.

Kort oppsummert

  • Oppjusteringsfaktoren for aksjeinntekt er 1,72 for inntektsåret 2026 (verifisert mot skatteetaten.no).
  • Gevinst, utbytte og tap på aksjer og aksjefond ganges opp med faktoren, og deretter betaler du 22 prosent skatt.
  • Effektiv skattesats blir omtrent 37,84 prosent.
  • Renteinntekter og rentefond får IKKE oppjustering – de beskattes med 22 prosent.
  • Oppjusteringen skjer automatisk i skattemeldingen, men kontroller alltid beløpene.
  • Faktoren kan endres hvert år. Sjekk gjeldende sats på skatteetaten.no før du regner.

Dette er generell informasjon om skattereglene, ikke individuelt skatteråd. Skattesatser og beløpsgrenser endres årlig — kontroller alltid mot oppdaterte tall på skatteetaten.no før du baserer deg på dem.