Minste aksjekapital i et AS er 30 000 kr (asl. § 3-1). Dette er et absolutt bunnkrav – du kan ikke stifte et vanlig AS med mindre. Beløpet skal deles opp i aksjer, og det tilhører selskapet etter stiftelsen, ikke staten.

Det korte svaret

Aksjeloven slår fast at aksjekapitalen «skal være minst 30 000 norske kroner» (asl. § 3-1). Tidligere var grensen mye høyere – helt opp i 100 000 kr – men den ble satt ned til 30 000 kr for å gjøre det lettere for vanlige folk å starte AS. Det betyr at terskelen for å få begrenset ansvar i dag er ganske lav, og at AS er innen rekkevidde for de aller fleste gründere.

Hvordan beløpet deles opp i aksjer

Aksjekapitalen må fordeles på et antall aksjer, og hver aksje har en pålydende verdi (også kalt nominell verdi) – altså hvor mye av kapitalen hver aksje representerer. Du står ganske fritt til å velge oppdelingen.

Eksempel A: Petter setter aksjekapitalen til 30 000 kr og deler den i 30 aksjer à 1 000 kr.

Eksempel B: Nina velger 30 000 kr delt i 300 aksjer à 100 kr. Det gir henne mer fleksibilitet hvis hun senere vil selge en liten andel til en medgründer.

Eksempel C: Et søskenpar deler 30 000 kr i 1 000 aksjer à 30 kr og tar 500 hver, slik at de eier nøyaktig halvparten hver.

Alle disse er helt lovlige. Antall aksjer ganget med pålydende må til sammen bli lik aksjekapitalen. Velger du mange små aksjer, blir det enklere å fordele eierskapet jevnt eller å slippe inn nye eiere senere.

Hvorfor finnes det et minstekrav i det hele tatt?

Minstekapitalen er en slags «buffer» som skal vise at selskapet har noe å stå imot med. Når aksjonærene bare risikerer aksjeinnskuddet sitt (begrenset ansvar), er det rimelig at kreditorene – de selskapet skylder penger – vet at det finnes en minste startkapital. 30 000 kr er ikke mye, men det er et signal om alvor og en liten sikkerhet for dem som handler med selskapet.

Et viktig poeng: minstekrav er ikke det samme som «nok»

At loven tillater 30 000 kr betyr ikke at 30 000 kr alltid holder. Selskapet skal til enhver tid ha forsvarlig egenkapital (asl. § 3-4). Hvis du starter en virksomhet som trenger 200 000 kr for å komme i gang, er 30 000 kr ikke forsvarlig – da bør du skyte inn mer eller skaffe annen finansiering. Styret har til og med en plikt til å handle hvis egenkapitalen blir for lav (asl. § 3-5).

Slik tenker du: «30 000 kr er døra inn. Hvor mye jeg faktisk trenger på innsiden, avhenger av hva slags forretning jeg driver.»

Gjelder dette alle selskapsformer?

Nei. Minstekravet på 30 000 kr gjelder aksjeselskap (AS). Allmennaksjeselskap (ASA) – som er den store børsvarianten – har et mye høyere krav på over én million kroner. Men for vanlige gründere og småbedrifter er det AS som er aktuelt, og der er tallet altså 30 000 kr. Et enkeltpersonforetak har på sin side ikke noe kapitalkrav i det hele tatt, men gir deg heller ikke begrenset ansvar.

Hva betyr «pålydende verdi» i praksis?

Pålydende verdi er bare en regnemåte for å dele aksjekapitalen i biter. Den sier ikke hva en aksje er verdt i markedet – bare hvor stor del av startkapitalen hver aksje representerer.

Eksempel: Et selskap stiftes med 30 000 kr i aksjekapital og 30 aksjer à 1 000 kr pålydende. Et par år senere går det strålende, og selskapet er verdt to millioner kroner. Hver aksje er nå reelt verdt rundt 67 000 kr – men pålydende står fortsatt på 1 000 kr. Pålydende endrer seg altså ikke selv om selskapet blir mer verdt.

Dette er greit å forstå hvis du senere skal selge aksjer eller ta inn en investor: prisen forhandles ut fra hva selskapet er verdt, ikke ut fra pålydende.

Et historisk blikk: fra 100 000 til 30 000

Frem til 2012 var minstekravet 100 000 kr. Da terskelen ble senket til 30 000 kr, ble AS plutselig tilgjengelig for mange flere – frilansere, håndverkere, små nettbutikker og konsulenter. Tanken bak var å gjøre det enklere å få begrenset ansvar uten å binde opp store summer. For deg som gründer i dag betyr det at AS sjelden er utelukket av kapitalkravet alene.

Kjapp oversikt

Spørsmål Svar
Minste aksjekapital i AS 30 000 kr (asl. § 3-1)
Kan jeg ha mer? Ja, ingen øvre grense
Kan jeg ha mindre? Nei
Er pengene låst? Nei, selskapet kan bruke dem i driften
Holder minstekravet alltid? Ikke nødvendigvis – egenkapitalen må være forsvarlig
Gjelder det ASA også? Nei, ASA har langt høyere krav
Kan jeg skyte inn utstyr i stedet for penger? Ja, men det krever revisorbekreftet redegjørelse

Hva sier loven om egenkapital underveis?

Det er verdt å gjenta poenget om at minstekapitalen ikke er det samme som «nok kapital for alltid». Aksjeloven krever at selskapet til enhver tid har forsvarlig egenkapital og likviditet (asl. § 3-4). Hvis egenkapitalen faller under det forsvarlige – eller under halvparten av aksjekapitalen – har styret en handleplikt (asl. § 3-5). Da må styret kalle inn til generalforsamling og foreslå tiltak, for eksempel å hente inn mer kapital eller kutte kostnader. For deg som starter, er budskapet enkelt: pass på at selskapet alltid har nok å stå imot med, ikke bare ved stiftelsen, men hele veien.

Eksempel: Et lite AS stiftet med 30 000 kr går med underskudd de første månedene og egenkapitalen synker raskt. Styret (som er eieren selv) ser dette i regnskapet og skyter inn 50 000 kr ekstra for å bringe egenkapitalen opp på et forsvarlig nivå igjen. Slik oppfyller selskapet kravet i § 3-4 og unngår problemer.

Kort oppsummert

Minste aksjekapital i et AS er 30 000 kr. Beløpet deles opp i aksjer med en pålydende verdi du selv bestemmer. Husk at minstekravet er en inngangsbillett, ikke en garanti for at du har nok – selskapet må alltid ha forsvarlig egenkapital til virksomheten det driver. Pengene tilhører selskapet ditt og kan brukes i driften.