Hva er et konsern, egentlig?

Et konsern er en gruppe selskaper der ett selskap (morselskapet) eier eller kontrollerer ett eller flere andre (datterselskaper). Tenk på en familie: morselskapet er forelderen, datterselskapene er barna. Pengene tilhører ulike «familiemedlemmer», men de hører sammen.

Konsernbidrag handler om å flytte penger mellom familiemedlemmene på en skattemessig smart og lovlig måte.

Hvorfor i all verden flytte penger mellom egne selskaper?

Fordi hvert selskap betaler skatt for seg selv. Hvis det ene tjener mye og det andre taper, betaler det første full skatt mens tapet i det andre «ligger ubrukt» det året. Konsernbidrag lar deg utnytte tapet i ett selskap mot overskuddet i et annet – allerede samme år.

Et regneeksempel

Familien Hansen eier «Hansen Holding AS», som igjen eier to datterselskaper:

  • «Hansen Kafé AS» – gikk med overskudd på 600 000 kroner
  • «Hansen Catering AS» – gikk med underskudd på 250 000 kroner

Uten konsernbidrag: - Kafeen betaler 22 prosent skatt av 600 000 = 132 000 kroner. - Cateringen betaler 0 (den går jo i minus), men tapet ligger bare og venter til et senere år.

Med konsernbidrag på 250 000 fra Kafé til Catering: - Kafeen får fradrag for 250 000, og skattlegges bare av 350 000 → skatt 77 000 kroner. - Cateringen får 250 000 som skattepliktig inntekt, men dette nuller ut akkurat mot underskuddet på 250 000 → 0 i skatt. - Konsernet sparer 55 000 kroner i skatt det året (22 prosent av 250 000).

Pengene har flyttet seg innen familien, og samlet skatt er lavere. Tapet er utnyttet med en gang i stedet for å vente.

Vilkårene – det er ikke fritt frem

For at konsernbidrag skal godtas skattemessig, må blant annet:

  • Eierkravet være oppfylt: morselskapet må eie mer enn 90 prosent av aksjene i datterselskapet (og ha tilsvarende andel av stemmene). Dette gjelder ved utgangen av inntektsåret.
  • Bidraget være lovlig etter aksjelovens regler om utdeling. Konsernbidrag er en utdeling, og må ligge innenfor fri egenkapital og forsvarlighetskravet – asl. § 8-5 viser til reglene om utbytte.
  • Giver bare få fradrag innenfor sin skattepliktige inntekt. Du kan ikke skape et nytt underskudd hos giveren gjennom bidraget.
  • Bidraget vedtas formelt på generalforsamlingen.

Forsvarlighetskravet gjelder også her

Det er lett å glemme at et konsernbidrag er en utdeling på linje med utbytte. Selv om regnestykket viser en fin skattebesparelse, må giverselskapet fortsatt ha forsvarlig egenkapital og likviditet igjen etter bidraget. Hvis Kafé AS tømmer kontoen for å gi et stort bidrag og deretter ikke kan betale sine egne regninger, hjelper det lite at skatten ble lavere. Styret må derfor gjøre den samme forsvarlighetsvurderingen som ved utbytte, og dokumentere den.

Hva konsernbidrag IKKE er

Konsernbidrag er ikke det samme som utbytte, selv om begge flytter penger. Utbytte går «oppover» til eierne og knyttes til eierskap; konsernbidrag kan også gå «nedover» eller «sidelengs» mellom selskaper og har skatteutjevning som hovedformål.

Det er heller ikke en måte å unngå skatt på for godt – det forskyver og utjevner. Selskapet som mottar bidrag betaler skatt hvis det selv går med overskudd, og pengene er fortsatt «i familien».

Konsernbidrag som «pengeflytting» uten skatteeffekt

Konsernbidrag brukes ikke bare for å spare skatt. Noen ganger ønsker man rett og slett å flytte penger opp til morselskapet (holdingselskapet), for eksempel for å samle overskudd ett sted eller for å investere videre. Et konsernbidrag fra datter til mor som ikke gir skattefradrag (fordi mottaker ikke har underskudd) blir da bare en måte å overføre kapital på, på linje med utbytte. Mellom selskaper er slike overføringer ofte skattefrie på grunn av den såkalte fritaksmetoden, som skjermer aksjeinntekter mellom selskaper. Dette er en av grunnene til at mange gründere bygger en holdingstruktur: overskudd kan «høstes opp» i holdingselskapet uten personbeskatning, helt til de en dag tar det ut privat som utbytte.

Et utvidet regneeksempel

Tilbake til familien Hansen. Tenk at Kafé AS året etter går med 800 000 i overskudd, mens Catering AS nå går i null. Det er ikke lenger noe underskudd å utligne. Hvis Hansen Holding ønsker pengene opp til morselskapet, kan Kafé AS gi et konsernbidrag på for eksempel 500 000 til Holding. Kafé AS får da fradrag og betaler skatt bare av 300 000, mens Holding mottar 500 000. Om dette gir samlet skattebesparelse avhenger av om Holding har noe å utligne mot – men kapitalen er uansett flyttet trygt opp i strukturen. Poenget: konsernbidrag er både et skatteverktøy og et kapitalflyttings-verktøy.

Når er dette relevant for en liten gründer?

Hvis du bare har ett AS, er konsernbidrag ikke aktuelt. Men mange gründere setter etter hvert opp en holdingstruktur (et morselskap som eier driftsselskapet), eller starter flere selskaper. Da kan konsernbidrag bli et nyttig verktøy, særlig i oppstartsår der ett selskap taper og et annet tjener. Et typisk eksempel er at et nytt satsingsselskap går i minus mens et etablert selskap går i pluss. Et annet er at du vil sikre opptjent overskudd i holdingselskapet før du satser på noe nytt og mer risikofylt i et driftsselskap.

Steg for steg

  1. Sjekk at eierkravet (mer enn 90 prosent) er oppfylt ved årets slutt.
  2. La regnskapsfører regne på hvor mye bidrag som gir best effekt.
  3. Kontroller at bidraget er lovlig etter aksjeloven (fri egenkapital, forsvarlig).
  4. Vedta på generalforsamling.
  5. Før det riktig i regnskap og skattemelding hos både giver og mottaker.

Kort oppsummert

Konsernbidrag flytter penger mellom selskaper i samme konsern for å utjevne skatt – typisk fra et selskap i overskudd til et i underskudd. Det krever over 90 prosent eierskap, at overføringen er lovlig etter aksjeloven, og at giver har skattepliktig inntekt å trekke fra. Reglene er tekniske – sjekk skatteetaten.no og bruk regnskapsfører.