Hva er et holdingselskap, konkret?

Et holdingselskap er, litt forenklet, et AS hvis hovedformål er å eie aksjer i ett eller flere andre selskaper, i stedet for å drive operativ virksomhet selv — altså selge varer eller tjenester direkte til kunder. Selskapet det eier aksjer i, gjerne kalt driftsselskapet, er der den faktiske virksomheten foregår: der ansatte jobber, kunder faktureres, og den daglige driften skjer. Holdingselskapet, derimot, sitter «over» driftsselskapet i strukturen, og dets viktigste eiendel er nettopp aksjene i det ene eller de flere driftsselskapene det eier.

Hvordan ser en typisk struktur ut?

Tenk deg en gründer som i stedet for å eie driftsselskapet sitt direkte som privatperson, først stifter et holdingselskap. Deretter eier holdingselskapet aksjene i driftsselskapet, mens gründeren selv eier aksjene i holdingselskapet. Det blir altså to selskapsledd mellom gründeren og den daglige driften, i stedet for ett. Dette kan virke som en unødvendig omvei ved første øyekast — hvorfor legge til et ekstra lag byråkrati? — men strukturen gir en konkret og verdifull skattemessig fordel, som vi kommer til under.

Hovedgrunnen: fritaksmetoden

Den viktigste årsaken til at holdingstruktur er så utbredt blant norske gründere, er noe som kalles fritaksmetoden. Kort fortalt innebærer fritaksmetoden at aksjeselskaper som hovedregel er fritatt for skatt på utbytte og gevinst de mottar fra aksjer de eier i andre selskaper. Det betyr at når driftsselskapet ditt betaler utbytte oppover til holdingselskapet som eier det, skjer dette i all hovedsak skattefritt på selskapsnivå — pengene kan flyttes fra driftsselskapet og opp i holdingselskapet, uten at det utløser den vanlige utbytteskatten på 37,84 % som ville rammet deg om du hadde tatt utbyttet ut direkte til deg selv som privatperson. Vi går grundig gjennom akkurat denne mekanismen i neste artikkel i denne serien.

Hvorfor er dette nyttig for en gründer?

Fordelen blir tydelig når du tenker på hva en gründer typisk ønsker å gjøre med overskudd fra en virksomhet som går bra: reinvestere det. Kanskje i nye prosjekter, i aksjer og verdipapirer, i eiendom, eller rett og slett spart som en buffer til fremtidige satsinger. Uten en holdingstruktur måtte gründeren tatt ut overskuddet som utbytte direkte til seg selv privat — med 37,84 % skatt — for deretter å investere restbeløpet i noe nytt. Med en holdingstruktur kan overskuddet i stedet flyttes fra driftsselskapet og opp i holdingselskapet nesten skattefritt (bortsett fra en liten sjablongmessig inntektsføring vi kommer tilbake til), og deretter reinvesteres derfra — uten at gründeren noen gang har tatt pengene ut privat og blitt personlig beskattet av dem.

Et konkret eksempel: Jonas bygger flere selskaper

Jonas starter et konsulentselskap som går svært godt, og bygger opp et betydelig overskudd over noen år. I stedet for å ta ut hele overskuddet som utbytte til seg selv for så å investere restbeløpet privat, har Jonas strukturert seg med et holdingselskap som eier konsulentselskapet hans. Når konsulentselskapet betaler utbytte oppover til holdingselskapet, unngår han den store utbytteskatten på dette trinnet. Pengene som nå står i holdingselskapet, kan han bruke til å investere i børsnoterte aksjer, kjøpe en eiendom gjennom et nytt datterselskap, eller stifte et helt nytt driftsselskap for en ny forretningsidé — alt finansiert av kapital som fortsatt bare er beskattet med 22 % selskapsskatt på det underliggende overskuddet, ikke også med personlig utbytteskatt.

Hva er ikke et holdingselskap?

Det er verdt å presisere at et holdingselskap ikke er en egen juridisk selskapsform på linje med AS — det er fortsatt et helt ordinært AS, bare med en bestemt funksjon og eierstruktur (å eie aksjer i andre selskaper) fremfor å drive egen operativ virksomhet. Stiftelsesprosessen, aksjekapitalkravet og de øvrige selskapsrettslige reglene er akkurat de samme som for et hvilket som helst annet AS.

Er holdingstruktur bare for de store?

Nei, dette er en av de vanligste misforståelsene. Fordi mekanismen med fritaksmetoden er tilgjengelig for alle aksjeselskaper, uavhengig av størrelse, er holdingstruktur i praksis like relevant for en liten gründervirksomhet som for et stort konsern. Mange velger å etablere holdingstrukturen tidlig — enkelte allerede ved stiftelsen av det første driftsselskapet — nettopp for å ha fleksibiliteten på plass fra start, fremfor å måtte omorganisere senere når virksomheten allerede har vokst seg stor og verdifull.

Kan et holdingselskap eie flere driftsselskaper samtidig?

Ja, og dette er faktisk en av de andre store fordelene med strukturen. Et holdingselskap er ikke begrenset til å eie aksjer i bare ett driftsselskap — det kan eie andeler i flere ulike selskaper samtidig, gjerne innenfor helt forskjellige bransjer og forretningsområder. For en gründer som over tid starter flere prosjekter, kan holdingselskapet fungere som et samlende «nav»: overskudd fra ett driftsselskap som går godt, kan flyttes opp til holdingselskapet og derfra finansiere oppstarten av et helt nytt driftsselskap, uten at pengene noen gang har vært innom eierens private økonomi og blitt beskattet der underveis.

Hva er forskjellen på et holdingselskap og et rent investeringsselskap?

Skillet er ikke skarpt, og i praksis glir de gjerne inn i hverandre. Et rendyrket holdingselskap eier typisk aksjer i egne driftsselskaper eieren selv har startet og styrer. Et investeringsselskap forbindes gjerne mer med å plassere kapital i børsnoterte aksjer, fond eller andre selskaper eieren ikke selv driver operativt. I praksis er det samme selskapsform — et helt ordinært AS — og de samme skattereglene, inkludert fritaksmetoden, gjelder for begge funksjonene. Mange holdingselskaper eid av norske gründere fungerer da også som en kombinasjon: de eier aksjer i egne driftsselskaper, og bruker samtidig overskuddet som samles opp til å investere videre i børsnoterte aksjer eller andre plasseringer.

Kort oppsummert - Et holdingselskap er et AS som primært eier aksjer i andre selskaper, fremfor å drive operativ virksomhet selv. - Selskapet det eier aksjer i, kalles ofte driftsselskapet, og det er der den faktiske virksomheten foregår. - Hovedgrunnen til at holdingstruktur er populært, er fritaksmetoden, som gjør utbytte mellom selskaper i all hovedsak skattefritt. - Dette lar gründere flytte og reinvestere overskudd mellom selskaper uten å først ta det ut privat med utbytteskatt. - Holdingstruktur er ikke forbeholdt store konsern — mange etablerer den allerede ved oppstart av første driftsselskap.