Foreldrefradrag er et skattefradrag for utgifter du har til å passe og stelle barna dine mens du jobber – typisk barnehage, skolefritidsordning (SFO/AKS) og dagmamma. For inntektsåret 2025 kan du trekke fra inntil 25 000 kroner for ett barn, og 15 000 kroner ekstra for hvert barn etter det første. Dette er et av de mest oversette fradragene, så her er det penger å hente.
Hvem kan få foreldrefradrag?
Du må ha barn som er under 12 år (det vil si til og med det året barnet fyller 11), og du må ha hatt dokumenterte utgifter til pass og stell. Det handler om utgifter som gjør det mulig for deg å være i arbeid.
Sjekk om du har krav på dette: - [ ] Har du barn under 12 år? - [ ] Betaler du for barnehage, SFO/AKS eller dagmamma? - [ ] Kan du dokumentere utgiftene (faktura/kvittering)?
Tre ja = du har foreldrefradrag.
Det finnes ett unntak for eldre barn: har barnet et særskilt behov for pass og stell på grunn av varig sykdom eller funksjonsnedsettelse, kan du få fradrag selv om barnet har fylt 12 år. Da må du kunne dokumentere behovet.
Hva regnes som godkjente utgifter?
- Foreldrebetaling i barnehage
- SFO/AKS (skolefritidsordning)
- Dagmamma eller privat barnepass
- Kost i barnehagen (matpenger som er en del av betalingen)
- Ekstra utgifter til pass i skoleferier
Det som ikke gir fradrag er for eksempel babysitting på kveldstid for at dere skal på kino, eller fritidsaktiviteter som fotball og korps.
Slik regner du
Eksempel – familien med ett barn: Lise har ett barn i barnehage og betaler 38 000 kroner i året.
- Maksbeløpet for ett barn er 25 000 kroner.
- Lise får fradrag for 25 000 kroner (utgiftene er høyere enn taket).
- Skattereduksjon: 25 000 × 22 % = 5 500 kroner
Eksempel – familien med to barn: Omar har to barn, ett i barnehage og ett på SFO. Samlede utgifter er 60 000 kroner.
- Maksbeløp: 25 000 (første barn) + 15 000 (andre barn) = 40 000 kroner
- Skattereduksjon: 40 000 × 22 % = 8 800 kroner
Eksempel – familien med tre barn: Maria har tre barn med samlede passutgifter på 70 000 kroner.
- Maksbeløp: 25 000 + 15 000 + 15 000 = 55 000 kroner
- Skattereduksjon: 55 000 × 22 % = 12 100 kroner
Hvem skal ha fradraget – mor eller far?
Bor dere sammen, kan dere fordele fradraget mellom dere akkurat som dere vil, eller la én ta hele. Resultatet i kroner blir det samme totalt, men det kan lønne seg å legge fradraget hos den som har inntekt å trekke det fra.
Er dere skilt eller bor hver for seg, er hovedregelen at den som har utgiftene – altså betaler barnehagen eller SFO – får fradraget. Deler dere utgiftene, deler dere fradraget.
Er det forhåndsutfylt?
Ofte ja. Barnehager og SFO rapporterer betalingen til Skatteetaten, så beløpet er gjerne forhåndsutfylt. Men dagmamma og privat barnepass må du som regel føre opp selv – og da må barnepasseren ha oppgitt inntekten sin, ellers godkjennes ikke fradraget. Kontroller alltid at det forhåndsutfylte beløpet stemmer med det du faktisk har betalt.
Hva med reise til og fra barnehagen?
En vanlig misforståelse er at du kan trekke fra det du bruker på å kjøre barnet til barnehagen eller SFO. Selve passutgiften gir fradrag, men de daglige reiseutgiftene dine til og fra levering regnes ikke som en del av foreldrefradraget. Reise til og fra jobb er en helt egen sak (reisefradraget), med egne regler og egen grense.
Når barnet fyller 12 år midt i året
Aldersgrensen er knyttet til året barnet fyller 12. Det betyr at du får fradrag til og med det året barnet fyller 11 år. Fyller barnet 12 år i løpet av inntektsåret, faller retten til foreldrefradrag bort for det året – med mindre barnet har et særskilt behov for pass på grunn av sykdom eller funksjonsnedsettelse, som nevnt over.
Eksempel – Trine med to barn i ulik alder: Trine har et barn på 4 år i barnehage (40 000 kroner) og et barn på 13 år som hun ikke lenger har passutgifter for.
- Bare det yngste barnet teller. Hun får fradrag for 25 000 kroner (taket for ett barn).
- Skattereduksjon: 25 000 × 22 % = 5 500 kroner
Sjekkliste før du leverer
Slik sikrer du riktig foreldrefradrag: - [ ] Er alle barn under 12 år tatt med? - [ ] Stemmer det forhåndsutfylte beløpet med fakturaene? - [ ] Har du ført opp dagmamma/privat barnepass selv? - [ ] Har du, hvis dere bor sammen, lagt fradraget der det utnyttes best? - [ ] Har du dokumentasjon klar hvis Skatteetaten spør?
Hva regnes som dokumenterte utgifter?
Foreldrefradraget krever at utgiftene er dokumenterte. Det betyr at du må kunne vise hva du faktisk har betalt – ikke bare anslå det. Gode dokumentasjonsformer er:
- Fakturaer fra barnehagen eller SFO
- Kontoutskrifter som viser de månedlige betalingene
- Skriftlig avtale med dagmamma, der beløp og betaling går fram
Betaler du dagmamma "svart" – altså kontant uten at det oppgis som inntekt – får du ikke fradrag. Hele poenget er at den som passer barnet skatter av inntekten sin, og at du dermed kan trekke fra utgiften. Det henger sammen.
Et eksempel der det lønner seg å fordele riktig
Eksempel – Lars og Ida: De bor sammen og har samlede barnehageutgifter på 40 000 kroner (to barn). Ida er i full jobb, mens Lars er student med svært lav inntekt.
- Hele fradraget på 40 000 kroner legges på Ida, som har inntekt å trekke det fra.
- Skattereduksjon: 40 000 × 22 % = 8 800 kroner – som faktisk kommer til nytte.
Hadde de delt fradraget likt, ville Lars sin halvdel risikert å ikke gi full effekt på grunn av den lave inntekten hans.
Kort oppsummert
- Foreldrefradrag dekker utgifter til pass og stell av barn under 12 år.
- Maks 25 000 kroner for første barn og 15 000 kroner ekstra per barn deretter (2025).
- Gjelder barnehage, SFO/AKS og dagmamma – ikke fritidsaktiviteter.
- Ofte forhåndsutfylt, men kontroller, og før opp dagmamma selv.
- Foreldre som bor sammen kan fordele fradraget fritt.
Beløpsgrensene justeres gjerne hvert år. Sjekk de gjeldende tallene på skatteetaten.no før du leverer.
Dette er generell informasjon om skattereglene, ikke individuelt skatteråd. Skattesatser og beløpsgrenser endres årlig — kontroller alltid mot oppdaterte tall på skatteetaten.no før du baserer deg på dem.