Et boligbyggelag er ikke det samme som et borettslag, selv om begrepene ofte blandes sammen. Et boligbyggelag — som OBOS, USBL, TOBB eller BOB — er et eget samvirkeforetak som historisk har bygget boliger for sine medlemmer, og som i dag hovedsakelig driver forretningsførsel og forvaltning for de borettslagene det er tilknyttet, i tillegg til å tilby ulike medlemsfordeler.

En egen organisasjon, med en egen lov

Der borettslaget er selskapet som eier bygningen din og gir deg borett gjennom andelen, er boligbyggelaget en helt annen og overordnet organisasjon, som kan være tilknyttet mange forskjellige borettslag samtidig. Boligbyggelagene er ikke regulert av borettslagsloven, men av sin egen søsterlov: lov 6. juni 2003 nr. 38 om bustadbyggjelag. De to lovene ble vedtatt samme dag i 2003, nettopp fordi boligsamvirket i Norge historisk har bestått av disse to sammenkoblede, men rettslig sett atskilte, organisasjonsformene.

Historien: fra boligbygger til tjenesteleverandør

Boligbyggelagene har sine røtter i etterkrigstidens boligmangel. Tanken var at vanlige folk kunne gå sammen i et samvirke, spare og betale inn medlemskap over tid, og på den måten finansiere bygging av nye boliger de selv fikk tilgang til, gjerne basert på hvor lenge de hadde vært medlem — det som gjerne kalles ansiennitet. Boligbyggelaget bygget boligblokkene, stiftet borettslag rundt dem, og medlemmene fikk kjøpe andeler i de nyetablerte borettslagene.

I dag er rollen til boligbyggelagene noe endret. Fortsatt er mange av dem involvert i nybygging og prosjektutvikling, men en stadig større del av virksomheten dreier seg om forretningsførsel og forvaltning: regnskapsføring for tilknyttede borettslag, digitale løsninger for generalforsamlinger og styrearbeid, rådgivning ved større rehabiliteringsprosjekter, forsikringsavtaler, og kursing av styremedlemmer.

To forskjellige medlemskap som lett forveksles

En viktig, men ofte oversett detalj, er at medlemskap i boligbyggelaget og eierskap av en andel i et borettslag er to helt forskjellige juridiske forhold. Du kan være medlem av for eksempel OBOS uten å eie noen bolig i det hele tatt — mange melder seg inn i ung alder nettopp for å bygge opp ansiennitet, som senere kan gi forkjøpsrett til nyprosjekterte boliger. Motsatt kan du eie en andel og bo i et borettslag uten nødvendigvis å være medlem av det tilknyttede boligbyggelaget, avhengig av hvordan kjøpet er organisert og hvilke regler som gjelder i akkurat det laget.

Hva boligbyggelaget faktisk gjør for det enkelte borettslaget

For et borettslag som er tilknyttet et boligbyggelag, innebærer dette typisk en avtale om forretningsførsel: boligbyggelaget fører regnskap, sender ut fakturaer for felleskostnader, bistår styret med juridisk og praktisk rådgivning, og tilrettelegger digitalt for generalforsamlinger og styremøter. Boligbyggelaget kan også ha en rolle knyttet til forkjøpsrett, dersom vedtektene til borettslaget gir medlemmer av boligbyggelaget forkjøpsrett ved salg av andeler i laget — noe som er en av de mest praktisk merkbare forskjellene mellom å bo i et tilknyttet og et frittstående borettslag.

Boligbyggelaget har sin egen generalforsamling og sitt eget styre

Fordi boligbyggelaget er en selvstendig organisasjon, har det også sin egen styringsstruktur, helt atskilt fra styringen i de enkelte borettslagene det er tilknyttet. Boligbyggelaget har sin egen generalforsamling, der det er medlemmene i boligbyggelaget — ikke andelseierne i de enkelte borettslagene direkte — som velger boligbyggelagets styre og vedtar dets vedtekter, i tråd med bustadbyggjelagslova. Dette er lett å blande sammen med generalforsamlingen i det enkelte borettslaget, men det dreier seg altså om to atskilte beslutningsnivåer: ett for borettslaget du bor i, og ett for boligbyggelaget som eventuelt forvalter det.

Flere boligbyggelag rundt om i landet

Norge har flere regionale og lokale boligbyggelag, ikke bare de mest kjente. OBOS er størst og dominerende i Oslo-området, mens andre byer og regioner har sine egne, som USBL på Vestlandet, TOBB i Trondheimsområdet og BOB i Bergen. Mange mindre steder har også egne, lokale boligbyggelag som forvalter et mindre antall borettslag i sitt nærområde. Medlemskap i et boligbyggelag koster normalt en beskjeden årlig kontingent, og er i seg selv ikke ment å gi økonomisk avkastning slik en investering ville gjort — gevinsten ligger i tilgangen til ansiennitet, forkjøpsrett til nye prosjekter og de tjenestene boligbyggelaget tilbyr underveis.

Et eksempel fra virkeligheten

Anna melder seg inn i et boligbyggelag som 20-åring, uten å eie noen bolig overhodet. Hun betaler en beskjeden årlig medlemskontingent, og over årene som følger bygger hun opp ansiennitet i systemet. Da et nytt boligprosjekt skal selges noen år senere, gir medlemskapet henne forkjøpsrett til å kjøpe en av de nye leilighetene før de legges ut for salg til folk som ikke er medlemmer — en fordel hun aldri ville hatt uten medlemskapet i boligbyggelaget, helt uavhengig av om hun noen gang har eid en andel i et borettslag tidligere.

Oppsummert

Et boligbyggelag er en selvstendig organisasjon, regulert av sin egen lov, som historisk har bygget boliger for medlemmene sine og som i dag primært driver forretningsførsel, forvaltning og medlemsfordeler for tilknyttede borettslag. Medlemskap i boligbyggelaget er noe annet enn å eie en andel i et borettslag, selv om de to ofte henger sammen i praksis — noe som blir enda tydeligere når man ser på forskjellen mellom tilknyttede og frittstående borettslag.