En purring er en påminnelse du får fra en kreditor når du ikke har betalt en faktura innen forfallsdatoen. Det er som regel et brev, en e-post eller en SMS som ber deg gjøre opp kravet, ofte med et purregebyr på inntil 38 kroner lagt til. En purring er ikke et lovpålagt skritt og heller ikke det samme som et inkassovarsel — det er en frivillig, uformell henvendelse kreditor selv velger å sende før saken eventuelt går videre til inkasso.
Purring er kreditors eget valg, ikke et lovkrav
Mange tror at en kreditor er nødt til å purre før noe annet kan skje, men slik er det ikke. Inkassoloven stiller ingen krav om at det må sendes en purring før kreditor kan gå videre til et formelt inkassovarsel. Det kreditor derimot må gjøre, dersom de ønsker å ta et gebyr for påminnelsen, er å vente til det har gått minst 14 dager siden fakturaens forfallsdato. Sender de purringen tidligere enn det, kan de normalt ikke kreve gebyr for den.
En purring skiller seg fra et inkassovarsel ved at den ikke trenger å inneholde de samme formelle opplysningene. Et inkassovarsel er regulert i inkassoloven § 9 og skal blant annet opplyse om at saken vil gå til inkasso dersom du ikke betaler innen en bestemt frist. En purring har ikke det samme presise innholdskravet — den er i praksis en enklere og mer uformell påminnelse, selv om den ofte ser ganske lik ut i utformingen.
Eksempel: en vanlig faktura som blir forsinket
Si at du har en strømregning på 1 800 kroner som forfaller 1. mars 2026. Du glemmer å betale, og 16. mars mottar du en e-post fra strømselskapet med teksten "Vi ser at fakturaen din ikke er betalt" og et tillegg på 38 kroner i purregebyr. Total sum å betale er nå 1 838 kroner. Dette er en helt ordinær purring — ikke noe rettslig varsel, ikke noe som registreres noe sted, og ikke noe som i seg selv fører til betalingsanmerkning. Betaler du innen den nye fristen som står i purringen, er saken i praksis avsluttet.
Hva bør en purring inneholde?
Selv om loven ikke stiller like strenge krav til purringer som til inkassovarsler, forventes det at en seriøs kreditor opplyser om:
- Hvilken faktura eller hvilket krav purringen gjelder
- Opprinnelig forfallsdato
- Beløpet som skal betales, inkludert eventuelt purregebyr
- Ny frist for betaling
- Kontonummer eller betalingsinformasjon (KID-nummer, kontonummer)
Mangler purringen disse opplysningene, bør du ta kontakt med kreditor og be om en spesifikasjon før du betaler. Det hender at purringer sendes med feil beløp, feil KID, eller til og med til feil person — spesielt ved automatiserte systemer hos strøm- og telefonselskaper.
Kan jeg ignorere en purring?
Du kan ikke ignorere kravet i seg selv — pengene skylder du uansett dersom fakturaen er riktig. Men en purring har ikke de samme konsekvensene som et inkassovarsel eller en betalingsoppfordring. Å la en purring bli liggende ubetalt fører normalt til at kreditor sender en ny purring, eller går videre til et formelt inkassovarsel. Det er først når saken når inkassovarsel-stadiet at klokken virkelig begynner å tikke mot mer alvorlige konsekvenser, som salær og til slutt betalingsanmerkning.
Det er likevel lurt å ikke se bort fra purringer. Jo raskere du betaler eller tar kontakt for å avklare uenighet, jo mindre blir de samlede kostnadene. Purregebyret på 38 kroner er lite sammenlignet med gebyrene og salæret som legges til når saken går videre til inkasso.
Hva om jeg mener kravet er feil?
Dersom du mottar en purring på noe du mener du allerede har betalt, eller på et krav du bestrider av andre grunner, bør du kontakte kreditor skriftlig så raskt som mulig. Forklar hvorfor du mener kravet er feil, og be om en bekreftelse på at saken er satt på vent til den er avklart. Det er viktig å gjøre dette før saken eventuelt sendes videre, siden det er enklere å stanse en sak på purrestadiet enn etter at den er oversendt til et inkassoforetak.
Automatisk purring: SMS og app-varsler
Stadig flere kreditorer bruker automatiserte systemer som sender purringer via SMS eller varsler i en betalings-app, i tillegg til eller i stedet for e-post og brev. Dette er i utgangspunktet greit, så lenge purringen faktisk inneholder de opplysningene som forventes, og gebyret som eventuelt legges til holder seg innenfor maksimalsatsen. Vær oppmerksom på at automatiserte systemer noen ganger sender purringer basert på feil eller utdaterte data, for eksempel dersom en betaling faktisk er registrert hos kreditor, men ikke har rukket å oppdatere seg i systemet ennå. Får du en purring på noe du er sikker på at du har betalt, er det første steget alltid å sjekke kontoutskriften din og deretter ta kontakt med kreditor med dokumentasjon på betalingen.
Purring i næringsforhold versus forbrukerforhold
Reglene om purregebyr gjelder i utgangspunktet uavhengig av om du er forbruker eller har mottatt fakturaen som del av en næringsvirksomhet, men beløpsgrensene og praksisen kan oppleves noe strengere håndhevet i forbrukerforhold, blant annet fordi forbrukervernreglene generelt gir deg som privatperson et sterkere vern mot urimelige gebyrer og fremgangsmåter. Er du næringsdrivende og mottar en purring knyttet til virksomheten din, gjelder de samme grunnleggende prinsippene om gebyrtak og 14-dagersfrist, men du har normalt noe mindre støtte å hente i det generelle forbrukervernet dersom det oppstår tvist.
Oppsummert
En purring er en enkel og frivillig påminnelse om at en regning ikke er betalt. Den er ikke lovregulert på samme detaljerte nivå som et inkassovarsel, kan tidligst sendes med gebyr 14 dager etter forfall, og har et gebyrtak på 38 kroner i 2026. Purringen er første — men ikke obligatoriske — steg på veien mot en eventuell inkassosak, og det lønner seg alltid å reagere på den før saken eskalerer videre.
Denne artikkelen bygger på dagens inkassolov (1988) med inkassoforskriften, som er gjeldende rett. En ny inkassolov er vedtatt (2026), men ikke trådt i kraft ennå; ikrafttredelse er signalisert til 1. januar 2027. Kontroller mot lovdata.no ved tvil.