Hva er en dispensasjon fra plan- og bygningsloven?
En dispensasjon er et lovlig unntak fra en bestemmelse i loven, en forskrift eller en arealplan, gitt av kommunen i en konkret sak. Den endrer ikke regelen eller planen — den fritar bare ett bestemt tiltak fra den. Dispensasjon kan bare gis hvis hensynene bak regelen ikke blir vesentlig tilsidesatt, og fordelene er klart større enn ulempene.
Hovedregelen for akkurat dette
Dispensasjon er unntaket, ikke en omkamp om planen. Den lar kommunen tillate noe som ellers ville vært i strid med regelverket, uten å endre selve planen. Fordi planene er vedtatt demokratisk, er terskelen høy — særlig i strandsonen.
Lovgrunnlaget
Adgangen til å gi dispensasjon følger av plan- og bygningsloven § 19-1, og vilkårene av § 19-2: dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen blir vesentlig tilsidesatt, og fordelene ved å gi dispensasjon skal være klart større enn ulempene. Myndigheten til å gi dispensasjon ligger hos kommunen. En dispensasjon kan være varig eller midlertidig.
Konkret eksempel
Geirs tomt er i kommuneplanen avsatt til landbruk, natur og friluftsliv. Han vil bygge en enebolig der. Bolig er i strid med arealformålet, så han kan ikke få byggetillatelse uten først å få dispensasjon fra LNF-formålet. Dispensasjonen ville i så fall gjelde bare hans tomt — den endrer ikke LNF-formålet for resten av området.
Unntak og nyanser
Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsreglene i loven. En midlertidig dispensasjon kan settes for bestemt eller ubestemt tid, og ved utløp må det utførte fjernes eller bruken opphøre. Selve søknadsprosessen er beskrevet i en egen artikkel.
I praksis
Tenk på dispensasjon som en nødutgang for ett konkret tiltak, ikke som en vanlig byggetillatelse. Skal du bruke den, må du regne med å begrunne hvorfor nettopp ditt tiltak oppfyller de to strenge vilkårene.