Hvorfor finnes denne muligheten?

Tenk deg at selskapet ditt går strålende. Forrige årsregnskap (per 31.12.2025) viste lite å dele ut, men i løpet av våren og sommeren 2026 har du tjent gode penger. Måtte du vente til neste ordinære generalforsamling i 2027 for å ta ut noe av dette? Nei. Loven gir deg mulighet til å dele ut ekstraordinært utbytte basert på en mellombalanse som viser hvordan selskapet faktisk står akkurat nå (§ 8-2 a, regelen om utdeling på grunnlag av mellombalanse).

Hva er en mellombalanse?

En mellombalanse er som et lite årsregnskap midt i året. Den settes opp og revideres/godkjennes etter de samme reglene som det ordinære årsregnskapet, og den må ha en dato som ikke ligger for langt tilbake i tid. Mellombalansen skal som hovedregel registreres og offentliggjøres i Regnskapsregisteret før utbyttet kan vedtas. Det betyr at det koster litt mer arbeid enn vanlig utbytte – men til gjengjeld får du brukt friske tall.

Eksempel: «Kystfiske AS»

Ola eier «Kystfiske AS». Årsregnskapet per 31.12.2025 viste beskjeden fri egenkapital på 100 000 kr. Men vinteren og våren 2026 har vært eventyrlig, og i juni 2026 har selskapet tjent mye mer.

Ola lager en mellombalanse per 31.05.2026. Den viser:

  • Sum egenkapital: 700 000 kr
  • Aksjekapital (bundet): 30 000 kr
  • Aksjonærlån: 0 kr
  • Fri egenkapital per mellombalansen: 670 000 kr

Nå kan Ola, etter styreforslag og generalforsamlingsvedtak, dele ut ekstraordinært utbytte basert på de 670 000 kronene – ikke begrenset til de 100 000 kronene fra fjoråret. Det er nettopp dette ekstraordinært utbytte er til for: å fange opp ny inntjening i inneværende år.

Forskjellen fra «vanlig» og «tilleggs»-utbytte

Det er lett å blande sammen tre begreper. Her er forskjellen enkelt forklart:

  • Ordinært utbytte: vedtas på den ordinære generalforsamlingen, basert på sist godkjente årsregnskap.
  • Tilleggsutbytte: vedtas senere i året, men også basert på sist godkjente årsregnskap (ikke nye tall). Behandles i artikkel 117.
  • Ekstraordinært utbytte: vedtas i løpet av året basert på en ny mellombalanse med ferske tall (§ 8-2 a).

Hovedforskjellen mellom tilleggsutbytte og ekstraordinært utbytte er altså hvilket tallgrunnlag du bruker: gammelt årsregnskap eller ny mellombalanse.

Samme krav gjelder fortsatt

Selv om du bruker ferske tall, slipper du ikke unna grunnreglene:

  • Du kan bare dele ut fri egenkapital (§ 8-1).
  • Utdelingen må være forsvarlig ut fra egenkapital og likviditet (§ 3-4).
  • Generalforsamlingen vedtar, etter forslag fra styret, og kan ikke vedta mer enn styret har godtatt (§ 8-2).

Steg for steg

  1. Sett opp en mellombalanse med en passende dato (be regnskapsfører om hjelp).
  2. Få mellombalansen revidert/godkjent etter reglene som gjelder for selskapet.
  3. Registrer mellombalansen i Regnskapsregisteret (Brønnøysund) der dette kreves.
  4. Styret lager forslag til ekstraordinært utbytte med begrunnelse.
  5. Hold (ekstraordinær) generalforsamling og fatt vedtak.
  6. Utbetal og rapporter til skattemyndighetene (skatteetaten.no).

Husk skatten

Tar Ola ut 400 000 kr i ekstraordinært utbytte i 2026, beskattes det med effektiv sats på 37,84 prosent (oppjusteringsfaktor 1,72 × 22 prosent) etter skjermingsfradrag – altså cirka 151 360 kr i skatt uten skjermingsfradrag. Satsene endres årlig, så sjekk skatteetaten.no.

Trenger mellombalansen revisjon?

Om mellombalansen må revideres avhenger av om selskapet ditt har revisjonsplikt. Mange små AS har valgt bort revisjon (det kan man under visse terskelverdier). Har selskapet revisor, skal mellombalansen normalt revideres. Har selskapet fravalgt revisjon, gjelder lempeligere krav, men mellombalansen skal fortsatt settes opp etter regnskapsreglene og som hovedregel registreres i Regnskapsregisteret før utdelingen vedtas. Spør regnskapsføreren din om hva som gjelder akkurat ditt selskap – dette er et punkt mange roter med.

Når er ekstraordinært utbytte verdt bryderiet?

Fordi en mellombalanse koster litt tid og penger, er ekstraordinært utbytte mest aktuelt når:

  • Selskapet har tjent vesentlig mer etter forrige årsslutt enn det fjorårsregnskapet viser.
  • Du har et reelt behov for å ta ut pengene nå, ikke til neste år.
  • Beløpet er stort nok til at kostnaden ved mellombalansen er verdt det.

Skal du bare ta ut litt mer av fjorårets allerede opptjente overskudd, er tilleggsutbytte (uten ny balanse) som regel både enklere og billigere. Velg verktøyet etter behovet.

En vanlig fallgruve: for gammel mellombalanse

Mellombalansen kan ikke ha en hvilken som helst dato. Den må være forholdsvis fersk på vedtakstidspunktet – balansedagen kan ikke ligge for langt tilbake i tid. Lager du en mellombalanse per 31. mai, kan du ikke bruke den til å dele ut utbytte langt utpå høsten uten å vurdere om tallene fortsatt er representative. Regelen sikrer at du faktisk deler ut basert på hvordan selskapet står nå, ikke hvordan det sto for lenge siden. Avklar gjeldende frister med regnskapsfører.

Steg for steg, oppsummert i praksis

For å gjøre det helt konkret, her er Ola sin fremgangsmåte i «Kystfiske AS» fra start til slutt:

  1. Ola ber regnskapsføreren sette opp en mellombalanse per 31.05.2026.
  2. Mellombalansen behandles etter regnskapsreglene og registreres i Regnskapsregisteret.
  3. Styret (Ola) lager et skriftlig forslag om ekstraordinært utbytte på 400 000 kr, med en kort begrunnelse for at det er forsvarlig.
  4. Ola holder en ekstraordinær generalforsamling (eller bruker forenklet behandling) og vedtar utbyttet.
  5. Vedtaket protokollføres med beløp og dato.
  6. Selskapet utbetaler, og Ola setter av til skatt og rapporterer til Skatteetaten.

Et nyttig tankekors om timing

Ekstraordinært utbytte er særlig verdifullt for sesongbedrifter. Et fiskeri, en skiutleie eller en sommerkafé tjener gjerne mesteparten av pengene i en kort periode. Da kan det være tungt å vente til neste års ordinære generalforsamling for å hente ut overskuddet. Med en mellombalanse kan du dele ut når sesongen er over og pengene er på konto – så lenge du fortsatt vurderer forsvarligheten med tanke på utgiftene som kommer i lavsesongen. Husk: gode tider nå betyr ikke at hele overskuddet trygt kan tas ut hvis det skal dekke driften i en mager periode fremover.

Kort oppsummert

Ekstraordinært utbytte er utdeling i løpet av året basert på en ny, godkjent mellombalanse med ferske tall (§ 8-2 a). Det lar deg ta ut overskudd som har bygget seg opp etter forrige årsslutt. Du må fortsatt holde deg innenfor fri egenkapital (§ 8-1), passe på forsvarligheten (§ 3-4), og følge vedtaksreglene (§ 8-2). Forskjellen fra tilleggsutbytte er at du her bruker en mellombalanse, ikke fjorårets årsregnskap.