Beregnet personinntekt er det tallet Skatteetaten bruker for å regne ut trygdeavgift og trinnskatt på næringsinntekten din. For en lønnsmottaker er personinntekten rett og slett lønnen. Men en selvstendig har ikke «lønn» – derfor må personinntekten beregnes ut fra overskuddet i foretaket. Derav navnet «beregnet personinntekt».

Hvorfor må personinntekten beregnes?

Som selvstendig betaler du to typer skatt på næringsoverskuddet: skatt på alminnelig inntekt (22 prosent i 2026), og personinntektsskatter (trygdeavgift og trinnskatt). De siste beregnes ikke av overskuddet direkte, men av et eget tall – den beregnede personinntekten.

Tenk på det slik: Alminnelig inntekt fanger opp hele overskuddet til den flate 22-prosentsskatten. Personinntekten er grunnlaget for de skattene som «erstatter» det du som lønnsmottaker ville betalt av lønna di.

Hva inngår i beregnet personinntekt?

Hovedregelen er at beregnet personinntekt tar utgangspunkt i næringsoverskuddet, men med noen justeringer. Forenklet:

  • Du starter med næringsoverskuddet.
  • Du legger til eller trekker fra enkelte poster, blant annet kapitalkostnader og -inntekter.
  • Du kan trekke fra et skjermingsfradrag – en kompensasjon for kapitalen du har bundet i virksomheten.

Resultatet er den beregnede personinntekten, som danner grunnlag for trygdeavgift og trinnskatt.

Forenklet eller fullstendig beregning?

Beregningen av personinntekt kan virke teknisk, men i praksis gjør Skatteetatens systemer det meste for deg når du har fylt inn næringsopplysningene riktig. For mange små foretak – typiske tjenesteytere uten store eiendeler eller lån i virksomheten – ligger beregnet personinntekt svært nær overskuddet, fordi det er lite kapital å skjerme. Det er først når foretaket har betydelige eiendeler, varelager eller gjeld at justeringene begynner å bety noe. Da kan det være lurt å la en regnskapsfører kontrollere beregningen.

Skjermingsfradraget – litt enklere forklart

Skjermingsfradraget er ment å skjerme «avkastningen på kapital» fra de tunge personinntektsskattene. Tanken er at ikke hele overskuddet er resultat av din arbeidsinnsats – noe kan skyldes kapitalen du har investert i utstyr og eiendeler. Den delen får et lite fradrag, slik at den ikke ilegges trygdeavgift og trinnskatt fullt ut.

For de fleste små enkeltpersonforetak med lite kapital er skjermingsfradraget beskjedent, og beregnet personinntekt ligger derfor nær overskuddet.

Regneeksempel: Kari frisør

Kari driver frisørsalong som enkeltpersonforetak. I 2026 har hun:

  • Næringsoverskudd: 450 000 kr
  • Lite kapital bundet i virksomheten, slik at skjermingsfradraget blir lite, si 5 000 kr
  • Beregnet personinntekt: ca. 445 000 kr

Av disse 445 000 kronene betaler Kari:

  • Trygdeavgift: 10,8 % ≈ 48 060 kr
  • Trinnskatt: Hun betaler 1,7 % på delen over 226 100 kr og 4,0 % på delen over 318 300 kr. Det blir noen tusen kroner til sammen.

I tillegg kommer 22 prosent skatt på alminnelig inntekt (basert på overskuddet, etter personfradrag).

Personinntekt og rettigheter i folketrygden

Beregnet personinntekt har ikke bare med skatt å gjøre – den teller også med i grunnlaget for visse rettigheter i folketrygden, blant annet opptjening av pensjon. Det er noe av begrunnelsen for trygdeavgiften du betaler. Når du som selvstendig betaler 10,8 prosent i trygdeavgift (2026), er det altså ikke bare en utgift, men en del av det som gir deg rettigheter senere. Merk likevel at selvstendige har svakere dekning enn lønnstakere på enkelte områder, for eksempel ved sykdom de første dagene. Mange næringsdrivende tegner derfor egen tilleggsforsikring i NAV – noe det er verdt å undersøke.

Hva med deg som har både jobb og foretak?

Mange har en vanlig jobb ved siden av enkeltpersonforetaket. Da legges lønnspersoninntekten og den beregnede personinntekten fra næringen sammen når trinnskatten beregnes. Det kan bety at næringsinntekten din «havner høyere opp» i trinnene, fordi lønna allerede har fylt opp de nederste.

Eksempel: Hvis du tjener 500 000 kr i lønn fra hovedjobben, vil de første kronene fra foretaket ditt allerede ligge over flere trinngrenser, og dermed ilegges en høyere trinnskattsats enn om foretaket var din eneste inntekt.

Nedre grense for trygdeavgift

Et viktig poeng: Det er en nedre grense for når trygdeavgift beregnes – i 2026 ligger den på rundt 99 650 kr (sjekk på skatteetaten.no). Tjener du mindre enn dette i personinntekt totalt, betaler du ikke trygdeavgift. Når du passerer grensen, finnes det også en «opptrappingsregel» som gjør at avgiften ikke slår inn med full kraft med én gang. Dette er gunstig for små foretak med beskjeden inntekt, og er en av grunnene til at den effektive skatten på små næringsinntekter ofte er lavere enn man frykter.

Hvorfor er dette viktig å forstå?

Fordi beregnet personinntekt er grunnen til at næringsinntekt ofte beskattes tyngre enn folk tror. Mange ser bare på 22-prosentssatsen og glemmer at trygdeavgift (10,8 prosent i 2026) og trinnskatt kommer i tillegg, beregnet av personinntekten. Det er denne sammensetningen som gir den høye marginalskatten på næringsinntekt.

En sammenligning som gjør det tydelig

For å se hvorfor begrepet betyr noe, sammenlign to personer med samme overskudd på 500 000 kr i 2026:

  • Lønnsmottakeren har 500 000 kr i lønn. Personinntekten er lik lønnen, og trygdeavgiften er 7,6 prosent.
  • Den selvstendige har 500 000 kr i næringsoverskudd. Beregnet personinntekt blir omtrent like stor, men trygdeavgiften er 10,8 prosent.

Forskjellen i trygdeavgift utgjør her over 16 000 kr i den selvstendiges disfavør. Det er prisen for å være selvstendig uten arbeidsgiver – men husk at den selvstendige til gjengjeld kan trekke fra mange kostnader en lønnsmottaker ikke får, og dermed redusere selve overskuddet før skatten beregnes.

Slik håndteres det i praksis

Det gode er at du sjelden trenger å regne dette ut for hånd:

  1. Du fører næringsopplysningene i skattemeldingen.
  2. Skatteetatens systemer beregner personinntekten ut fra tallene dine.
  3. Trygdeavgift og trinnskatt regnes automatisk.
  4. Du bør likevel forstå prinsippet, så du kan sette av nok til skatt underveis.

Et godt råd: Når du anslår skatten din, regn med både 22 prosent på overskuddet og trygdeavgift og trinnskatt på (omtrent) overskuddet. Da blir du sjelden overrasket.

Kort oppsummert

  • Beregnet personinntekt er grunnlaget for trygdeavgift og trinnskatt på næringsinntekt.
  • Selvstendige har ikke «lønn», derfor beregnes personinntekten ut fra overskuddet.
  • Et skjermingsfradrag trekkes fra for å skjerme kapitalavkastning – ofte lite for små foretak.
  • Trygdeavgiften er 10,8 prosent for næring i 2026, og trinnskatt kommer i tillegg.
  • Har du både lønn og foretak, legges personinntektene sammen for trinnskatten.
  • Systemet beregner dette automatisk, men forstå prinsippet så du setter av nok til skatt.

Satser og grenser endres hvert år – sjekk de gjeldende tallene på skatteetaten.no.

Dette er generell informasjon om skattereglene, ikke individuelt skatteråd. Skattesatser og beløpsgrenser endres årlig — kontroller alltid mot oppdaterte tall på skatteetaten.no før du baserer deg på dem.