Det grunnleggende: penger inn, aksjer ut

Når du stifter et AS, må noen putte penger eller verdier inn i selskapet. Disse innskuddene kalles aksjekapitalen. Til gjengjeld får innskyterne aksjer – eierandeler i selskapet. Skyter du inn alt selv, eier du 100 % av aksjene. Er dere to som skyter inn like mye, eier dere halvparten hver.

Aksjekapitalen er altså selskapets startkapital, det det «står på egne ben» med fra dag én.

Pålydende og antall aksjer

Aksjekapitalen deles inn i aksjer, og hver aksje har en pålydende verdi (også kalt nominell verdi). Pålydende ganger antall aksjer = aksjekapitalen.

Eksempel: «Vik Elektro AS» har aksjekapital på 30 000 kroner, fordelt på 300 aksjer. Da er pålydende per aksje 100 kroner (300 × 100 = 30 000). Eier du 150 av aksjene, eier du halve selskapet.

Du står ganske fritt til å velge antall aksjer og pålydende, så lenge summen blir minst 30 000 kroner. Noen velger få aksjer med høy pålydende, andre mange aksjer med lav – det viktige er at totalen stemmer.

Hvorfor er aksjekapital «bundet»?

Aksjekapitalen kalles bundet egenkapital. Det betyr ikke at pengene må ligge urørt på en konto – tvert imot, de skal brukes i driften. «Bundet» betyr at du som eier ikke fritt kan ta dem ut igjen i egen lomme. Skal du redusere aksjekapitalen og betale ut til eierne, krever det en formell prosess (kapitalnedsettelse) som meldes til Foretaksregisteret.

Hensikten er å beskytte dem selskapet skylder penger. Aksjekapitalen er en buffer som signaliserer at eierne har satset noe eget – at de har «skin in the game».

Eksempel: Hva skjer med de 30 000 kronene?

Mange tror aksjekapitalen er et slags depositum som må stå urørt. Det stemmer ikke. Se på «Hansen Frisør AS»:

  • Mona skyter inn 30 000 kroner i aksjekapital.
  • Dag to bruker hun 12 000 kroner på en frisørstol, 8 000 på utstyr og 5 000 på markedsføring.
  • Det er helt lov. Aksjekapitalen skal brukes til å bygge virksomheten.

Det Mona ikke kan gjøre, er å overføre de 30 000 kronene tilbake til sin private konto bare fordi hun har lyst. Det ville være å «tappe» den bundne kapitalen ulovlig.

Aksjekapital ved tingsinnskudd

Aksjekapital trenger ikke være penger. Som vi har sett kan den skytes inn som ting – utstyr, bil, en virksomhet (aksjeloven § 2-4). Da må verdien bekreftes av revisor (§ 2-6). Skyter du inn en bil verdt 90 000 kroner og setter 30 000 som aksjekapital, blir resten (60 000) ført som overkurs. Aksjekapitalen er fortsatt 30 000 – det er bare betalingsmåten som er annerledes.

Kan aksjekapitalen økes senere?

Ja. Trenger selskapet mer kapital, kan du gjennomføre en emisjon – utstede nye aksjer mot nytt innskudd. Det øker aksjekapitalen. Det kan også settes opp ny aksjekapital ved å overføre fra annen egenkapital (fondsemisjon). Begge deler meldes til Foretaksregisteret. Aksjekapitalen er altså ikke hugget i stein – den kan vokse i takt med selskapet.

Et nyttig råd om beløpet

Selv om minstekravet er 30 000 kroner, kan det være lurt å skyte inn litt mer hvis du vet du trenger utstyr og en buffer de første månedene. Et selskap med kun 30 000 kroner kan fort havne i en situasjon der egenkapitalen blir for lav (se artikkel 20), fordi oppstartskostnader spiser raskt av kapitalen. Mange velger derfor 50 000–100 000 kroner for å stå tryggere fra start.

Eksempel: To gründere, to nivåer

«Kafé Solsikke AS» starter med 30 000 kroner. Etter innkjøp av kaffemaskin, inventar og første måneds husleie er kapitalen nesten brukt opp, og selskapet er sårbart hvis en regning kommer uventet. «Kafé Måne AS» starter derimot med 150 000 kroner og har en buffer til å tåle en treg oppstartsmåned. Begge er lovlige, men det andre selskapet sover bedre om natten.

Kan aksjekapitalen settes ned igjen?

Ja, men ikke ved at du bare overfører penger til deg selv. En kapitalnedsettelse er en formell prosess der generalforsamlingen vedtar å redusere aksjekapitalen, og endringen meldes til Foretaksregisteret. Fordi aksjekapitalen er en trygghet for kreditorene, er det egne regler som skal sikre at de ikke blir skadelidende. Dette er en av grunnene til at man ofte heller skyter inn lav aksjekapital og mye overkurs (fri egenkapital) ved oppstart – den frie delen er lettere å disponere senere, mens den bundne aksjekapitalen krever den tyngre prosessen.

Et fagord til: «emisjon»

En emisjon er ganske enkelt at selskapet gir ut nye aksjer mot at noen betaler inn ny kapital. Tenk på det som å «trykke flere aksjer» og selge dem for å hente penger. Trenger «Vik Elektro AS» 200 000 kroner til å kjøpe en ny maskin, kan de gjøre en emisjon der en investor – eller en av de eksisterende eierne – betaler inn pengene mot å få nye aksjer. Det øker aksjekapitalen (og ofte overkursen), og selskapet får friske midler uten å låne i bank.

Sjekkliste: Aksjekapital i praksis

  1. Bestem beløpet – minst 30 000 kroner (2026), men vurder mer hvis du trenger driftsmidler og buffer.
  2. Velg antall aksjer og pålydende slik at summen stemmer.
  3. Betal inn – kontant eller som tingsinnskudd.
  4. Få innbetalingen bekreftet (bank/revisor/regnskapsfører/advokat ved penger; revisor ved ting).
  5. Husk at kapitalen er bundet – den kan brukes i driften, men ikke tas privat ut uten en formell prosess.

Kort oppsummert

Aksjekapital er det aksjonærene skyter inn mot å få aksjer – selskapets startkapital og den bundne delen av egenkapitalen. Minstekravet for AS er 30 000 kroner (2026). Den deles i aksjer med en pålydende verdi, kan brukes fritt i driften, men kan ikke tas ut privat uten en formell kapitalnedsettelse. Tenk på den som selskapets ryggrad – og vurder gjerne å skyte inn litt ekstra for trygghetens skyld.