Husordensregler for dyrehold: dette kan sameiet bestemme
Sameiet kan fastsette vanlige ordensregler for eiendommen, og det er årsmøtet som gjør det. Reglene kan for eksempel kreve bånd i fellesarealene, rydding etter hunden og forbud mot dyr på lekeplassen. Sameiet kan også forby dyrehold helt i vedtektene eller ordensreglene, men en seksjonseier kan likevel holde dyr hvis gode grunner taler for det og dyret ikke er til ulempe for de andre.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hvem bestemmer ordensreglene i sameiet
Loven er kort: årsmøtet kan fastsette vanlige ordensregler for eiendommen (eierseksjonsloven § 28). Det er altså årsmøtet, ikke styret alene, som vedtar husordensreglene i et sameie. Det skiller seg fra borettslag, der loven gir styret rett til å fastsette ordensregler.
Hovedregelen for beslutninger på årsmøtet er vanlig flertall av de avgitte stemmene, med mindre loven eller vedtektene krever mer (eierseksjonsloven § 49). Alle seksjonseiere har rett til å delta og stemme (§ 46).
Dyrehold er tillatt som utgangspunkt
Loven sier uttrykkelig at dyrehold er tillatt. Sameiet kan likevel forby det i vedtektene eller ordensreglene. Den som vil ha forbud, må altså få flertall for det. Ordensregler om bånd og rydding er noe annet, og trenger ikke gå så langt.
Er det forbud, kan en bruker av seksjonen likevel holde dyr hvis gode grunner taler for det og dyreholdet ikke er til ulempe for de øvrige brukerne av eiendommen. Mer om forbudet finner du i Dyrehold i sameie.
Hva ordensreglene om dyr kan inneholde
Loven nevner ikke konkrete eksempler, men «vanlige ordensregler» rommer typisk:
- krav om bånd, eller at dyr bæres, i trappeoppgang, gang og heis
- plikt til å rydde opp etter dyret, særlig hundebæsj i fellesarealene
- forbud mot dyr på lekeplassen eller i fellesvaskeriet
- krav om å melde fra til styret når man skaffer hund eller katt
- regler om at dyr ikke slippes ut alene i fellesområdet
- regler for lufting og hvor dyret kan gjøre fra seg
Disse reglene regulerer hvordan dyr brukes i fellesarealene. De rører ikke ved retten til å ha dyr i egen seksjon, med mindre sameiet har gitt et forbud.
Hvem reglene gjelder for
Ordensreglene gjelder for alle som bruker eiendommen. Loven bruker ordet «brukerne», og det omfatter både seksjonseiere, leietakere og andre som bor der. Derfor bør reglene deles ut også til dem som leier, og gjerne legges ved leieavtalen. Det er styret som følger opp at reglene overholdes. Starter det med en påminnelse, kan det ved gjentatte brudd følge en skriftlig advarsel.
Hvor grensene går
Ordensreglene må være vanlige, altså saklige og ikke urimelig inngripende. De kan ikke stride mot loven eller vedtektene. Et krav om bånd i fellesarealet er vanlig. En regel som detaljstyrer hvordan seksjonseieren bruker dyret inne i egen seksjon, går langt ut over det som er vanlig.
Reglene kan heller ikke fjerne de to vilkårene i loven for unntak fra forbud. En seksjonseier med hjelpehund må kunne holde den hunden selv om sameiet har et generelt forbud, så lenge hunden ikke er til ulempe for andre.
Hundeloven gjelder i tillegg. Sameiets regler kan ikke svekke hundelovens krav, men sameiet kan stille egne krav om hensyn og orden i fellesarealene.
sameiet i Strandveien
Sameiet i Strandveien har tolv boligseksjoner. Flere har klaget over at hunder løper løse i bakgården, og at en hundeeier ikke rydder etter dyret. Styret setter opp en sak til årsmøtet: forslag til ordensregler om at hunder skal føres i bånd i fellesarealene, at eier skal rydde, og at dyr ikke skal være på lekeplassen.
Forslaget sendes ut med innkallingen, og årsmøtet vedtar det med flertall. Reglene tas inn i husordensreglene og legges ut på sameiets nettside. En seksjonseier som mener at hunden hans likevel skal få være på lekeplassen fordi den er liten og rolig, får svar fra styret at ordensregelen gjelder alle dyr.
Hva skjer når noen bryter reglene
Det er styret som følger opp at ordensreglene overholdes. Første trinn er en påminnelse til den det gjelder. Hvis bruddene fortsetter, kan styret gi en skriftlig advarsel. Hvor langt det kan gå, avhenger av hvor alvorlig misligholdet er. Eierseksjonsloven åpner for krav om salg ved vesentlig mislighold etter advarsel, men det forutsetter mye mer enn at en hund av og til er løs.
Regler som ikke blir fulgt opp, mister raskt sin verdi. Et sameie som har vedtatt ordensregler om dyr, bør derfor også være villig til å følge dem opp likt overfor alle.
Slik får sameiet vedtatt nye regler
Den som vil ha nye ordensregler, fremmer forslag for styret i god tid før årsmøtet, så det kan tas med i innkallingen. Forslaget bør være konkret og ha ordlyden skrevet ut. Årsmøtet stemmer, og vedtaket føres inn i protokollen. Skal forbudet inn i vedtektene, kan det gjelde strengere flertallskrav, så sjekk både loven og vedtektene.
Etter vedtaket bør reglene deles ut til alle seksjonseiere og til leietakerne, så ingen kan si at de ikke kjente dem.
Kort oppsummert
- Årsmøtet kan fastsette vanlige ordensregler, også om dyrehold, i et sameie.
- Dyrehold er tillatt som utgangspunkt, men sameiet kan forby det i vedtektene eller ordensreglene.
- Ordensreglene kan blant annet regulere bånd, rydding og dyr på lekeplassen i fellesarealene.
- Reglene må være vanlige og kan ikke stride mot loven.
- Selv med forbud kan en seksjonseier holde dyr hvis det er gode grunner og dyret ikke er til ulempe.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.