Bakgrunnen for saken

Saken gjaldt en gjenlevende mann som satt i uskiftet bo etter sin ektefelles død. Mange år senere kjøpte han familiens felles bolig fra det uskiftede boet — altså i realiteten fra sin avdøde ektefelles arvinger — men betalte full pris for boligen, til tross for at han allerede eide en tredjedel av den selv gjennom uskifteboet. Realiteten var dermed at han ga bort rundt 2,15 millioner kroner i verdi til den avdødes øvrige arvinger, ved å ikke kreve fradrag for sin egen eierandel i kjøpesummen. Boets samlede nettoverdi på tidspunktet for gaven var om lag 10,6 millioner kroner. Mannen hadde også tidligere gitt et forskudd på arv på 1,5 millioner kroner til sine egne barn. Da mannen selv gikk bort, mente hans arvinger at gaven til den avdødes arvinger — gitt fra det uskiftede boet — sto i misforhold til boets verdi, og krevde den omstøtt.

Høyesteretts vurdering

Høyesterett tok utgangspunkt i arveloven § 23, som forbyr en gjenlevende ektefelle i uskiftet bo å gi bort gaver som står i misforhold til formuen i boet, uten samtykke fra arvingene. Det springende punktet var hvor grensen for «misforhold» faktisk går. Høyesterett valgte her å gi en betydelig mer konkret og forutsigbar veiledning enn tidligere rettspraksis hadde gjort.

Retten la til grunn at gaver som utgjør under 10 prosent av boets nettoverdi på gavetidspunktet, normalt ikke vil stå i misforhold til formuen, og dermed normalt ikke kan omstøtes. Gaver som utgjør mer enn 30 prosent, vil derimot som en klar hovedregel stå i et slikt misforhold at de kan omstøtes. Mellom disse to grensene — fra 10 til 30 prosent av boets verdi — befinner man seg i det som er blitt kalt «faresonen»: her kreves det en konkret, helhetlig vurdering, der blant annet formålet med gaven, hvordan boet har utviklet seg økonomisk under uskifteperioden, og om gaven må ses i sammenheng med andre overføringer gjenlevende har gjort, alle spiller inn.

I den konkrete saken kom Høyesterett til at gaven, når man også tok med i beregningen det tidligere forskuddet på arv til egne barn, utgjorde om lag 16 prosent av boets verdi — altså midt i faresonen. Etter en helhetsvurdering fant retten likevel at gaven ikke sto i misforhold til boets formue, blant annet fordi boet hadde vokst betydelig i verdi gjennom uskifteperioden, og fordi gaven hadde sammenheng med en disposisjon som sikret at gjenlevende kunne bli boende i sin egen bolig. Gaven ble derfor ikke omstøtt.

Hvorfor «faresonen» er så viktig

Det som gjør HR-2022-2157-A spesielt praktisk viktig, er at Høyesterett for første gang ga så konkrete prosentmessige holdepunkter. Tidligere avgjørelser, som Gavedommen fra 1986 og Rt. 2014 s. 1248, hadde etablert de grunnleggende prinsippene, men uten å angi tall. Med 2022-dommen fikk både gjenlevende ektefeller, arvinger og deres advokater et langt mer håndfast utgangspunkt å planlegge og vurdere ut fra — samtidig som Høyesterett var tydelig på at selve 10–30-prosentsonen ikke gir noe automatisk svar, bare en indikasjon på at nærmere vurdering trengs. Dommen presiserte også at flere mindre gaver til samme mottaker over tid må ses samlet når man vurderer om grensen er overskredet, slik at man ikke kan omgå reglene ved å dele opp én stor gave i flere mindre.

Praktisk betydning i dag

For deg som sitter i uskiftet bo og vurderer å gi en betydelig gave — for eksempel bidra til at et barn kan kjøpe bolig, eller gi bort en eiendel av høy verdi — er den praktiske lærdommen at du bør regne ut hvor stor andel av boets samlede nettoverdi gaven faktisk utgjør, og huske å legge sammen eventuelle tidligere gaver til samme eller andre mottakere. Ligger man under 10 prosent, er man normalt trygg. Ligger man over 30 prosent, bør man som klar hovedregel innhente samtykke fra arvingene før man gir gaven. Havner man i faresonen mellom 10 og 30 prosent, er det ingen automatikk — her bør man enten innhente samtykke, eller være forberedt på at gaven kan bli vurdert konkret i etterkant dersom en arving reagerer.

For arvinger som mistenker at en gjenlevende ektefelle har gitt bort uforholdsmessig mye fra et uskiftet bo, gir dommen et konkret verktøy for å vurdere om det er grunnlag for å kreve gaven omstøtt: sett gavens verdi opp mot boets nettoformue på gavetidspunktet, og se om summen — gjerne sammen med andre gaver — havner i eller over faresonen. Husk også at fast eiendom står i en særstilling: slike gaver krever som hovedregel samtykke fra arvingene uansett prosentandel, nettopp fordi eiendom typisk utgjør en stor og lite likvid del av boets verdier.

Et konkret eksempel kan illustrere hvordan tankegangen fungerer i praksis: sitter du i uskiftet bo med en nettoformue på 6 millioner kroner, og ønsker å gi 400 000 kroner til et barnebarn, utgjør dette rundt 6,7 prosent av boet — trolig innenfor det som normalt aksepteres uten videre. Ønsker du derimot å gi bort 1,2 millioner kroner, snakker vi om 20 prosent, altså midt i faresonen, der en konkret vurdering av formål og øvrige omstendigheter blir avgjørende. Denne typen enkel overslagsberegning er nettopp det HR-2022-2157-A har gjort mulig, og er en vesentlig grunn til at dommen har blitt så praktisk viktig for både privatpersoner og advokater som jobber med arv og skifte.

Det er også grunn til å nevne at Høyesterett i vurderingen la vekt på boets utvikling over tid, ikke bare et statisk øyeblikksbilde. Har boet vokst betydelig i verdi mens gjenlevende har sittet i uskifte, kan dette tale for at en gitt gave relativt sett utgjør en mindre del av den samlede verdiskapningen enn den ellers ville gjort, og dermed lettere kan aksepteres. Dette gjør vurderingen mer dynamisk enn en ren matematisk sjekk mot boets verdi på ett bestemt tidspunkt.

Kort oppsummert

  • HR-2022-2157-A gjaldt en gave på 2,15 millioner kroner fra et uskiftet bo verdt 10,6 millioner kroner.
  • Høyesterett etablerte en «faresone»: gaver under 10 prosent av boets verdi er normalt trygge, gaver over 30 prosent omstøtes normalt.
  • Gaver mellom 10 og 30 prosent krever en konkret helhetsvurdering av formål, boets utvikling og andre gaver, som må ses samlet.
  • I den konkrete saken, der gaven utgjorde rundt 16 prosent, kom Høyesterett til at gaven likevel ikke sto i misforhold til boets verdi.
  • Reglene bygger på arveloven § 23, og dommen gir i dag det mest konkrete holdepunktet for å vurdere gaver fra uskiftet bo.