Bakgrunn: en konflikt som varte i over ti år
Konflikten hadde røtter tilbake til slutten av 1960-tallet, da staten begynte å planlegge en stor kraftutbygging i Alta-Kautokeino-vassdraget i Finnmark. Planene innebar blant annet regulering av vann som ville berøre samiske reindriftsområder og deler av Sametinget – på det tidspunktet fantes riktignok ikke Sametinget ennå, men samiske interesser og lokalsamfunn var sterkt imot utbyggingen. Etter hvert sluttet også en bred miljøbevegelse seg til motstanden, samlet i det som ble kalt Folkeaksjonen mot utbygging av Alta-Kautokeino-vassdraget.
Sommeren 1979 tok aksjonistene i bruk sivil ulydighet for første gang, og stanset anleggsarbeidet ved å blokkere det fysisk. Konflikten roet seg noe, men blusset opp igjen for alvor da anleggsarbeidet skulle gjenopptas. I desember 1980 kom Alta herredsrett til at utbyggingen var lovlig, selv om retten var kritisk til deler av myndighetenes saksbehandling og pekte på at prosjektet et stykke på vei kom i konflikt med et eget vernevedtak for det samiske området rundt Máze/Masi fra 1973.
Politiaksjonen ved Stilla i januar 1981
Da anleggsarbeidet ble gjenopptatt i januar 1981, eskalerte protestene på nytt. Flere hundre demonstranter samlet seg ved anleggsveien, på stedet som ble kjent som "Stilla", for å blokkere adgangen til anleggsområdet med sivil ulydighet som eneste virkemiddel. Samtidig innledet en gruppe samer sultestreik utenfor Stortinget 24. januar 1981, som en protest mot at utbyggingen fikk fortsette uten at samiske rettigheter var tilstrekkelig utredet og ivaretatt.
Det var i denne perioden – tidlig i januar 1981 – at spørsmålet om å stanse anleggsarbeidet midlertidig, i påvente av full rettslig behandling av selve utbyggingens gyldighet, kom opp for Høyesterett. Motstanderne av utbyggingen ønsket en midlertidig stans slik at arbeidet ikke skulle gå videre mens saken fortsatt var under rettslig prøving. Høyesterett fant ikke grunnlag for å stanse anleggsarbeidet på det tidspunktet, ettersom herredsretten allerede hadde konkludert med at utbyggingen var lovlig, og saken dermed skulle prøves videre gjennom det ordinære rettsapparatet. Dette ryddet i praksis veien for at politiet kunne gripe inn mot demonstrantene som fysisk blokkerte anleggsområdet.
Kort tid etter gjennomførte politiet det som den gang ble omtalt som en av de største politiaksjonene i norsk historie. Over 600 demonstranter ble fjernet fra Stilla og en rekke av dem ble pågrepet, i en aksjon som fikk enorm mediedekning både i Norge og internasjonalt. Bildene av politi som bar bort fredelige demonstranter i den arktiske vinterkulden ble stående som noen av de mest ikoniske fra norsk samfunnsdebatt på 1980-tallet.
Hovedsaken og den endelige avgjørelsen i 1982
Selve hovedspørsmålet – om konsesjonen og utbyggingsvedtaket var gyldige – gikk videre gjennom rettssystemet og endte til slutt i Høyesterett i plenum i februar 1982, med det den gang uvanlig store antallet på 16 dommere. Høyesterett kom, i likhet med herredsretten, til at utbyggingen var lovlig, og Folkeaksjonen ble oppløst samme år. Kraftutbyggingen fortsatte og ble fullført.
Hvorfor saken har blitt stående som viktig
Alta-saken tapte motstanderne, målt etter det formelle utfallet i domstolene. Likevel regnes saken som et vendepunkt i norsk politisk og rettslig historie. Den satte samiske rettigheter og naturvern på dagsordenen på en helt ny måte, og bidro direkte til opprettelsen av Samerettsutvalget, til at Sametinget ble etablert i 1989, og til at eget vern for samisk kultur og næringsutøvelse senere ble grunnlovsfestet. Saken viste også hvor langt sivil ulydighet kunne bringe en sak inn i offentligheten, selv når den ikke vant frem juridisk. For forvaltningsretten er Alta-saken dessuten et sentralt eksempel på hvor tilbakeholdne domstolene tradisjonelt har vært med å stanse iverksettelse av vedtak midlertidig når hovedspørsmålet allerede er avgjort i en lavere instans. Over førti år senere blir Alta-saken fortsatt trukket frem som selve symbolet på konflikten mellom statlig utbyggingsvilje og hensynet til urfolks rettigheter og naturvern i Norge.
Kort oppsummert - Alta-saken var en over ti år lang konflikt om kraftutbygging i Alta-Kautokeino-vassdraget, med sterk motstand fra samiske interesser og miljøbevegelsen. - Alta herredsrett fant utbyggingen lovlig i desember 1980, men var kritisk til deler av saksbehandlingen. - Høyesterett avviste tidlig i januar 1981 å stanse anleggsarbeidet midlertidig, noe som åpnet for politiaksjonen mot demonstrantene ved Stilla. - Over 600 demonstranter ble fjernet i det som ble omtalt som en av Norges største politiaksjoner. - Høyesterett i plenum stadfestet i 1982 at utbyggingen var lovlig, men saken fikk varige ringvirkninger for samiske rettigheter og norsk naturvernpolitikk.