Hørselshemmet på jobb: hva kan jeg be arbeidsgiver om?
Er du hørselshemmet, kan du be arbeidsgiver om tiltak som gjør at du kan gjøre jobben på lik linje med andre, for eksempel teleslynge, teksting i møter eller et stillere arbeidssted. Retten følger av likestillings- og diskrimineringsloven § 22. Arbeidsgiver kan bare si nei hvis tiltaket er en uforholdsmessig byrde, og da skal kostnaden, virksomhetens ressurser og effekten for deg veies mot hverandre. Du må selv si fra om behovet.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva loven gir deg som hørselshemmet arbeidstaker
Likestillings- og diskrimineringsloven § 22 gir arbeidstakere og arbeidssøkere med funksjonsnedsettelse rett til «egnet individuell tilrettelegging» av ansettelsesprosess, arbeidsplass og arbeidsoppgaver. Målet er at du skal kunne få eller beholde jobb, få opplæring og utvikle deg, og gjøre arbeidet på lik linje med andre.
Ordet individuell betyr at tiltaket skal passe deg. To kolleger med nedsatt hørsel kan trenge helt ulike ting. Den ene bruker høreapparat og strever bare i store møterom. Den andre er døv og leser tegnspråk eller tekst. Loven peker ikke ut bestemte hjelpemidler. Den krever at tiltaket er egnet, altså at det faktisk fjerner hindringen.
Er hørselen din varig nedsatt, vil du som regel regnes som å ha en funksjonsnedsettelse. Du trenger ikke å ha et bestemt hørselstap målt i desibel for å ta opp saken, men arbeidsgiver kan be om å få vite hva du trenger og hvorfor.
Tiltak du kan be om
Listen under er eksempler på det som ofte kommer opp i praksis. Ikke alt passer for alle.
- teleslynge eller annet lydutstyr i møterom
- teksting eller skriftlig referat i digitale og fysiske møter
- tegnspråktolk eller skrivetolk ved viktige samtaler, for eksempel medarbeidersamtalen
- plassering i et rom med mindre bakgrunnsstøy, eller støyisolering av arbeidsplassen
- varsling med lys eller vibrasjon der andre får lydsignal, for eksempel brannalarm
- at viktig informasjon gis skriftlig i tillegg til muntlig
- tilrettelegging av jobbintervjuet hvis du er søker
Du kan også foreslå endringer i oppgavene, men det kommer i andre rekke. Hovedtanken er at barrieren fjernes, ikke at du får mindre ansvar enn kollegene.
Slik ber du om det
Lovteksten stiller ikke krav til form. Likevel er det lurt å skrive en kort e-post til nærmeste leder, slik at det finnes dokumentasjon. Beskriv hva som er vanskelig (for eksempel at du ikke får med deg det som sies i teamsmøter), og foreslå ett eller flere tiltak. Be om svar innen en rimelig frist.
Du bestemmer selv hvor mye du forteller om diagnose og helse. Det arbeidsgiver trenger å vite, er hva som virker inn på jobben din og hva som hjelper.
Folketrygdloven § 10-7 nevner at medlemmer som oppfyller vilkårene i §§ 10-5 eller 10-6 kan få stønad i form av utlån av, tilskott til eller lån til hjelpemidler, og lister blant annet opp høreapparat og tolkehjelp for hørselshemmede. Vilkårene i § 10-5 er at evnen til å utføre inntektsgivende arbeid er varig nedsatt, eller at mulighetene til å velge yrke eller arbeidsplass er vesentlig innskrenket. Om du får stønad, avgjøres av NAV i den enkelte sak.
Når arbeidsgiver kan si nei
Retten gjelder tilrettelegging som ikke innebærer en uforholdsmessig byrde. Loven sier at det særlig skal legges vekt på tre forhold: hvor god effekt tiltaket har for å fjerne barrierer for personer med funksjonsnedsettelse, hva tiltaket koster, og hvilke ressurser virksomheten har.
Det betyr at en liten butikk og en stor kommune ikke står likt. Det betyr også at et billig tiltak med stor effekt, som å skrive referat eller bytte plass i møterommet, sjelden kan avslås. Er det dyrt, kan arbeidsgiver foreslå et rimeligere tiltak som likevel fungerer. Da må tiltaket være egnet. Et alternativ som ikke løser problemet, er ikke et godt nok svar.
Lovteksten sier ikke noe om hvordan eventuell støtte fra det offentlige skal regnes inn. Siden kostnadene er en del av vurderingen, er det likevel naturlig å spørre hva arbeidsgiver selv må betale.
Mateusz på et kontor med mange møter
Mateusz er 41 år og jobber som rådgiver i en kommune. Han har hatt nedsatt hørsel siden ungdomsårene og bruker høreapparat. På det nye kontoret er det fire til fem møter i uka med åtte til ti deltakere, og han mister halvparten av det som blir sagt.
Han skriver til leder og ber om to ting: teleslynge i det store møterommet og at møtene i Teams får automatisk teksting slått på. Lederen svarer at slynge koster 18 000 kroner og at det ikke er budsjett. Mateusz svarer at teksting er gratis og kan innføres med en gang, og at slynge bare trengs i ett rom. Etter en uke blir de enige om teksting nå og slynge i det store rommet neste kvartal.
Begge parter så på hva som virker, hva det koster og hva kommunen kan bære. Et rent nei ville vært vanskeligere å forsvare.
Hvis du får nei
Brudd på plikten til individuell tilrettelegging regnes som diskriminering etter § 12. Du kan da bringe saken inn for Diskrimineringsnemnda, som i arbeidsforhold også kan tilkjenne oppreisning. Bevisbyrden er delt: gir omstendighetene grunn til å tro at diskriminering har skjedd, må arbeidsgiver sannsynliggjøre at det likevel ikke har skjedd (§ 37). Hvordan du tar saken videre, står i artikkelen om avslag på tilrettelegging.
Kort oppsummert
- Som hørselshemmet har du rett til tilrettelegging på jobb. Retten er egnet tilrettelegging på jobb etter likestillings- og diskrimineringsloven § 22.
- Tiltak som teleslynge, teksting og støyskjerming kan være aktuelt, og det som passer, avhenger av deg og jobben.
- Arbeidsgiver kan avslå bare hvis tiltaket er en uforholdsmessig byrde, vurdert etter effekt, kostnad og ressurser.
- Be om tiltaket skriftlig og beskriv hva som er vanskelig.
- Manglende tilrettelegging regnes som diskriminering og kan tas til Diskrimineringsnemnda.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.