Holder det å si til forliksrådet at jeg ikke har råd til å betale?
Nei, det holder normalt ikke å si til forliksrådet at du ikke har råd til å betale. Dårlig økonomi er ikke en innsigelse mot selve kravet. Gjør du ikke gjeldende annet, kan klageren be om dom, og forliksrådet kan avsi den. Du kan i stedet bruke møtet til å foreslå en betalingsavtale som blir til forlik.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hvorfor manglende betalingsevne ikke er en innsigelse
Forliksrådet skal avgjøre om kravet er riktig. Det spør ikke om du har penger til å betale det. Dårlig råd gjør ikke en gjeld mindre, og det gir deg ingen rett til å slippe unna.
Loven sier det rett ut. Etter tvisteloven § 6-10 tredje ledd kan forliksrådet, etter begjæring fra klageren, avsi dom i en sak om pengekrav hvis klagemotparten ikke gjør gjeldende annet enn manglende betalingsevne eller andre åpenbart uholdbare innsigelser. Klagemotpart er deg, den som har fått klagen.
Hva som regnes som en reell innsigelse
En reell innsigelse går på selve kravet. Du kan si at du allerede har betalt, at beløpet er regnet feil, at du aldri bestilte varen eller tjenesten, at varen hadde en feil, eller at kravet er foreldet. Du kan også ha et eget krav mot klageren som du vil trekke fra (et motkrav).
Alt dette gjør det uklart om klageren har rett, og forliksrådet må ta stilling til det. Poenget er at du har noe konkret å vise til, helst med dokumenter.
Det forliksrådet likevel kan gjøre for deg
Å ha dårlig råd kan likevel spille en rolle i møtet. Forliksrådet skal etter tvisteloven § 6-8 først forsøke å få partene til å løse saken i minnelighet. Her er betalingsevnen relevant, for en avtale må være noe du faktisk kan oppfylle. Foreslår du å betale 1 000 kroner i måneden, og klageren går med på det, kan avtalen settes opp som et forlik.
Et forlik er bindende. Klageren kan kreve det tvangsfullbyrdet hvis du ikke betaler etter avtalen. Du får til gjengjeld forutsigbarhet og slipper en dom med full sum som forfaller med én gang. Foreslå gjerne noe du har dekning for, og unngå å love mer enn du klarer.
Klageren må godta. Er klageren ikke villig til å lempe på betalingen, har forliksrådet ikke mulighet til å tvinge frem en avdragsordning. Det kan derfor være lurt å ta kontakt med klageren før møtet, slik at forslaget ikke kommer som en overraskelse.
Når gjelden er for stor til å betale
Er gjelden så stor at du ikke klarer å betjene den, finnes det ordninger utenfor forliksrådet. En gjeldsordning (en lovfestet ordning der privatpersoner kan få ned gjeld over tid) er en av dem. Se spørsmålet om gjeldsordning. Kravet i forliksklagen blir ikke borte av den grunn, men du kan få en plan for hele gjeldsbildet.
Å la forliksklagen ligge i håp om at det går over, er det verste valget. Da kan klageren få fraværsdom, og dommen kan gi grunnlag for utlegg.
Hva forliksrådet gjør når du bare sier at du ikke har råd
Forliksrådet kan ikke forhandle om beløpet på egen hånd, og det kan ikke slette gjeld av hensyn til økonomien din. Det eneste rådet kan gjøre, er å hjelpe partene til enighet eller avgjøre om kravet er riktig. Har du skrevet i tilsvaret at du ikke har noen innvending utover at du mangler penger, ser det ut som at du godtar kravet. Det er også slik det leses, og det er en av grunnene til at klageren kan be om dom.
Forliksrådets medlemmer må være enige om at grunnlaget for dommen er tilstrekkelig, men når kravet er dokumentert og du ikke bestrider det, er det sjelden noe å diskutere. Dommen blir da på hele beløpet. Den gir klageren tvangsgrunnlag for utlegg.
Slik går du fram hvis du skylder pengene, men ikke kan betale
Svar på klagen i tide. Skriv at du ikke bestrider kravet, men ønsker en avtale om betaling. Foreslå konkrete beløp og datoer. Bruk et budsjett som viser hva du faktisk har til rådighet hver måned etter faste utgifter.
Ta kontakt med klageren direkte før møtet. Mange kreditorer foretrekker en avtale med avdrag fremfor en dom og et innfordringsarbeid de må bekoste. Får du en skriftlig avtale, kan du møte i forliksrådet og be om at den blir et forlik.
Husk at avtalen bare hjelper hvis du holder den. Bryter du den, kan klageren kreve forliket tvangsfullbyrdet. Foreslå derfor et beløp du er helt sikker på at du klarer, også når utgiftene stiger.
Jonas og telefonregningen
Jonas får en forliksklage fra et teleselskap som krever 9 400 kroner for abonnementer og en utbetalt mobil. Han har mistet jobben og skriver i tilsvaret at han ikke har råd til å betale.
Forliksrådet leser tilsvaret som en erklæring om at han ikke har noen innsigelse mot kravet. Klageren ber om dom, og lederen avsier dom på hele beløpet pluss gebyret.
Hadde Jonas i stedet møtt opp og sagt at han godtar kravet, men kan betale 800 kroner i måneden, kunne forliksrådet ført forhandlingene frem mot et forlik. Teleselskapet kunne takket ja. Da hadde han fått en plan han kunne holde.
Kort oppsummert
- Å si at du ikke har råd til å betale, er ikke en innsigelse mot kravet.
- Gjør du ikke gjeldende annet, kan klageren be om dom etter tvisteloven § 6-10.
- En reell innsigelse går på selve kravet, for eksempel at du har betalt eller kravet er feil.
- Betalingsevne kan brukes til å forhandle om et forlik med avdrag, men klageren må være enig.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.