Når kan jeg holde tilbake betaling i en avtale med en privatperson?
Du kan holde tilbake så mye av betalingen som trengs for å sikre kravet ditt, når motparten ikke har oppfylt sin del av den samme avtalen. Beløpet må stå i rimelig forhold til kravet, og du må si fra skriftlig og forklare hvorfor. Holder du tilbake for mye, er du selv i mislighold. For kjøp av ting står regelen i kjøpsloven § 42.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva det vil si å holde tilbake betaling
Når du har kjøpt noe, og selgeren ikke har gjort jobben sin, trenger du ikke betale hele summen uten videre. Du kan holde tilbake en del av betalingen som sikkerhet til saken er løst. Det kalles tilbakeholdsrett.
For kjøp av løsøre (ting du kan flytte på) står regelen i kjøpsloven § 42: har kjøperen et krav som følger av selgerens kontraktsbrudd, kan han holde tilbake så mye av kjøpesummen som vil sikre at kravet blir dekket. Samme tanke ligger til grunn for andre gjensidige avtaler mellom privatpersoner, selv om det ikke står i en lov.
Tilbakeholdsretten forutsetter at du faktisk har et krav, og at det springer ut av den samme avtalen. Du kan altså ikke holde tilbake penger fordi motparten skylder deg noe fra en annen sak.
Hvor mye du kan holde tilbake
Beløpet skal stå i forhold til kravet. Loven snakker om «så mye som vil sikre at kravet blir dekket». Det betyr at du kan ta med det du trolig vil kreve i prisavslag eller utbedringskostnader, og en rimelig margin hvis tallet er usikkert. Du kan ikke holde tilbake hele kjøpesummen på grunn av en liten feil.
Har du krav på 2 400 kroner for å få en feil rettet, er det rimelig å holde tilbake noe mer enn dette dersom regningen ikke er endelig. Å holde tilbake det dobbelte eller mer kan lett bli vurdert som urimelig.
Overdriver du, er du selv i mislighold for det som ikke var dekket av kravet ditt. Da kan selgeren kreve det som ble holdt tilbake uten grunn, og forsinkelsesrente kan løpe på beløpet.
tilhengeren med de ødelagte lysene
Siri kjøper en brukt tilhenger av Yusuf for 18 000 kroner. De avtaler at hun betaler 10 000 kroner ved overtakelsen og de siste 8 000 kroner en uke senere. Dagen etter oppdager hun at bremselysene ikke virker, og at ledningsnettet er korrodert. Yusuf hadde fortalt at lysene var i orden. Elektrikeren anslår kostnaden til 2 400 kroner, men sier at det kan bli mer når han får åpnet kontaktene.
Siri skriver til Yusuf at hun holder tilbake 3 500 kroner av restbeløpet til feilen er rettet, og betaler de resterende 4 500 kroner til avtalt tid. Hun legger ved elektrikerens anslag og bilder av kontaktene. Tilbakeholdet står i et rimelig forhold til kravet, og hun har gitt en forklaring, så det er mye som tyder på at det er holdbart.
Hadde Siri holdt tilbake alle 8 000 kroner, ville Yusuf kunnet sagt at hun misligholdt avtalen for en stor del av beløpet.
Slik gjør du det riktig
Tilbakehold krever at du er ryddig:
- Si fra skriftlig før forfall. Skriv hva som er galt, hvor mye du holder tilbake og hvorfor.
- Dokumenter feilen med bilder, takst eller tilbud om utbedring.
- Betal den delen av beløpet du ikke har innsigelse mot, til riktig tid.
- Hold tilbakeholdt beløp for seg selv, helst på en egen konto, og ikke bruk det til noe annet.
- Gi selgeren en sjanse til å rette feilen, og sett en rimelig frist.
Er du i tvil om beløpet, gjør du best i å holde tilbake litt for lite og kreve resten senere, enn å holde tilbake alt og bli selv den som er i mislighold.
Samtidig betaling og den andre siden av saken
Reglene virker begge veier. Har ikke selgeren gitt deg kreditt, trenger han ikke overlevere tingen før han får betalt samtidig (kjøpsloven § 10). Omvendt skal du som hovedregel betale når selgeren krever det, men ikke før tingen er levert eller stilt til rådighet slik avtalen og loven krever, og du har rett til å undersøke den på vanlig måte først (kjøpsloven § 49). Slik undersøkelse kan ikke utsette betalingen med mer enn 30 dager, med mindre selgeren har godkjent det.
Har dere avtalt delbetaling, er det avtalen som avgjør hvem som må gå først. Skriv derfor ned hvem som betaler hva, og når. Er du usikker på om tingen er slik den skal være, bør du undersøke den før du overfører restbeløpet.
Når tilbakehold ikke passer
Tilbakehold er en sikring, ikke en straff. Det fungerer best når betalingen ikke er gjort ennå. Har du allerede betalt alt, må du kreve prisavslag, heving eller erstatning i stedet, og da er det selgeren som sitter på pengene. Les mer om hevingsretten i Hva betyr vesentlig kontraktbrudd?.
Du kan heller ikke bruke tilbakehold til å presse motparten i en uenighet om noe annet enn feilen. Er det uklart om det er noen feil, eller hvor stor den er, kan du holde tilbake et lavt, forsvarlig beløp og la en nøytral part vurdere feilen.
Når saken ikke løses, kan selgeren gå til forliksrådet og kreve resten. Da må du vise at tilbakeholdet var berettiget og stod i rimelig forhold til feilen. Kan du ikke det, risikerer du å betale både resten og renter.
Skal du bruke varen mens tvisten pågår, kan det få betydning for kravet ditt. Se Kan jeg bruke varen mens saken pågår?.
Kort oppsummert
- Du kan holde tilbake betaling når motparten ikke har oppfylt sin del av den samme avtalen, og du har et krav du kan dokumentere.
- Beløpet skal stå i rimelig forhold til kravet. Du kan ikke holde tilbake alt på grunn av en liten feil.
- Si fra skriftlig før forfall, forklar hvorfor, og betal resten til riktig tid.
- Holder du tilbake for mye, er du selv i mislighold, og motparten kan kreve resten med renter.
- Tilbakehold er mest nyttig før du har betalt hele summen.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.