Hjelp for skilte foreldre i høy konflikt: hva barnevernet kan tilby

Hva familievernkontoret kan hjelpe med

Familievernet er en spesialtjeneste for familierelaterte problemer. Etter familievernkontorloven § 1 skal kontorene gi et tilbud om behandling og rådgivning der det foreligger vansker, konflikter eller kriser i familien. De skal også gjennomføre mekling etter barneloven § 51.

Du trenger ikke henvisning. Loven sier at familier, par og enkeltpersoner kan henvende seg direkte til et familievernkontor. Du kan komme alene hvis den andre forelderen ikke vil. Det er ofte det første stedet å gå når kommunikasjonen er brutt sammen.

Mekling er en egen ordning. Foreldre med felles barn under 16 år må møte til mekling før det reises sak om foreldreansvar, bosted eller samvær. Formålet med meklingen er å komme fram til en skriftlig avtale, jf. barnelova § 52. Foreldrene skal som hovedregel møte personlig og samtidig, men meklerne kan avgjøre at dere skal møte hver for dere hvis det er tjenlig, se barnelova § 53. Se også hvordan forbereder jeg meg til meklingstimen.

Hva barnevernet kan tilby

Barnevernet er ikke et tilbud til foreldre som er uenige, men til barn som har det vanskelig. Etter barnevernsloven § 3-1 skal barnevernstjenesten tilby og iverksette hjelpetiltak for barnet og foreldrene når barnet har et særlig behov for hjelp på grunn av omsorgssituasjonen eller fordi barnet utsetter sin utvikling for fare. Tiltaket skal være egnet til å møte barnets og familiens behov.

Lovteksten lister ikke opp tiltakene. Typisk er det veiledning til foreldrene, samtaler for barnet og noen ganger en kontaktperson eller støttekontakt. Hva som tilbys, avhenger av hva barnet trenger.

Høy konflikt mellom foreldrene kan utgjøre en slik omsorgssituasjon når barnet påvirkes. Det må vurderes konkret. Er konflikten tydelig skadelig for barnet, er det grunnlag for å tilby hjelp.

Barnet har egne rettigheter. Etter § 1-4 har barn rett til å uttale seg til barnevernet uavhengig av foreldrenes samtykke og uten at foreldrene informeres om samtalen på forhånd. Barnet skal også få informasjon om hva som skjer med opplysningene.

Når hjelpen kan pålegges

Hjelpetiltak er frivillige, og foreldrene kan si nei. Barneverns- og helsenemnda kan likevel vedta enkelte tiltak uten samtykke når vilkårene i § 3-1 er oppfylt og det er nødvendig for å sikre barnet tilfredsstillende omsorg eller beskyttelse, se § 3-4. Det gjelder omsorgsendrende hjelpetiltak i hjemmet, opphold i barnehage eller andre dagtilbud, besøkshjem, avlastning, støttekontakt og lignende, samt tilsyn, meldeplikt og rusmiddelprøve.

Pålegget kan rettes mot både foreldre barnet bor fast hos, og foreldre som har samvær. Pålegget kan vare i inntil ett år, med unntak for barnehage og dagtilbud. I saker som bare handler om konflikt mellom foreldrene, er slike pålegg lite aktuelle.

Slik går du fram

Her er en rekkefølge som mange har nytte av.

Start med familievernkontoret. Ring og bestill time, også om den andre ikke vil komme. Fortell hva som er vanskelig, og ta med spørsmål om barnet.

Møt til mekling hvis dere ikke har avtale om bosted og samvær og barnet er under 16 år. Meklingsattesten trengs hvis saken skal til retten.

Ta kontakt med barnevernstjenesten i kommunen hvis du er bekymret for hvordan barnet har det. Du kan søke om hjelpetiltak selv, og du kan be barnet selv ta kontakt. Barnevernet vil vurdere om barnet har et særlig behov for hjelp.

Skriv ned avtalen når dere kommer til enighet. Se hva kan avtales privat i en barnefordelingssak.

Bruker dere hjelp fra familievernet, kan opplysninger gis videre til barnevernet i bestemte tilfeller. Ansatte i familievernet har plikt til å melde fra til barnevernet når det er grunn til å tro at et barn blir utsatt for alvorlig omsorgssvikt, se § 13-2.

Kort oppsummert

• Familievernkontoret tilbyr rådgivning, behandling og mekling. Du kan kontakte dem direkte.
• Barnevernet kan tilby hjelpetiltak til barnet og foreldrene etter barnevernsloven § 3-1 når barnet har et særlig behov for hjelp.
• Hjelpetiltak er frivillige. Bare nemnda kan pålegge visse tiltak etter § 3-4, og bare i alvorlige saker.
• Barnet kan snakke med barnevernet uten foreldrenes samtykke.