Hindring av politiet: hva som regnes som straffbart
Du kan straffes for å hindre politiet når du hindrer en offentlig tjenestemann i å utføre en tjenestehandling, for eksempel ved å nekte adgang eller stille deg i veien. Straffeloven § 156 gir bot eller fengsel inntil seks måneder. Bruker du vold eller trusler, gjelder § 155, med fengsel inntil tre år. Å ikke følge politiets pålegg kan i tillegg straffes etter politiloven § 30.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva loven sier om hindring
Vår forklaring — les paragrafene ordrett via lenkeneStraffeloven § 156 har to ledd. Første ledd straffer den som hindrer en offentlig tjenestemann i å utføre en tjenestehandling, og loven nevner som eksempel å nekte adgang til steder der tjenestemannen har berettiget tilgang. Straffen er bot eller fengsel inntil seks måneder.
Andre ledd er mildere. Den som ved skjellsord eller annen utilbørlig atferd forulemper en offentlig tjenestemann under eller på grunn av tjenesten, straffes med bot. Det betyr at grov frekkhet kan være straffbart, men at sinte kommentarer som ikke er ledsaget av trusler eller hindring, ligger i nedre del av skalaen.
Begrepet «tjenestehandling» omfatter det politiet gjør i tjenesten: å pågripe, avhøre, sperre av, ransake, eller kontrollere. Hindringen må rette seg mot en slik handling, og den må være noe mer enn at du irriterer betjenten.
Hva som regnes som å hindre politiet
Loven gir ikke en fullstendig liste, men eksempelet i ordlyden peker på hva som er kjernen: å stenge veien for politiet. Du kan for eksempel hindre politiet ved å låse døra når de har rett til å komme inn, stille deg foran en politibil som skal kjøre en pågrepet bort, gjemme en person de skal ha tak i, eller kaste deg mellom politiet og en annen person. Hindringen kan også være passiv, som å legge seg ned i veien.
Det må være en handling som faktisk gjør det vanskeligere eller umulig for politiet å gjøre jobben sin. Et spørsmål, en protest eller et nei til frivillig samarbeid er ikke hindring i seg selv. Har du rett til å nekte, for eksempel å la være å gi samtykke til noe politiet bare kan gjøre med hjemmel i en beslutning, hindrer du ikke ved å si nei. Du har ikke plikt til å slippe politiet inn uten ransakingsbeslutning, men politiet kan i noen tilfeller gå inn uten den. Det er behandlet i artikkelen om politiet i døra.
Om du kan filme det politiet gjør, er en egen sak og er forklart i en egen artikkel om å filme politiet under en pågripelse.
Når det går over i vold
Bruker du vold, trusler, skadeverk eller annen rettsstridig atferd for å påvirke eller hindre en tjenestehandling, er du på straffeloven § 155. Den rammer også den som gjengjelder en tjenestehandling. Straffen er bot eller fengsel inntil tre år. Et dytt for å komme forbi en betjent kan være nok til å gå over grensen, og den nøyaktige vurderingen avhenger av hvor kraftig dyttet var og hva det skulle oppnå. Det er en egen artikkel om dytt mot politiet.
Den som slår eller sparker, kan i tillegg straffes for selve volden etter reglene om kroppskrenkelse og kroppsskade, og straffen kan da bli høyere.
Pålegg og hindring er to ulike forhold
Det er lett å blande sammen hindring med ulydighet. Etter politiloven § 5 skal du straks følge politiets lovlige pålegg. Gjør du ikke det, kan du straffes etter politiloven § 30 med bot eller fengsel inntil tre måneder.
Forskjellen er at hindring handler om å stoppe en konkret tjenestehandling, mens ulydighet handler om å ikke gjøre det politiet har bedt deg om. Ofte overlapper de. Nekter du å flytte deg fra en dør politiet skal inn gjennom, er du ulydig og hindrer samtidig. § 30 gjelder bare hvis forholdet ikke rammes av en strengere bestemmelse, så i slike tilfeller blir det hindring som straffes.
fem minutter foran politibilen
Nora Vik og to venner står utenfor en leilighet i Fredrikstad klokken 21.15 da politiet kommer for å hente en mann som er pågrepet for vold. Mannen blir ført ut i håndjern. Nora stiller seg foran politibilen og sier at de ikke får kjøre. En betjent ber henne gå til side tre ganger. Hun blir stående i omtrent fem minutter, til de tar henne bort.
Her er alle ingrediensene til hindring etter § 156: politiet utfører en tjenestehandling, og Nora gjør det umulig å fullføre den. Hun kan få bot, og i verste fall en dom på fengsel. For et første tilfelle uten vold er bot det nærmeste å forvente, men jeg kjenner ikke noe fast beløp. Hadde hun i tillegg slått mot en betjent, hadde § 155 kommet inn.
Hadde Nora derimot stått på fortauet og ropt «dette er urettferdig», uten å stå i veien, er det vanskelig å se at det er hindring. Det kunne kvalifisere som utilbørlig atferd bare hvis uttrykkene var grove.
Hva du bør gjøre hvis du tror politiet tar feil
Du har ikke rett til å hindre politiet fysisk, selv om du mener de gjør noe galt. Loven gir ikke en allmenn rett til å motsette seg tjenestehandlinger du mener er ulovlige. Rett vei er å si fra rolig, notere navn eller tjenestenummer og hva som skjedde, og klage etterpå. Er du anholdt eller pågrepet, kan en forsvarer hjelpe deg med å få vurdert om politiet hadde hjemmel.
Det finnes unntak, for eksempel nødverge når du blir utsatt for et ulovlig angrep, men terskelen er høy og vurderingen streng.
Kort oppsummert
- Å hindre politiet straffes med bot eller fengsel inntil seks måneder (straffeloven § 156).
- Vold, trusler eller skadeverk mot en offentlig tjenesteperson straffes etter § 155, med fengsel inntil tre år.
- Det er hindring å stenge veien eller nekte adgang for politiet, men ikke å være uenig eller protestere.
- Å ikke følge lovlige pålegg kan i tillegg straffes etter politiloven § 30.
- Mener du politiet tar feil, så si fra rolig og klag etterpå.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.