Hva var faktum i saken? Saken gjaldt to aktive hovedaksjonærer, som hver i det vesentlige eide og drev sitt eget selskap. Eierne gjennomførte det som gjerne omtales som et krysseie, eller kryssbytte, av aksjer: I stedet for at hver av dem fortsatte å eie sitt eget selskap alene, byttet de en del av aksjene sine med hverandre, slik at de i stedet ble eiere med en mindre andel i hverandres selskaper. Effekten av dette byttet var at ingen av eierne lenger satt med en eierandel på to tredjedeler eller mer i sitt opprinnelige selskap.

Grunnen til at dette hadde betydning, var at eierandelen på nettopp to tredjedeler var en terskel i det daværende regelverket som utløste bestemte skattemessige konsekvenser knyttet til aktive eieres uttak av utbytte fra selskapet. Ved å komme under denne terskelen gjennom krysseiet, unngikk eierne den skattemessige virkningen som ellers ville inntrådt. Skattemyndighetene mente at hele hensikten med aksjebyttet var å komme seg unna denne regelen, og at transaksjonen derfor kunne rammes av den ulovfestede gjennomskjæringsregelen.

Høyesteretts begrunnelse Høyesterett kom til at det forelå gjennomskjæring. Retten la vekt på at krysseiet ikke hadde noen andre vesentlige virkninger for eierne enn nettopp den skattemessige – aksjebyttet endret ikke noe reelt ved hvordan de to selskapene ble drevet, og heller ikke eiernes faktiske innflytelse og økonomiske stilling i sitt eget selskap i praksis. Når den eneste substansielle virkningen av transaksjonen var å komme under en skattemessig terskel, forelå det etter rettens syn en typisk omgåelsessituasjon.

Det som gjør Hex-dommen særlig viktig, er hvordan Høyesterett formulerte selve testen for gjennomskjæring. Retten uttalte at den ulovfestede gjennomskjæringsregelen består av et grunnvilkår og en totalvurdering. Grunnvilkåret går ut på å vurdere hva som var skattyterens hovedformål med disposisjonen – var den hovedsakelig motivert av å spare skatt? Totalvurderingen innebærer deretter en bredere vurdering av transaksjonens virkninger, skattyterens formål og omstendighetene for øvrig, for å avgjøre om det vil være i strid med skattereglenes formål å legge disposisjonen til grunn for beskatningen dersom den skulle godtas.

Denne formuleringen fra Hex-dommen har blitt selve referansepunktet for hvordan gjennomskjæringsregelen er strukturert, og den ble senere sitert direkte i forarbeidene da regelen ble lovfestet.

Betydning for senere rettsutvikling Hex-dommen inngår i en serie avgjørelser fra 2000-tallet om ulovfestet gjennomskjæring ved selskapsendringer og eierskifter, og den bidro sterkt til å systematisere en vurdering som tidligere hadde vært mer skjønnsmessig og mindre forutsigbar. Da Stortinget lovfestet gjennomskjæringsregelen i skatteloven § 13-2 i 2020, ble nettopp denne to-delte strukturen – grunnvilkår og totalvurdering – videreført som kjernen i den nye lovbestemmelsen, riktignok med enkelte innstramminger sammenlignet med den ulovfestede praksisen.

Praktisk betydning i dag For eiere av selskaper er Hex-dommen fortsatt relevant som en påminnelse om at transaksjoner som utelukkende – eller nesten utelukkende – har som virkning å plassere eierskap eller eierandeler under en skattemessig terskel, kan bli vurdert som omgåelse dersom det ikke finnes andre reelle, ikke-skattemessige grunner til hvordan transaksjonen er utformet. Det er ikke i seg selv problematisk å organisere eierskap på ulike måter, men jo mer en transaksjons eneste påviselige effekt er en skattefordel, desto større er risikoen for at den kan bli satt til side ved en gjennomskjæringsvurdering. Dommen viser også hvor viktig det er å kunne dokumentere reelle, forretningsmessige grunner bak strukturelle endringer i eierskap – noe som har blitt enda mer sentralt etter at regelen ble lovfestet og formålsvurderingen ble gjort mer objektivert.

Kort oppsummert: - Hex-dommen (Rt. 2007 s. 209) gjaldt et krysseie av aksjer mellom to aktive hovedaksjonærer, som fikk dem til å komme under en skattemessig eierandelsterskel på to tredjedeler. - Høyesterett kom til at det forelå gjennomskjæring, fordi krysseiet ikke hadde andre vesentlige virkninger enn den skattemessige. - Dommen formulerte den grunnleggende to-delte testen for gjennomskjæring: et grunnvilkår (skattyters formål) og en totalvurdering (virkninger og forhold til skattereglenes formål). - Denne strukturen ble senere lagt til grunn da regelen ble lovfestet i skatteloven § 13-2 i 2020. - Dommen er fortsatt et sentralt referansepunkt for hvor grensen går mellom akseptabel organisering av eierskap og skatteomgåelse.