Kan helsestasjonen melde meg til barnevernet etter fødselen?

Hva helsestasjonen må melde

Reglene står i helsepersonelloven § 33. Første ledd sier at den som yter helsehjelp, skal være oppmerksom på forhold som kan føre til tiltak fra barnevernet. Annet ledd gjør det til en plikt å melde fra uten ugrunnet opphold og uten hinder av taushetsplikt i disse situasjonene:

• Det er grunn til å tro at barnet blir eller vil bli mishandlet, utsatt for alvorlige mangler ved den daglige omsorgen eller annen alvorlig omsorgssvikt.
• Barnet har en livstruende eller annen alvorlig sykdom eller skade og kommer ikke til undersøkelse eller behandling.
• Et barn med nedsatt funksjonsevne eller et spesielt hjelpetrengende barn får ikke dekket sitt særlige behov for behandling eller opplæring.
• Barnet har vist alvorlige atferdsvansker, for eksempel ved alvorlige eller gjentatte lovbrudd eller problematisk bruk av rusmidler.
• Det er grunn til å tro at barnet blir eller vil bli utnyttet til menneskehandel.

For en nyfødt eller et spedbarn er det i praksis de to første punktene som er aktuelle. Helsestasjonen er kommunal, så også barnevernsloven § 13-2 gjelder: Alle som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan, og helsepersonell, har meldeplikt etter nesten de samme vilkårene.

Hva som ikke utløser meldeplikt

Plikten er knyttet til grunn til å tro at barnet har det alvorlig dårlig. Det er ikke nok at foreldre er slitne, usikre eller har en tung periode. Hjelp kan komme fra helsestasjonen selv, fastlegen eller andre kommunale tjenester uten at barnevernet kobles inn. En helsesykepleier skal vurdere hver sak. Hun skal se på hva hun faktisk observerer hos barnet og hos deg.

Plikten gjelder selv om det er du som er pasient. En mor med alvorlig depresjon etter fødselen er mor, og helsepersonellets plikt overfor barnet gjelder ved siden av taushetsplikten overfor deg. Loven stiller ikke krav om at du først har samtykket. Den sier heller ikke at helsepersonell må si fra til deg før de melder. Mange vil likevel snakke med deg først og tilby hjelp, men det følger ikke av loven.

Hva som skjer etter at helsestasjonen har meldt

Barnevernet skal gjennomgå meldingen snarest og senest innen en uke (§ 2-1). De vurderer om den skal følges opp med en undersøkelse. Meldingen betyr ikke at barnet blir tatt. Barnevernet kan tilby hjelpetiltak som du sier ja til, eller konkludere med at meldingen ikke gir grunnlag for å gå videre.

Den som har meldt, skal ha tilbakemelding om at meldingen er mottatt, i regelen innen tre uker. Du kan be om innsyn i saken din, og du kan lese mer om rett til innsyn i barnevernsmappa.

Hva du kan gjøre hvis helsestasjonen har meldt eller kan komme til å melde

Helsepersonell må også gi opplysninger til barnevernet når barnevernet pålegger det etter barnevernsloven § 13-4, og i helseinstitusjoner er det utpekt en person som har ansvaret for å videreformidle meldinger. Spør helsesykepleieren åpent hva hun er bekymret for, og hva hun mener du kan få hjelp til. Fortell om hvordan du har det og hva som hjelper. Det er bedre at hun vet det, enn at hun må gjette. Hvis hun melder, kan du be om å få vite hva som ble sendt.

Når barnevernet tar kontakt, har du rett til å uttale deg og kan ha med en støtteperson. Du kan si fra om du er uenig i det som står i meldingen. Se også hva som skjer når barnevernet har tatt kontakt.

Kort oppsummert

• Helsepersonell på helsestasjonen skal melde til barnevernet når det er grunn til å tro at barnet blir eller vil bli mishandlet, utsatt for alvorlige mangler i omsorgen eller annen alvorlig omsorgssvikt (helsepersonelloven § 33).
• Plikten gjelder uten hinder av taushetsplikt og også når forelderen er pasient.
• Loven krever ikke at helsestasjonen først får samtykke fra deg.
• Vanlige bekymringer og behov for støtte gir ikke i seg selv plikt til å melde.
• Barnevernet gjennomgår meldingen innen en uke og avgjør om den skal undersøkes.