Helgetillegg, kveldstillegg og nattillegg: når har du krav på dem?
Du har bare krav på helgetillegg, kveldstillegg og nattillegg hvis det følger av en tariffavtale, en allmenngjøringsforskrift eller arbeidsavtalen din. Arbeidsmiljøloven setter grenser for når det er lov å jobbe kveld, natt og helg, men den sier ingenting om ekstra betaling for slike timer. Unntaket er arbeid på 1. og 17. mai, der en egen lov gir minst 50 prosent tillegg hvis ikke noe annet er avtalt. Overtidstillegget på 40 prosent er en annen regel og gjelder bare timer utover lovens grense.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva loven sier om kveld, natt og helg
Vår forklaring — les paragrafene ordrett via lenkeneArbeidsmiljøloven regulerer tiden, ikke lønnen. Nattarbeid er arbeid mellom klokka 21 og 06, og det er bare lov når arbeidets art gjør det nødvendig, etter arbeidsmiljøloven § 10-11. Søndagsarbeid regnes fra klokka 18 dagen før til klokka 22 kvelden før neste virkedag, og har samme vilkår. Kveldsarbeid før klokka 21 er ikke regulert særskilt.
For den som jobber mye natt og søndag, gir loven kortere arbeidsuke. Grensen kan gå ned fra 40 til 38 eller 36 timer. Det er en kompensasjon i tid, ikke i penger.
Det finnes altså ingen paragraf som sier at du skal ha et bestemt kronebeløp eller en prosent ekstra for å jobbe en lørdag eller en natt. Lønnen er i utgangspunktet noe partene avtaler.
Når du har krav på helgetillegg, kveldstillegg og nattillegg
Et krav på tillegg må komme fra en avtale eller en forskrift.
Tariffavtalen er den vanligste kilden. Er arbeidsplassen bundet av en tariffavtale, står tilleggene der. Det er vanlig med tillegg for kveld, natt, lørdag og søndag i helse, handel, hotell og industri. Satsene og tidsrommene varierer mellom avtalene. Er du ikke medlem av fagforeningen som er part i avtalen, er det ikke sikkert at du har et direkte krav etter den. Mange arbeidsgivere gir likevel alle ansatte de samme tilleggene, og arbeidsavtalen kan vise til tariffavtalen. Les mer om hva en tariffavtale gir deg.
En allmenngjøringsforskrift kan også gi tillegg. I noen bransjer har staten gjort deler av en tariffavtale gjeldende for alle arbeidstakere, også dem uten tariffavtale. Forskriftene handler mest om minstelønn, men noen har også tillegg. Forskriften for renholdsbedrifter krever lønnstillegg for arbeid mellom 21 og 06. Forskriften for jordbruk og gartneri gir røktere og avløsere i fast turnus 25 prosent tillegg for timer i helgen og på enkelte helligdager. Hva hver forskrift dekker, er forklart i artikkelen om allmenngjort tariffavtale.
Til slutt kan tillegget stå i arbeidsavtalen. Har du og arbeidsgiveren avtalt et tillegg, er det bindende. Etter arbeidsmiljøloven § 14-6 skal den skriftlige avtalen opplyse om lønnen og eventuelle tillegg, og de ulike delene skal stå hver for seg.
1. og 17. mai og overtid er egne regler
To situasjoner gir tillegg direkte etter lov.
Jobber du 1. eller 17. mai, sier loven om 1. og 17. mai at du skal ha samme tillegg som du har krav på for søndager etter avtale eller regulativ. Har du ingen slik avtale, skal du ha minst 50 prosent tillegg til vanlig lønn. Tariffavtaler kan ha andre ordninger.
Overtid gir minst 40 prosent tillegg etter arbeidsmiljøloven § 10-6. Men det gjelder bare timer utover lovens grense for den alminnelige arbeidstiden, som regel ni timer på et døgn eller 40 timer i uka. En vanlig nattevakt innenfor avtalt arbeidstid er ikke overtid, selv om den er på natta.
Zainab jobber helg i butikk
Zainab har en deltidsstilling på en bensinstasjon med 190 kroner i timen. Hun jobber de fleste lørdager og noen kvelder til klokka 21. Stasjonen har ikke tariffavtale, og arbeidsavtalen hennes nevner bare timelønnen.
En kollega i en annen kjede får tillegg for lørdag og kveld. Zainab spør sjefen om hun også har krav på det. Svaret er nei. Bensinstasjoner er ikke omfattet av en allmenngjøringsforskrift, stasjonen er ikke bundet av tariff, og avtalen hennes sier ingenting om tillegg.
Zainab kan likevel forhandle. Hun ber om 40 kroner ekstra per time på lørdager. Sjefen går med på 30 kroner. Da må tillegget skrives inn i arbeidsavtalen, så det er klart hva som gjelder. Fra da av har hun et krav på 30 kroner ekstra for hver lørdagstime.
- mai holder stasjonen åpent, og Zainab jobber seks timer. Siden hun ikke har noen avtale om søndagstillegg, har hun krav på minst 50 prosent tillegg disse timene, altså minst 95 kroner ekstra per time.
Slik finner du ut hva som gjelder for deg
Begynn med arbeidsavtalen. Den skal nevne tariffavtaler som regulerer arbeidsforholdet, og de tilleggene du har krav på. Spør arbeidsgiveren om arbeidsplassen er bundet av tariffavtale hvis det er uklart. Er den det, kan du be om å få se avtalen eller spørre en tillitsvalgt.
Jobber du i en bransje med allmenngjøringsforskrift, gjelder forskriften selv om arbeidsplassen ikke har tariffavtale. Det gjelder i dag blant annet renhold, bygg, jordbruk og gartneri, overnatting og servering, og deler av transport og verft. Arbeidstilsynet fører tilsyn med at forskriftene følges.
Får du ikke tillegg du har krav på etter avtale eller forskrift, er det et lønnskrav som kan kreves etterbetalt. Ta vare på vaktplaner og lønnsslipper. Lønnsslippen skal vise hvordan lønnen er regnet ut, og der ser du om tilleggene for kvelder, netter og helger faktisk er med.
Kort oppsummert
- Helgetillegg, kveldstillegg og nattillegg er ikke lovfestet, og krav på dem følger av tariffavtale, allmenngjøringsforskrift eller arbeidsavtale.
- Arbeidsmiljøloven regulerer når du kan jobbe natt og søndag, ikke hva du skal ha betalt.
- Arbeid 1. og 17. mai gir minst 50 prosent tillegg hvis ikke annet er avtalt.
- Overtidstillegget på 40 prosent gjelder bare timer over lovens grense, ikke vanlige kvelds- og nattevakter.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.