Hatefulle ytringer: når hets mot en gruppe blir straffbart

Når hatefulle ytringer er straffbare etter § 185

Hatefulle ytringer er regulert i straffeloven § 185. Bestemmelsen straffer den som forsettlig eller grovt uaktsomt (altså med vilje, eller på en måte som er svært uforsvarlig) offentlig setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring. Straffen er bot eller fengsel inntil 3 år. Som ytring regnes også bruk av symboler, for eksempel et flagg, et tegn eller en parole som uttrykker hat mot en gruppe.

Loven forklarer selv hva den mener med en diskriminerende eller hatefull ytring: å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av bestemte kjennetegn. Det er ikke nok at ytringen er stygg eller sårende. Den må nå opp til noe av dette, og den må være rettet mot en person eller gruppe på grunn av et av kjennetegnene loven oppregner.

Hvilke kjennetegn som er vernet

Straffebudet nevner fem grunnlag. Det er hudfarge eller nasjonal eller etnisk opprinnelse, religion eller livssyn, seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk, og nedsatte funksjonsevne. Listen er uttømmende. Kjønn i seg selv, alder og politisk overbevisning står ikke i bestemmelsen. En ytring som hetser kvinner som gruppe, rammes dermed ikke av § 185.

Står gruppen din ikke på listen, kan en ytring mot den likevel være straffbar på andre grunnlag, for eksempel som trussel.

Offentlig, i andres nærvær og andre vilkår

Loven har to nivåer. Den strengeste regelen gjelder når ytringen er satt frem offentlig. Etter straffeloven § 10 er en ytring offentlig når den er fremsatt i nærvær av et større antall personer, eller på en måte som gjør den egnet til å nå et større antall personer. Et åpent innlegg på sosiale medier, en kommentar under en avisartikkel og en tale på et torg er eksempler.

Det andre nivået er mildere: den som i andres nærvær forsettlig eller grovt uaktsomt fremsetter en slik ytring overfor en som rammes av den, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år. Dette treffer for eksempel den som roper rasistiske ord til en person på bussen med andre til stede, selv om det ikke er «et større antall». En privat melding sendt bare til den som rammes, og uten at andre er til stede, faller utenfor, men kan i noen tilfeller rammes av andre straffebud.

Skillet har praktisk betydning for hva du kan anmelde. Det som sies muntlig på gata, er offentlig bare hvis et større antall hører det. Ellers kan det likevel rammes av nivået for ytringer i andres nærvær.

Hva som ikke er hatefull ytring

Ytringsfriheten er sterkt vernet i Grunnloven § 100, som slår fast at grenser for ytringsfriheten bare kan settes når særlig tungtveiende hensyn gjør det forsvarlig. Straffebudet må tolkes i lys av det. Mange meninger er krenkende, ubehagelige eller dumme uten å være straffbare. Skarp kritikk av en religion som lære eller av politiske ideer er noe annet enn å forhåne de som tror eller mener noe.

En ytring må heller ikke være tatt ut av sin sammenheng. Satire, en debatt, et sitat eller en nyhetsreportasje som viser hva andre har sagt, kan være noe annet enn en ytring som fremmer hat. Det kommer an på hvordan ytringen er formulert og hvilken rolle den spiller.

Høyesterett har behandlet flere saker om rasehets og hatefulle ytringer. To av dem, Kjuus-kjennelsen og Vigrid-kjennelsen, er forklart i egne artikler på rettsregel.no.

Forsett eller grov uaktsomhet

Straff forutsetter at den som ytret seg, har gjort det forsettlig eller grovt uaktsomt. Forsett betyr at vedkommende visste hva han sa og mente det. Grov uaktsomhet betyr at han burde forstått at ytringen var diskriminerende eller hatefull, og at det var sterkt klanderverdig å si den likevel. Vanlig uforsiktighet er ikke nok.

Det betyr at noen som deler en hatefull ytring videre uten å tenke seg om, også kan bli ansvarlig hvis delingen er grovt uaktsom. Den som deler for å kritisere eller dokumentere ytringen, står i en annen stilling enn den som deler for å støtte den. Hvordan innlegget er innrammet, teller.

Nett og sosiale medier

Mange anmeldte saker gjelder kommentarfelt, Facebook-grupper og videoer. En ytring på nett er offentlig hvis den er egnet til å nå et større antall personer, og det gjelder de fleste åpne innlegg. I lukkede grupper med mange medlemmer kan vurderingen gå begge veier, og antallet medlemmer og hvordan gruppen er satt sammen, har betydning.

Anonyme kontoer hindrer ikke at du kan anmelde. Politiet kan i en etterforskning i noen tilfeller finne ut hvem som står bak. Se også artikkelen om å bli anmeldt for en Facebook-kommentar.

Beslektede straffebud

Paragraf 185 står ikke alene. Straffeloven § 186 straffer den som i ervervsmessig eller liknende virksomhet nekter en person varer eller tjenester på grunn av hudfarge, nasjonal eller etnisk opprinnelse, religion eller livssyn, seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk, eller nedsatte funksjonsevne, såfremt nektelsen ikke skyldes manglende fysisk tilrettelegging. Det er altså også straffbart å nekte noen adgang til en restaurant på slike grunner.

Straffeloven § 264 om grove trusler nevner de samme grunnlagene når den vurderer om en trussel er grov. Den som truer en person fordi han eller hun tilhører en bestemt gruppe, kan dermed få en strengere vurdering enn ellers.

Slik reagerer du når du utsettes for hatefulle ytringer

Ta vare på bevis før noe slettes. Ta skjermbilder av innlegg, med dato og avsenderens profilnavn, og lagre lenken. Hvis ytringen falt muntlig, skriv ned hva som ble sagt, hvor, når, og hvem som var til stede. Vitner er viktige, siden § 185 ofte avhenger av om andre var til stede.

Du kan anmelde forholdet til politiet. Det er politiet og påtalemyndigheten som vurderer om det er grunnlag for å straffeforfølge. Anmeldelsen kan også gjelde andre straffebud hvis ytringen i tillegg inneholdt trusler. Etter straffeloven § 263 kan trusler om straffbar atferd som fremkaller alvorlig frykt gi bot eller fengsel inntil 1 år. Grove trusler, som kan straffes med fengsel inntil 3 år, er regulert i § 264, og motiv knyttet til for eksempel hudfarge, religion eller seksuell orientering skal da særlig vektlegges.

Plattformene har egne regler og rapporteringsverktøy. Å rapportere innhold dit er et supplement og erstatter ikke en anmeldelse.

Kort oppsummert

• Hatefulle ytringer er straffbare etter straffeloven § 185, med bot eller fengsel inntil 3 år for offentlige ytringer.
• Ytringen må true, forhåne eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt mot noen på grunn av hudfarge, nasjonal eller etnisk opprinnelse, religion eller livssyn, seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk, eller nedsatte funksjonsevne.
• Fremsatt i andres nærvær overfor den som rammes, er straffen bot eller fengsel inntil 1 år.
• Krenkende meninger er ikke straffbare bare fordi de er sårende. Ytringsfriheten setter en høy terskel.
• Ta skjermbilder og skriv ned vitner før du anmelder.