Hva saken faktisk handlet om
I en eldre boligblokk oppsto det brann mens beboeren forsøkte å tine et frosset vannrør ved hjelp av en hårføner. Røret lå i en lukket sjakt som bare kunne nås gjennom et lite hull i kjøkkenveggen. Det betydde at beboeren ikke kunne se hva som faktisk skjedde inne i sjakten mens hårføneren stod og blåste varmluft mot røret. Etter en stund tok det fyr, og brannen førte til betydelig skade på boligen.
Forsikringsselskapet dekket skaden overfor de rammede, men reiste deretter et regresskrav mot beboeren som hadde forårsaket brannen. Etter forsikringsavtaleloven kan et forsikringsselskap som har betalt ut en erstatning, kreve pengene tilbake fra den som grovt uaktsomt forårsaket skaden. Spørsmålet Høyesterett måtte avgjøre var derfor om det å tine et rør med hårføner på denne måten var grovt uaktsomt, eller om det bare var en beklagelig, men forståelig, feilvurdering.
Regressretten for forsikringsselskaper er en viktig, men ofte lite kjent side ved norsk forsikringsrett. Vanligvis dekker en hjem- eller innboforsikring skader du selv utilsiktet forårsaker, uten at forsikringsselskapet kan kreve noe tilbake fra deg etterpå. Men dersom skaden skyldes grov uaktsomhet fra din side, åpner loven for at selskapet likevel kan søke regress, altså kreve hele eller deler av utbetalingen tilbake fra deg personlig. Dette gjør grensen mellom vanlig og grov uaktsomhet til et spørsmål med direkte og til dels dramatisk økonomisk betydning for den enkelte boligeier, langt utover den rent teoretiske interessen spørsmålet ellers kunne hatt.
Hva Høyesterett kom fram til
Høyesterett kom, under dissens, til at handlingen var grovt uaktsom, jf. HR-2017-1977-A. Flertallet tok utgangspunkt i den velkjente definisjonen av grov uaktsomhet: at handlingen må innebære «et markert avvik fra vanlig forsvarlig handlemåte», og at det må foreligge en kvalifisert og klar mangel på aktsomhet vurdert ut fra hvor stor skaderisikoen var og hvilke handlingsalternativer som forelå.
I den konkrete vurderingen la flertallet vekt på flere forhold. For det første var skadepotensialet stort: å bruke en varmekilde mot en lukket, uoversiktlig sjakt uten mulighet til å se hva som skjedde der inne, innebar en betydelig brannfare. For det andre hadde beboeren gode alternativer: han kunne enten ha holdt hårføneren utenfor hullet i stedet for å rette varmen direkte inn i sjakten, eller han kunne ha tilkalt rørlegger. For det tredje var situasjonen ikke akutt eller nødstilfelle-preget på en måte som gjorde at raske, risikable løsninger var nødvendige. Til sammen mente flertallet at dette utgjorde et markert avvik fra hva en aktsom person ville gjort i samme situasjon.
Mindretallet var uenig og pekte på at å tine rør med hårføner er en vanlig og til dels anbefalt fremgangsmåte som svært få forbinder med alvorlig brannfare, og at avviket fra forsvarlig opptreden derfor ikke var markert nok til å kvalifisere som grov uaktsomhet. Flertallets syn vant likevel fram, og forsikringsselskapets regresskrav mot beboeren ble tatt til følge.
Dissensen i saken illustrerer godt hvor skjønnsmessig grensen mellom vanlig og grov uaktsomhet faktisk kan være. Vanlig uaktsomhet, som er nok for at forsikringsselskapet skal dekke skaden overfor tredjepart, men som normalt ikke gir grunnlag for regress mot den forsikrede selv, rammer handlinger som avviker noe fra forsvarlig opptreden. Grov uaktsomhet krever derimot at avviket er markert og kvalifisert, altså at handlingen skiller seg tydelig og påfallende fra hva en normalt fornuftig person ville gjort i samme situasjon. At fire erfarne høyesterettsdommere landet på ulikt resultat i akkurat denne saken, viser at denne grensen sjelden er opplagt, og at utfallet ofte avhenger av en helhetlig og til dels skjønnsmessig avveining av alle sakens konkrete omstendigheter.
Hva dette betyr i praksis i dag
For deg som eier bolig eller har innboforsikring, er den praktiske lærdommen at forsikringsselskapet kan kreve pengene tilbake fra deg dersom du forårsaker skade ved en handling som retten vurderer som grovt uaktsom, selv om handlingen i utgangspunktet virket ufarlig og alminnelig. Dette gjelder ikke bare hårføner og frosne rør, men enhver situasjon der du bevisst velger en løsning med betydelig skaderisiko når det finnes tryggere alternativer og situasjonen ikke er akutt. Vurderer du en snarvei som innebærer åpen ild, varmekilder mot skjulte eller uoversiktlige områder, eller andre tiltak med stort skadepotensial i hjemmet, er denne dommen en påminnelse om at «det pleier å gå bra» ikke er noe rettslig forsvar dersom det en dag ikke gjør det.
Selv om denne konkrete saken handlet om et regresskrav fra et forsikringsselskap mot boligeieren selv, har vurderingstemaet direkte overføringsverdi til personskadesaker. Den samme testen, om det foreligger et markert avvik fra forsvarlig handlemåte gitt skadepotensialet, sannsynligheten og de alternative handlingsmåtene som fantes, brukes også når domstolene skal avgjøre om noen har opptrådt så klanderverdig at det kan kreves oppreisningserstatning for en personskade, eller om en skadelidt har medvirket grovt uaktsomt til sin egen skade. Har du blitt skadet fordi noen andre valgte en tilsynelatende hverdagslig, men i realiteten risikabel løsning på et praktisk problem, kan resonnementet fra Hårfønerdommen være relevant også når du skal vurdere om vedkommendes opptreden var grovt uaktsom nok til å styrke ditt eget erstatningskrav.
Kort oppsummert - Hårfønerdommen (HR-2017-1977-A) gjaldt brann som oppstod da en beboer tinte et frossent rør i en lukket sjakt med hårføner. - Høyesteretts flertall fant at dette var grov uaktsomhet, blant annet fordi skadepotensialet var stort og tryggere alternativer fantes. - Mindretallet mente praksisen var for vanlig og ufarlig til å kvalifisere som et markert avvik, men tapte avstemningen. - Forsikringsselskapets regresskrav mot beboeren ble tatt til følge. - Dommen viser at også hverdagslige handlinger kan rammes av det strenge grov uaktsomhet-begrepet når skaderisikoen er stor og tryggere alternativer finnes.