Må jeg ha godkjenning for å ta inn samboer i kommunal bolig?

Hovedregelen: samboer kan flytte inn uten godkjenning

Etter husleieloven § 7-1 har leieren rett til å ta opp i husstanden sin ektefelle eller samboer. Det samme gjelder egne eller ektefellens eller samboerens slektninger i rett opp- eller nedstigende linje, altså foreldre, barn og barnebarn, og fosterbarn. Her trenger du ikke be om lov. Er du vanlig leier hos en privat utleier, kan du melde fra til utleieren, men han kan ikke stoppe det. Barn og barnebarn er også omfattet, både dine egne og samboerens. Regelen står i husleieloven § 7-1.

Andre personer er annerledes. Skal du ta inn en venn, et søsken eller en annen som ikke omfattes av oppregningen, krever det godkjenning fra utleieren. Godkjenning kan bare nektes dersom personens forhold gir saklig grunn til det, eller husrommet klart blir overbefolket.

Samboer i kommunal bolig: når kreves godkjenning

I boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet gjelder et unntak (husleieloven § 11-1 tredje ledd). Kommunen kan avtale at opptak av ektefelle, samboer og de nære slektningene i § 7-1 bare kan skje med utleierens godkjenning. Kravet gjelder altså bare hvis det står i avtalen. Er det ikke avtalt, gjelder hovedregelen, og du kan ta inn samboeren.

Det er et vilkår at du skriftlig har fått opplyst at avtalen gjelder en bolig for vanskeligstilte, og hvilke unntak som er avtalt. Har du ikke fått slik informasjon, gjelder ikke unntaket, og kommunen kan ikke kreve godkjenning for samboeren din.

Hva kommunen kan og ikke kan nekte på

Selv når godkjenning er avtalt, kan kommunen ikke nekte hvilken som helst grunn. Loven sier at godkjenning bare kan nektes dersom forhold knyttet til boligens utforming eller formål tilsier det. Lovteksten gir ingen eksempler. Ordlyden peker mot ting som at boligen er bygd for én person, eller at den er et tilbud med et bestemt formål som ikke passer for to voksne. Egenskaper ved samboeren selv, som økonomi, tidligere forhold eller bakgrunn, er ikke nevnt som grunn for å nekte i denne bestemmelsen.

Kommunen kan heller ikke legge vekt på kjønn, graviditet, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk eller alder. Det følger av husleieloven § 1-8 (se også diskriminering ved utleie), som uttrykkelig nevner at slike forhold ikke kan være saklig grunn til å nekte opptak i husstand.

Eksempel: Zainab og samboeren hennes

Zainab har bodd i en kommunal toromsleilighet i to år. Kontrakten sier at boligen er forbeholdt vanskeligstilte, og at samboer og nære familiemedlemmer bare kan tas inn med kommunens godkjenning. Det står også i et eget skriv hun skrev under på da hun flyttet inn.

Hun melder at samboeren skal flytte inn i mars. Kommunen svarer nei og begrunner det med at samboeren har gjeld. Det er ikke en grunn som knytter seg til boligens utforming eller formål, og kommunen kan ikke nekte på det grunnlaget. Hadde svaret i stedet vært at leiligheten er bygd som en enmannsbolig i et botilbud med fast formål, ville kommunen stått sterkere.

Hadde kontrakten ikke nevnt godkjenning i det hele tatt, eller hadde Zainab aldri fått skriftlig informasjon om unntaket, kunne samboeren flyttet inn uten at kommunen hadde noe å si.

Når personen ikke er samboer eller nær slektning

Ønsker du å ta inn en person som ikke står på listen i § 7-1 første punktum, for eksempel et søsken eller en venn, gjelder en litt annen regel. Godkjenning kreves allerede etter § 7-1 annet punktum. I kommunal bolig for vanskeligstilte kan godkjenning da nektes dersom husrommet klart blir overbefolket, dersom det er nødvendig på grunn av forhold ved personen, eller dersom forhold knyttet til boligens utforming eller formål tilsier det. Her har kommunen altså videre adgang til å nekte enn for samboer og nær familie.

Samme regler gjelder for fremleie av en del av boligen (§ 7-3), hvis de er avtalt for din bolig.

Hva du bør gjøre før samboeren flytter inn

Les kontrakten og eventuelle vedlegg. Se etter ord som «vanskeligstilte», «godkjenning» og «husstandsmedlem». Finner du dem ikke, og har du ikke fått noe skriv om saken, kan du ta utgangspunkt i hovedregelen. Står det at godkjenning kreves, send en skriftlig forespørsel til kommunen med navn på samboeren og ønsket innflyttingsdato, og be om svar skriftlig. Da har du noe å vise til hvis dere blir uenige.

Får du et avslag, be om begrunnelsen. Er den ikke knyttet til boligens utforming eller formål, kan avslaget være i strid med loven. Uenighet mellom leier og utleier kan bringes inn for Husleietvistutvalget.

Kort oppsummert

• Hovedregelen er at du kan ta inn samboer i husstanden uten godkjenning.
• I kommunal bolig for vanskeligstilte kan kommunen avtale at samboer krever godkjenning, men bare dersom du skriftlig er informert.
• Godkjenning for samboer kan da bare nektes ut fra boligens utforming eller formål.
• For andre personer, som venner og søsken, har kommunen videre adgang til å nekte.
• Er unntaket ikke avtalt eller ikke opplyst skriftlig, kan samboer og kommunal bolig kombineres uten godkjenning.