Grunnloven i retten: domstolenes plikt til å prøve lover
Domstolene har både rett og plikt til å prøve om det strider mot Grunnloven å anvende en lovbestemmelse, og om en annen beslutning fra det offentlige strider mot Grunnloven eller landets lover. Det følger av Grunnloven § 89. For å få denne prøvingen må du ha en sak for domstolene, og i stevningen må du si hvilken grunnlovsbestemmelse du mener er brutt og hvorfor. Du kan altså påberope Grunnloven i en sak mot staten, men loven lover ikke at du får medhold.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva Grunnloven § 89 sier
Bestemmelsen er kort. I saker som reises for domstolene, har domstolene «rett og plikt» til å prøve to ting. Det første er om det strider mot Grunnloven å anvende en lovbestemmelse. Det andre er om det strider mot Grunnloven eller landets lover å anvende andre beslutninger truffet under utøving av offentlig myndighet (se Grunnloven).
Med «andre beslutninger» menes blant annet vedtak fra kommuner, direktorater og departementer. Disse kan altså prøves både mot Grunnloven og mot vanlige lover. En lovbestemmelse fra Stortinget prøves mot Grunnloven.
Ordet «plikt» har en praktisk betydning. Dommeren kan ikke avvise et grunnlovsargument fordi det er ubeleilig. Hvis du reiser spørsmålet, må retten ta stilling til det.
Du trenger en sak for å få en prøving
Paragrafen sier «i saker som reises for domstolene». Domstolene gir ikke generelle uttalelser om en lov er grunnlovsstridig. Det må være en konkret tvist, for eksempel et vedtak som rammer deg, et krav du har mot det offentlige, eller en straffesak der du er tiltalt.
Etter tvisteloven § 1-3 kan det reises sak om rettskrav, og den som reiser saken må påvise et reelt behov for å få kravet avgjort. Det må altså være noe på spill for deg personlig. Grunnloven er da argumentet ditt i en sak som uansett må ha et krav, som at et vedtak settes til side eller at du får erstatning.
Er du den som er saksøkt eller tiltalt, kan du bruke Grunnloven som forsvar på samme måte. Retten vurderer da om det vil stride mot Grunnloven å anvende lovbestemmelsen mot deg.
Slik påberoper du Grunnloven i en sak
En stevning (det dokumentet som setter saken i gang) skal etter tvisteloven § 9-2 inneholde den faktiske og rettslige begrunnelsen for kravet. Grunnlovsargumentet hører hjemme i den rettslige begrunnelsen. Du bør gjøre disse tingene:
- Si hvilken bestemmelse du mener er brutt. Grunnloven har mange bestemmelser, og noen kommer oftere i retten enn andre. Eksempler er § 98 om likhet, § 100 om ytringsfrihet og § 102 om privatliv.
- Forklar hvordan lovbestemmelsen eller vedtaket rammer deg konkret.
- Si hva du ber retten gjøre, for eksempel kjenne et vedtak ugyldig.
Grunnloven § 92 pålegger statens myndigheter å respektere og sikre menneskerettighetene slik de er nedfelt i Grunnloven og i traktater om menneskerettigheter som Norge er bundet av. Du kan derfor ofte kombinere Grunnloven med Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK). Menneskerettsloven § 3 sier at konvensjonene i § 2 går foran annen lovgivning ved motstrid.
Hva § 89 ikke gir deg
Paragrafen sier at retten skal prøve spørsmålet. Den sier ingenting om hvordan det går. Mange grunnlovsbestemmelser er skrevet med vide ord, som «usaklig» eller «uforholdsmessig» i § 98. Retten må tolke dem og veie dem mot hensynene bak loven eller vedtaket.
Du får heller ikke prøvd noe som ikke er en lov eller en beslutning fra det offentlige. Et privat selskaps avgjørelser prøves ikke etter § 89. Da er det vanlige regler om for eksempel avtaler og diskriminering som gjelder.
Som eksempler på hvordan Høyesterett bruker grunnlovsbestemmelser i konkrete saker, kan du lese artikkelen om klimasøksmålet og Grunnloven § 112 og artikkelen om Kløfta-dommen og ekspropriasjon.
Dagny og tilskuddet som uteble
Dagny driver en ny idrettsforening i en bydel. Kommunen har delt ut driftstilskudd på 40 000 kroner til alle de andre foreningene i bydelen, men Dagnys forening får avslag. Begrunnelsen er at foreningen ble stiftet for kort tid siden. Hun mener at det er usaklig forskjellsbehandling, og at vedtaket dermed strider mot Grunnloven § 98.
Når klagebehandlingen i kommunen ikke fører fram, reiser hun sak mot kommunen. I stevningen krever hun at vedtaket kjennes ugyldig og at hun får de 40 000 kronene. Under rettslig begrunnelse viser hun til § 98 og forklarer hvorfor skillet mellom gamle og nye foreninger ikke har noen saklig grunn.
Retten må ta stilling til argumentet. Kommunen vil kanskje svare at kravet om et visst antall driftsår er et saklig kriterium, og at det er brukt likt overfor alle. Retten vurderer da om kriteriet er saklig og forholdsmessig. Retten kan etter § 89 også prøve vedtaket mot vanlige lover, for eksempel kommunens egne regler for tilskudd, og Dagny kan bygge på dem i tillegg. Hun kan også be om at kommunen dekker sakskostnadene hennes hvis hun vinner, jf. tvisteloven § 20-2.
Kort oppsummert
- Grunnloven § 89 gir domstolene rett og plikt til å prøve om en lovbestemmelse strider mot Grunnloven, og om andre beslutninger fra det offentlige strider mot Grunnloven eller landets lover.
- Du kan påberope Grunnloven i en sak mot staten eller kommunen, men det må være en konkret sak med et rettskrav.
- Grunnlovsargumentet hører hjemme i den rettslige begrunnelsen i stevningen.
- Paragrafen sikrer at retten prøver spørsmålet. Hvordan det går, avhenger av hva bestemmelsen sier og av fakta i saken.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.