Grunneier eller velforening: hvem har ansvaret for hytteveien?

Hovedregelen i veglova § 54

Veglova har en egen regel for private veier som flere eiendommer bruker sammen. Plikten til å holde veien i forsvarlig og brukbar stand ligger på hver eier, bruker og den som har bruksrett til veien. Den skal fordeles etter samme forholdstall som bruken av veien (veglova § 54).

Det betyr at en hytte som bruker veien hele året, normalt skal bære en større del enn en hytte som bare brukes noen uker om sommeren. Plikten kan oppfylles på tre måter: med materialer, med arbeid eller med penger. Samme regel gjelder for utbedring av veien, ikke bare for løpende vedlikehold.

Hvem som eier selve veigrunnen, bestemmer ikke hvem plikten rammer. Ansvaret følger bruken. Grunneieren som bruker veien til egen skogsdrift eller til sin egen hytte, deler regningen med de andre etter sin bruk. Eier han veigrunnen uten å bruke veien selv, er han ikke ansvarlig etter denne regelen bare fordi grunnen er hans.

Begrepet bruk i § 54 er ikke begrenset til de som kjører mest. Hytteeiere, grunneiere som driver skog eller landbruk, utleiere og andre som har rett til å kjøre på veien, regnes med. En hytte som er stengt store deler av året, bruker veien mindre enn en bolig som brukes hver dag, men det er sjelden slik at forskjellen følger et fast regnestykke. Veilaget kan fastsette en fordelingsnøkkel som er enkel å praktisere, for eksempel en fast andel per hytte og et tillegg for tung trafikk. Så lenge nøkkelen står i rimelig forhold til bruken, er den et godt utgangspunkt.

Avtaler som endrer fordelingen

Veglova gir regler som gjelder så langt ingenting annet er avtalt. Paragrafen sier selv at den ikke endrer rettigheter som allerede er vunnet, eller bestemmelser som er gitt for vedlikeholdet av veien. En tinglyst avtale, en bestemmelse i festekontrakten eller en gammel veiavtale kan derfor legge ansvaret et annet sted.

Typiske eksempler:

• grunneieren som solgte hyttetomtene, påtok seg i kjøpekontrakten å vedlikeholde veien mot et årlig bidrag
• festekontrakten sier at festerne betaler en fast sum per år til veivedlikehold
• velforeningen har tatt over drift og vedlikehold, og medlemmene betaler kontingent til det

Ligger ansvaret hos grunneieren etter en slik avtale, kan ikke hytteeierne la være å betale sin del bare fordi de mener veien er dårlig. Er derimot avtalen uklar, eller sier den ingenting om utbedring, kommer veglova inn som utfylling.

Veglaget og velforeningen

De som har plikter etter § 54, utgjør til sammen et veglag. Det følger av veglova § 55. Veglaget skal møtes en gang i året eller når det trengs, tar avgjørelser med flertall i alle spørsmål som gjelder vegfellesskapet og står for den daglige driften (se hele loven på lov/veglova).

I mange hyttefelt er det velforeningen som i praksis driver veien. Det fungerer godt så lenge de som har plikt til å vedlikeholde veien, er de samme som er medlemmer. Hytteeiere som står utenfor foreningen, er likevel bundet av § 54 hvis de bruker veien.

Når dere ikke blir enige

Blir de interesserte ikke enige om hvordan vedlikeholds- eller utbedringsplikten skal fordeles, kan hver av dem kreve at jordskifteretten avgjør saken. Er fordelingen først avgjort av veglaget, må kravet om avgjørelse fra jordskifteretten settes fram innen tre måneder etter at mottakeren fikk melding om avgjørelsen og om fristen. Har det gått fem år siden en bindende avgjørelse, kan både de interesserte og veglaget kreve ny avgjørelse.

Jordskifteretten kan også i andre saker om privat vei fastlegge hvem som har veirett og hvordan den skal brukes (veglova § 53).

Kort oppsummert

• Ansvaret for hytteveien ligger på eiere, brukere og bruksrettshavere av en privat vei som er felles adkomst, fordelt etter bruk.
• Det er bruken som avgjør, ikke hvem som eier veigrunnen.
• Avtaler, tinglyste rettigheter og bestemmelser i festekontrakter kan legge ansvaret et annet sted enn veglova gjør.
• Dem som har plikt til å vedlikeholde veien, utgjør et veglag som tar avgjørelser med flertall.
• Jordskifteretten kan avgjøre uenighet om fordelingen, og kravet må settes fram innen tre måneder når veglaget har avgjort saken.